Ble straffet for å ta jobben på alvor

KRONIKK: Ansattes innflytelse på egen arbeidssituasjon er blitt «betydelig svekket» i løpet av de siste sju årene.

Publisert:

Hovedverneombud Runar Kjørsvik (innfelt) gjorde sin plikt som hovedverneombud på Nyhamna-anlegget; Shell Norge svarte med personalsak og oppsigelse. Foto: Alice Bergfall, Shell Norge; Zola-prisen (innfelt)

Debattinnlegg

Petter Mejlænder
Styreleder i Zola-prisen

Dette går frem av Medbestemmelsesbarometeret, som ble publisert på tampen av 2016. Halvparten av de spurte mente «arbeidslivet beveger seg i en autoritær retning». Verst er det i statlige virksomheter og i selskaper med utenlandske eiere.

Ett eksempel som viser at industrien setter til side lover og regler, ble kjent da oppsigelsen av hovedverneombud Runar Kjørsvik ble presentert i Dagsrevyen 28. november 2016 (se 28:28 min. ut i sendingen).

Saken til Runar Kjørsvik ble presentert for landsmøtet til fagforbundet SAFE 28. november, med Dagsrevyen til stede. «Jeg tror de vil reagere med vantro og avsky», sa han før han gikk på talerstolen. Foto: NRK (skjermdump)

I romjula sa Fredrik Hauge i Bellona at Kjørsviks tilfelle var et av de styggere han har sett, fordi «varslervernet er fullstendig tatt bort».

Runar Kjørsvik var hovedverneombud på Shell Norges anlegg på Nyhamna i Aukra kommune, rett vest for Molde. Det er der gassen fra Ormen Lange-feltet, Norges nest største gassfelt, kommer inn, før den sendes til Storbritannia.

Saker han tok opp vedrørende informasjon, medbestemmelse, helse og sikkerhet ble redusert til kritikkverdig adferd. Han ble en personalsak, og i 2015 fikk han sparken.

Gjorde sin plikt

Da Kjørsvik i 2013, etter kort tid som hovedverneombud, ble konfrontert med en større omorganisering drevet frem av hovedkontoret i Nederland, opplevde han at problemene begynte. Han ble pålagt å spille på lag med ledelsen og føye seg etter et nytt, omfattende HR-reglement som i realiteten var et bedriftsinternt redskap for å maksimere de ansattes yteevne. Han fant fort ut at han ikke kunne være med på noe som svekket vernetjenesten og informasjonsflyten.

Fra da av så ledelsen på verneombudet som en plageånd og sikkerhetsrisiko. Det er Runar Kjørsviks egne ord. Han ble pålagt munnkurv, ble mobbet og truet med advokat, mens ledelsen avviste hans konkrete innspill og henvisninger til arbeidsmiljøloven. Saker han tok opp vedrørende informasjon, medbestemmelse, helse og sikkerhet ble redusert til kritikkverdig adferd. Han ble en personalsak, og i 2015 fikk han sparken.

Kjørsvik ble straffet for å ta jobben på alvor; for å respektere loven; for å ville beskytte arbeidernes helse og sikkerhet. Ikke overraskende ble han sykmeldt og måtte gjennomgå en ydmykende rettsprosess der det ble sådd tvil om hans personlige evner. Ledelsen leide til og med inn både psykolog og advokat for å sverte ham.

I 2014 skrev også konserntillitsvalgte på hans arbeidsplass en rapport om frykt, trusler, utskjelling, beskyldninger og sjikane.

Forsøk på knebling

Da organisasjonssekretæren i fagforbundet SAFE tok konflikten nærmere i øyesyn, rapporterte han at ledelsen hadde skapt en fryktkultur og forsøkte å kneble både verneombud og tillitsvalgte (krever innlogging). SAFE mente Kjørsvik var offer for en internasjonal trend. I 2014 skrev også konserntillitsvalgte på hans arbeidsplass en rapport om frykt, trusler, utskjelling, beskyldninger og sjikane (krever innlogging).

Administrerende direktør i Norske Shell, Tor Arnesen, avviser disse versjonene. Før jul sa han til NRK at «de konkrete sikkerhetsrelaterte innspillene ble tatt på alvor og fulgt opp

Les også

Organisasjonssekretær i SAFE: Ptil gjør knefall for oljeselskapene

Urovekkende utvikling

Kjørsviks sak har ikke bare vakt oppsikt i fagbevegelsen, men også blant forskere og advokater som jobber med arbeidsrett. Saken hans er i ferd med å bli et eksempel på tilstanden i norsk arbeidsliv. SAFE mener det er reell fare for at verneombud og tillitsvalgte kan bli nøytralisert, og Petroleumstilsynet er bekymret (se 17 sekunder ut i videoen).

Zola-prisen mener Runar Kjørsviks sak er aktuell fordi varslervernet generelt er under press. Færre våger å kritisere eller varsle. Medbestemmelse og ytringsfrihet innskrenkes ikke bare i næringslivet, men ser også ut til å ramme offentlig forvaltning og skoleverket. I helsevesenet har New Public Management lenge fått kritikk for å skape autoritære styringsformer. Juridiske, faglige, systemiske og moralske konflikter og misligheter oppstår dermed på bred front i norsk arbeidsliv. Det til tross for at lovverket er endret for å trygge varslere.

Les også

Mer om Zola-prisen: Shell-oppsagt får pris for sin kamp mot oljemakten

Hans sak dreier seg om menneskeverd, rettssikkerhet og demokrati. Han har vist sivilt mot, slik det formuleres i Zola-prisens vedtekter.

Viste sivilt mot

Zola-prisen tar utgangspunkt i at vi befinner oss i et verdibasert fellesskap, der samarbeid, likhet for loven og muligheter for alle står urokkelig. For oss gir kriser muligheter for forbedringer. Det er bakgrunnen for at Runar Kjørsvik onsdag tildeles Zola-prisen for 2017.

Hans sak dreier seg om menneskeverd, rettssikkerhet og demokrati. Han har vist sivilt mot, slik det formuleres i Zola-prisens vedtekter. Liksom Émile Zola gjorde det i 1898, anklager Kjørsvik selve «makten» fordi den ikke gjør nok for rettssikkerheten.

Det er gjennom rettssikkerhet og samarbeid næringslivet blir samfunnsnyttig og sterkt. Et næringsliv som bryter ned samfunnet og folks helse er ingen tjent med. Et godt samfunn med et velfungerende næringsliv krever gjensidig respekt og tillit. Bedrifter skal tjene gode penger – men ikke på bekostning av de ansattes helse, miljø og sikkerhet

Det oppsagte verneombudet Runar Kjørsvik kjemper ikke lenger for sin egen sak, han kjemper for å hindre at andre rammes av den samme uretten. Han kjemper for at det beste i den norske samarbeidsmodellen, som ivaretar både statens, industriens og de ansattes interesser, skal overleve og styrkes. Det setter vi pris på.

Les også

Statoil-tillitsvalgt har fått bekymringsmeldinger

Publisert: