Alexander L. Kielland-ulykken: Gjorde myndighetene det de skulle?

KRONIKK: Jeg håper at Riksrevisjonens undersøkelse vil bidra til å belyse noen av de ubesvarte spørsmålene om Kielland-ulykken.

Publisert: Publisert:

Kielland-monumentet «Brutt lenke» på Smiodden i Kvernevik i Stavanger. 40 år etter at Alexander L. Kielland-plattformen kantret, opplever mange at de ennå ikke har fått alle svar. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Per-Kristian Foss
    Riksrevisor

27. mars 2020 er det 40 år siden 123 mennesker mistet livet i den største industriulykken i norsk historie. Torsdag 27. mars 1980 kantret boligplattformen Alexander L. Kielland på Ekofiskfeltet i Nordsjøen.

Jeg husker godt de dramatiske TV- og avisbildene. De gjorde sterkt inntrykk på meg. Ulykken rammet landet vårt hardt og den berører oss fortsatt. For de overlevende og alle de som mistet sine kjære, ble livet aldri det samme igjen. Til tross for et omfattende offentlig granskingsarbeid, er det fortsatt mange som opplever å ha ubesvarte spørsmål.

19. juni 2019 vedtok Stortinget at Riksrevisjonen skal undersøke hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt i forbindelse med ulykken. Jeg håper at undersøkelsen vil bidra til å belyse noen av de ubesvarte spørsmålene. Samtidig er det viktig å ha realistiske forventninger til hvilke spørsmål denne undersøkelsen kan gi svar på.

Mandat fra Stortinget – hvor langt kan Riksrevisjonen gå?

Vi tar dette oppdraget på største alvor og er godt i gang med arbeidet. Stortinget har gitt Riksrevisjonen et bredt mandat. Det har bedt oss om å se på tre sider av myndighetenes ansvar; (1) gransking av årsakene til ulykken og kartlegging av ansvarsforhold, (2) oppfølging av anbefalinger fra granskningen og (3) oppfølging av de overlevende og etterlatte. Vi går nå i dybden på disse problemstillingene.

Allerede dagen etter ulykken oppnevnte daværende Justis- og politidepartementet en ulykkeskommisjon som gransket årsakene til ulykken. Den leverte sin rapport i mars 1981.

Noen har hevdet at enkelte sider ved ulykken ikke har vært godt nok belyst, og har tatt til orde for en ny offentlig gransking. Jeg vil understreke at det ikke er et slikt oppdrag Stortinget har gitt Riksrevisjonen. Hovedspørsmålet vi stiller er: Gjorde de ansvarlige myndighetene det de skulle i forkant og etterkant av ulykken?

Dette omfatter også det arbeidet som granskningskommisjonen gjorde.

Undersøkelsens gang: planlegging, datainnsamling og analyse

Det er krevende å undersøke en ulykke som skjedde for 40 år siden, og arkivmaterialet er omfattende. Vi har derfor brukt tid på å planlegge før vi startet selve undersøkelsen.

Planleggingsarbeidet begynte i september 2019. Gjennom høsten henvendte vi oss til en rekke departementer, underliggende virksomheter, Riksarkivet og enkelte private aktører for å få en oversikt over hva som finnes av relevant arkivmateriale.

Vi gikk også gjennom annet skriftlig materiale, som stortingsdokumenter, avisartikler, bøker, forskningslitteratur og tips. I tillegg snakket vi med personer med god kjennskap til ulykken.

Selve undersøkelsen startet opp i desember. Vi er i all hovedsak ferdige med datainnsamlingen, og systematiserer og analyserer nå all informasjon vi har hentet inn. Vi intervjuer også en rekke personer som på ulikt vis har kunnskap om ulykken, og vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant overlevende og etterlatte.

Analysefasen er det vi skal bruke mest tid på. Som i alle Riksrevisjonens undersøkelser, har vi flere runder med kvalitetssikring før undersøkelsen kan offentliggjøres.

Takk for alle bidrag!

Etter at vi fikk dette oppdraget fra Stortinget, har vi fått mange innspill til hvilke dokumenter vi bør se på og hvem vi bør prate med. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere som har gitt oss gode innspill og relevant dokumentasjon, dere som har ringt, skrevet til oss og stilt opp på intervjuer. Dette er svært verdifullt for arbeidet. Vi tar imot alt, vurderer det og bruker det som elementer i en helhetlig analyse.

Vi får også mange spørsmål underveis, i denne saken flere enn ellers. Jeg forstår godt at mange stiller spørsmål og kjenner på utålmodighet, men alle Riksrevisjonens undersøkelser er omfattet av regler om utsatt offentlighet. Det betyr at vi ikke kan si noe om innholdet og konklusjonene i undersøkelsen før den er levert til Stortinget. Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan, og det er et viktig prinsipp at de folkevalgte skal få informasjonen først.

Les også

– Ulykken på Kielland skjedde like etter at jeg løsnet gangbrua fra Edda

Rapporten kommer våren 2021

Undersøkelsen skal etter planen leveres til Stortinget i mars 2021. Vårt formål er som alltid å gi Stortinget et solid faktagrunnlag, som det kan bruke videre. Når undersøkelsen er levert, er det opp til Stortinget selv å bestemme hvordan de skal følge opp våre funn.

Når Stortinget har fått undersøkelsen, blir rapporten offentlig, og vi skal svare på spørsmål og forklare hva vi har funnet ut. Da skal både mediene og andre som trenger det, få svar.

Jeg ønsker overlevende, etterlatte og andre berørte en verdig markering av 40-årsdagen for Alexander L. Kielland-ulykken.

Publisert: