Mobilstråling og helserisiko: Smart eller mindre smart by?

DEBATT: Direktør Berit Svendsen i Telenor Norge har gått hardt ut mot «problemkommunene» Stavanger og Sandnes når det gjelder dårlig mobildekning de to siste ukene. Samtidig har amerikanske myndigheter kommet med en ny rapport om sammenhengen mellom kreft og mobilstråling.

Publisert: Publisert:

Hørt om Li-Fi (light fidelity)? Faktisk kan informasjonen som nå går over mobilnettet, også sendes med lys, både raskere, mer energieffektivt og sannsynligvis mindre skadelig. Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Kim Allingham
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Kim Allingham er frilansskribent innen miljø og helse.

Angivelig er det dårlig mobildekning i Stavanger og Sandnes fordi rogalendinger er de mest «stråleredde» folkene i Norge – med unntak av innbyggerne i Telenors hjemkommune Bærum, der staben og toppsjefene i Telenor bor.Telenor-direktørens uttalelser antyder at hun er utilstrekkelig opplyst, både om føre-var-prinsippet, bakgrunnen for våre strålegrenser og om de biologiske virkningene av tjenestene hun selger. Det er nemlig mye som tyder på at den økende strålingen fra mobilsystemer er blitt en ny «tobakksak» – med tilhørende vitenskapskorrupsjon og potensielle helsekonsekvenser.

Les Telenor-sjef Berit Svendsens debattinnlegg:

Les også

Forberedt for framtida og føre var mot fordommer

Mobilstråling i kombinasjon med visse miljøgifter promoterer kreft i lungene, leveren og lymfesystemet til mus.

Nye advarsler

Amerikanske helsemyndigheter har nylig begynt å røre på seg. Det statlige National Toxicology Program (NTP) har funnet såpass alvorlige problemer med mobilstråling at de valgte å publisere deler av et forskningsprosjekt i forrige uke – halvannet år før prosjektet skal ferdigstilles. Resultatene viser at mobilstråling forårsaker svulster og lesjoner (lokaliserte skader) hos rotter – i hjertet og i hjernen.

I fjor ble lignende resultater dokumentert i tysk universitetsforskning: Mobilstråling i kombinasjon med visse miljøgifter promoterer kreft i lungene, leveren og lymfesystemet til mus. Ytterligere rapporter indikerer at strålingen påvirker hjernefunksjon og atferd og dermed kan være en faktor i den økende forekomsten av nevropsykiatriske lidelser.

Mobilstråling ble også klassifisert som mulig kreftfremkallende av FNs Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2011 grunnet økt forekomst av hjernesvulst blant hyppige mobilbrukere. Både WHO-rapporten og de andre nevnte rapportene kvalifiserer utvilsomt til det Telenor-direktøren omtaler som «objektive kilder med dokumentert kvalitet». Betyr dette da at hun nå vil «imøtese denne kunnskapen», slik hun hevder i Aftenbladet 3. juni? Det vil tiden vil vise.

Romerne var «smarte» da de brukte bly i vannsystemet og vinkaraflene sine.

Følg opp, Aftenbladet!

Som tidligere NTNU-forsker og strategirådgiver i Telenor Einar Flydal påpeker, er jobben med å bagatellisere den nye NTP-rapporten allerede godt i gang. Aftenbladet burde derfor følge opp saken nøyere med kritisk journalistikk i stedet for å stille seg blindt bak telebransjen, som i lederartikkelen 26. mai. Dersom Stavanger skal bli en reell «Smart-by» er det tross alt uklokt å basere seg på utdaterte teknologiske plattformer som svekker eller tar livet av befolkningen.

Romerne var «smarte» da de brukte bly i vannsystemet og vinkaraflene sine. Helt til mange, ifølge enkelte historikere, kan ha blitt så mentalt ustabile at de ikke fungerte lenger.

Fornuftig regulering promoterer innovasjon. Bedrifter det ikke stilles krav til, fortsetter bare som før.

Føre-var-prinsippet, innovasjon og politisk frykt

Det europeiske miljøbyrået (EEA) utgav i 2001 og 2013 rapportene «Late lessons from early warnings», som dokumenterer et tyvetalls moderne historier om smarte teknologiske løsninger som ikke var så smarte likevel. Asbest, DDT, og røntgenbestråling av gravide er noen av eksemplene. Fellesnevnere i disse sakene er en mangeårig fornektelse av den tilgjengelige dokumentasjonen, og en voldsom, politisk frykt for å bruke føre-var-prinsippet – av misforstått hensyn til næringslivet.

EEA-rapportene avliver den populære myten om at regulering av miljøgifter hemmer utvikling. Sannheten er motsatt: Fornuftig regulering promoterer innovasjon. Bedrifter det ikke stilles krav til, fortsetter bare som før.

Li-Fi, som baseres på lys, er ett eksempel på en teknologi som er både raskere, mer energieffektiv og sannsynligvis mindre skadelig.

Enda smartere teknologier?

Regulering av røntgenstråling bidro til utviklingen av MR-scanning og ultralyd. Regulering av fossilt brennstoff fremmet hybridteknologi. Ansvarliggjøring av telebransjen vil sannsynligvis tvinge fram bedre og tryggere trådløs teknologi. Mulige alternative teknologier finnes allerede. Teknologien Li-Fi, som baseres på lys, er ett eksempel på en teknologi som er både raskere, mer energieffektiv og sannsynligvis mindre skadelig enn dagens teknologi.

Aftenbladet bør søke å bidra til et Smartby-konsept som er både langsiktig og bærekraftig. Avisen bør derfor grave dypere før de legger press på de folkevalgte om å marsjere teleindustriens uregulerte marsj.

  • **Les reportasjen om Berit Svendsens møte i Stavanger:
Les også

Telenor-sjef: - Misforstått strålevern hindrer mobildekningen

**

  • **Aftenbladets lederartikkel dagen etter:
Les også

Dårlig mobildekning er for dårlig i Stavanger-regionen

**

  • **Thomas Middelthon i Folkets strålevern:
Les også

Strålevern: Hvem misforstår?

**
Telenor-sjef Berit Svendsens tilsvar:

Publisert:

Les også

  1. Dårlig mobildekning: Forberedt for framtida og føre var mot fordommer

Mest lest akkurat nå

  1. Elever i Stavanger og Sola har fått påvist covid-19

  2. Vil skape et robot-eventyr på Tau

  3. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  4. Frp nekter å la Knut Arild Hareide kutte en eneste krone

  5. Busstreik utvides til Rogaland fra lørdag – alle sjåførene tas ut i streik

  6. Elek­trikere i disse lokale bedriftene kan streike fra onsdag

  1. Debatt
  2. Telenor
  3. Stavanger
  4. Sandnes
  5. Mobiltelefoni