Biodrivstoff fra skogen kan uansett bli lønnsomt

DEBATT: Avansert biodrivstoff bør bli ett av flere nye økonomiske ben å stå på for norsk industri, og én av mange klimanyttige løsninger på vegen mot fornybarsamfunnet.

«Målet er å finne ut hvordan man kan produsere klimamessig og økonomisk bærekraftig biodrivstoff», skriver Line Venn. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Line Venn
    Line Venn
    Redaktør av Norsk Skogbruk
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Et samarbeid mellom de store avisene med Aftenposten i spissen ga i vinter Statistisk Sentralbyrå (SBB) og bioenergiskeptiker Bjart Holtsmark i oppdrag å se på konsekvensene av innblandingsvedtaket om 20 prosent biodrivstoff, som politikerne sluset inn i statsbudsjettet i tolvte time rett før jul. Konklusjonen er, ikke overraskende fra den kanten, at tiltaket både er dyrt og faktisk gir økte klimautslipp.

Les også

Feil om biodrivstoff i regionavisene

Usikre tall

Men oppslaget er misvisende da det primært handler om matoljebasert biodrivstoff, og hele regnestykket hviler på svært omdiskuterte forutsetninger, blant annet EUs såkalte ILUC-direktiv. Det handler om indirekte utslipp fordi man kalkulerer inn mulig bruksendring av areal og omtales som en svært teoretisk modell. Disse tallene velter hele regnestykket som viser et netto utslipp på 90.000 til 700.000 tonn CO₂. Som alltid før kommer altså Bjart Holtsmark fram til resultater som er negative for bioenergibruken, men slingringsmonnet forteller mye om usikre tall.

Ulempen med avansert biodrivstoff er at teknologien er umoden.

Videre er dessuten ikke avansert biodrivstoff innkalkulert. Og det er denne som regnes som «fremtidens» biodrivstoff. Først nederst i en faktarute sist i artikkelen nevnes det at bruken av denne innenfor innblandingsvedtaket faktisk sparer klimaet for 280.000 tonn CO₂. Dette får ikke fete overskrifter. Det er også viktig å påpeke at EUs bærekraftsdirektiv skal sikre 50 prosent klimanytte på «innblandingsdrivstoffet».

Les også

Bare én miljøorganisasjon er ikke skeptisk til biodrivstoff

Les også

I skogenes land Finland kommer ikke biodieselen fra kvister og greiner, det har de lagt på hylla

Forskes på saken

Ulempen med avansert biodrivstoff er imidlertid at teknologien er umoden. Et samarbeid mellom StoraEnso og Neste i Finland for å utnytte restprodukter fra skogen har foreløpig strandet på de økonomiske kalkylene. Og ingen andre i verden gjør dette foreløpig heller. Men det forskes på saken. I mellomtiden lages det avansert biodrivstoff på tallolje (et avfallsprodukt fra celluloseproduksjon), både i Sverige og Finland. Med tre som råstoff lages også bioetanol, blant annet på Borregaard i Sarpsborg, som er utprøvd over lang tid (nesten hele Brasil kjørte på etanol fra sukkerrør allerede for nesten 30 år siden. )

FNs klimapanel mener verden vil være avhengig av forbrenningsmotoren en god stund til. For selv om personbilene er på full fart inn i ikke-drivstoffkrevende løsninger, vil det være behov for drivstoff til fly, skipsfart og tungtransport, og dette bør erstattes av biodrivstoff, hevder panelet. Det betyr at det er en jobb å gjøre. Og selv om ingen gjør dette ennå, trenger det ikke være umulig. Man får det til i liten skala og mange flinke forskere arbeider med saken.

Norge bør være med på «verdensdugnaden» og finne bærekraftige løsninger.

Én av løsningene

Også i Norge forskes det. Bio4Fules er et forskningssamarbeid mellom Sintef og Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) med kick-start i februar. Et forskningsmiljø som er gode på å sette laboratorieforsøk ut i praksis, og som også har med seg interesserte industripartnere. Målet er nettopp å finne ut hvordan man kan produsere klimamessig og økonomisk bærekraftig biodrivstoff basert på celluloseholdige rester fra skognæringen og landbruket.

Les også

Norge vil produsere biodrivstoff fra skogsavfall. Ingen i verden gjør det i dag

Les også

Miljødirektoratet: Biodrivstoff gir utslippsreduksjoner

For logisk sett bør avansert biodrivstoff fra skogen absolutt ha en fremtid. Det er et produkt laget av skogsavfall og biprodukter som uansett vil råtne og slippe ut CO₂ , som kan gjøre restproduktene fra næringen lønnsomme, både klimamessig og økonomisk. Norge bør derfor være med på «verdensdugnaden» og finne disse bærekraftige løsningene.

Én av løsningene

Avansert biodrivstoff er imidlertid ikke det ene produktet som skal redde verken skognæringen eller klimaet. Både næringen og forskningen arbeider med å bruke alle delene av tømmerstokken til det de egner seg best til, både for klimaet og lønnsomheten i industrien. Dette er blant annet finnene skikkelige gode på – og Borregaard. Og da går mesteparten av tømmerstokkene til andre og mer lønnsomme produkter. Men noe går til biodrivstoff. Det betyr at biodrivstoff kan være én av løsningene i skogbransjen, og at «skogsdrivstoff» kan være én av klimaløsningene i transportsektoren.

Les også

  1. Biodrivstoff-bransjen er ikke bekymret for elbil-økning

  2. Eventyrlige reportasjer om biodrivstoff

Publisert:
  1. Debatt
  2. Biodrivstoff
  3. CO2
  4. Borregaard
  5. FNs klimapanel

Mest lest akkurat nå

  1. Flere forlater vaksinelokalet når de får vite at de skal få Moderna. Kommunen må også avbestille vaksiner

  2. Skuffet Lotte Miller: – Trist, men jeg får ta revansj en annen gang

  3. Dette skjer i OL tirsdag 27. juli

  4. Ropstad bekymret over porno-trend

  5. Farevarsel om styrtregn i Rogaland

  6. Simen endelig i mål etter å ha løpt Norge på langs