Kirurgisk verdensnyhet fra Stavanger i 1952

KRONIKK: Det var ikke de amerikanske legene Robert M. Zollinger og Edwin H. Ellison som først beskrev det sjeldne sykdommen Zollinger-Ellisons syndrom. De kom først tre år etter Roar Strøm fra gamle Stavanger sjukehus.

Publisert: Publisert:

Rogaland sjukehus fotografert i 1951 – så å si «ute på landet» i sørskråningen på Våland, der dagens Stavanger Universitetssjukehus ligger. Hovedbygningen er fortsatt i bruk. Foto: Widerøe Flyselskap

Debattinnlegg

  • Jon Arne Søreide
    Overlege/seniorrådgiver, Stavanger universitetssjukehus og professor, Universitetet i Bergen
  • Dordi Lea
    Overlege, Stavanger universitetssjukehus
  • Erlend Hem
    Fagsjef, Oslo universitetssykehus og professor, Universitetet i Oslo

I dag er det knapt noen som kjenner navnet Roar Strøm. Han var overlege ved Rogaland sjukehus etter den andre verdenskrig, og i 1952 beskrev han et sjeldent syndrom i mage-tarm-kanalen. Det satte Stavanger på det kirurgiske verdenskartet.

Rogaland sjukehus ble etablert i 1927. Den gang ble sykehuset ledet av kun to overleger, som var sjef for hver sin avdeling, en medisinsk og en kirurgisk. Det var derfor litt av en begivenhet da Roar Strøm (1903–58) tiltrådte stillingen som ny kirurgisk overlege høsten 1945.

Roar Strøm var overlege ved Rogaland sjukehus fra 1945 til 1956. Foto: Ukjent

En svær utvikling

Strøm var en kompetent og erfaren kirurg med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Da han kom til Stavanger, var sykehuset nesten 20 år gammelt, og det var behov for en oppgradering etter fem lange krigsår.

Et av de største problemene var mangelen på kompetent personell, ikke minst sykepleiere. Denne såkalte «søsternøden» fant man endelig en løsning på da Røde Kors sykepleierskole startet opp i 1946. Strøm ble skolens første formann, og ti år seinere kunne han stolt konstatere at mer enn 200 sykepleiere var utdannet.

I disse årene skjedde en sterk utvikling av sykehuset. Antall årlig behandlede pasienter økte fra 3000 til 5000, og liggetiden ble halvert. Kirurgisk avdeling alene hadde en økning på 80 prosent.

Samfunnsengasjert lege

Overlege Strøm engasjerte seg bredt. Han holdt faglige foredrag for allmennheten, om blant annet blodoverføring, kroniske slitasjesykdommer og om kreftbehandling. Også den gang var det diskusjon rundt organiseringen av helsevesenet og plassering av sykehusene. I et foredrag i bedehuset Bethania i 1948, datidens storstue i Stavanger, tok han til orde for en sentralisering av sykehusene i Rogaland for å bygge opp institusjoner og fagmiljøer som kunne ta i bruk faglige nyvinninger.

Han tok også opp flere saker som etter hans mening var kritikkverdige. Veien til Rogaland sjukehus var i elendig forfatning. Det var som å kjøre på et vaskebrett, ble det sagt. Slik hadde det vært i årevis, men lite var gjort. Strøm fant i 1946 ut at han ville invitere to journalister med på kjøretur for at de skulle få erfare dette selv. Strøm hadde et allsidig samfunnsengasjement, som i 1949, da han skrev et indignert leserbrev i lokalavisen om en gruppe ungdommer som han mente hadde oppført seg «tarvelig» under en gudstjeneste i domkirken.

Pionerarbeidet

Som fagperson er hans navn først og fremst knyttet til en vitenskapelig artikkel publisert i det internasjonale tidsskriftet Acta Chirurgica Scandinavica i 1952. Der beskrev han i detalj sykdomsforløp, operativ behandling og funn hos en 32 år gammel mann fra Jæren som han hadde operert året før. Mannen hadde en kombinasjon av alvorlige magesårplager og svulst i bukspyttkjertelen, og døde av dette to år etter operasjonen.

Nylig har vi med moderne metoder for vevsanalyse bekreftet at Strøms pasient virkelig hadde denne sjeldne diagnosen.

De amerikanske kirurgene Robert M. Zollinger (1903–92) og Edwin H. Ellison (1918–70) presenterte to pasienter med tilsvarende funn tre år seinere, uten å nevnte Strøms artikkel. Amerikanske kirurgkolleger var raskt ute og foreslo at tilstanden burde hete Zollinger-Ellisons syndrom. Og slik er det blitt.

Rapporten fra Strøm ble fort kjent og anerkjent i Skandinavia, og i 1957 ble den sitert på lederplass i det prestisjetunge, medisinske tidsskriftet The Lancet. Syndromet blir av og til også kalt for Strøm-Zollinger-Ellisons syndrom.

Felles for disse tre legene var deres detaljerte beskrivelse av sykdomsplager og funn, men ingen av dem kunne forklare årsaken til syndromet. Det ble klarlagt først 15 år etter Strøms artikkel. Da fant man ut at plagene skyldtes altfor mye utskilling av hormonet gastrin fra svulsten i bukspyttkjertelen. Dette hormonet gir en overproduksjon av magesyre, som fører til magesår.

Strøm var ikke i tvil om at pasienten han hadde operert var spesiell. Selv om de amerikanske kirurgene hadde egne observasjoner fra to pasienter, var neppe innsikten deres dobbel så stor som Strøms, som kun hadde én pasient. Men de tre kirurgene hadde det til felles at de våget å presentere noe de ikke helt forsto.

Fortjent minne

Etter elleve år i Stavanger flyttet Roar Strøm i 1956 til Skien, og arbeidet som overlege ved Telemark fylkessjukehus. Kort tid etter ble han rammet av alvorlig sykdom. Han døde i 1958, bare 55 år gammel.

Roar Strøm satte tydelige spor i både norsk og internasjonal medisin. Hans innsats som kirurg og samfunnsbygger i Stavanger fortjener å minnes. Heder går ikke ut på dato når den er fortjent.

  • Kronikken bygger på en artikkel av Søreide og Hem i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Publisert:

Les også

  1. Jon Arne Søreide: «Den vanskelige bukspyttkjertelkreften»

  2. – Ambisjon om å bli senter for fremragende utdanning

  3. Hun drømmer om at forskningen hennes skal gjøre livet bedre for kreftsyke. Da må hun trolig flytte fra Stavanger

  4. Dødeligheten for kreft faller, men flere blir syke

  1. Medisin
  2. Historie
  3. Kreftforskning