Brett opp ermene for omstillingen!

KRONIKK: Kan det norske oljeeventyret bli et grønt industrieventyr – med innsats av statlig kapital?

«Utålmodige industriarbeidere og klimaaktivister etterlyser politiske ledere som vet når det er på tide å brette opp ermene», skriver innsenderne, som spør om statens kapital bør settes inn i omstillingen. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Anja Bakken Riise
    Leder, Framtiden i våre hender
  • Atle Tranøy
    Konserntillitsvalgt og styremedlem, Aker-konsernet
  • Magnus E. Marsdal
    Leder, Manifest Tankesmie
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Høsten 1969 fant vi olje på norsk sokkel for første gang. At dette ble en velsignelse for norsk industri og økonomi, ikke en forbannelse, skyldes ikke minst framsynte myndigheter.

Norske politikere anno 1970 kunne valgt en passiv holdning. Norge kunne nøyd seg med å beskatte ressursene og latt andre stå for utvinning, forskning og industriutvikling, som en råvare- og rentenistnasjon.

I stedet tok fremsynte politikere tydelige industripolitiske grep for å sikre verdiskaping, sysselsetting og innovasjon i hjemlige industrivirksomheter. Dette har gitt oss en verdensledende oljeindustri og har bidratt sterkt til Norge som industri- og kunnskapsnasjon.

Grønn overgang

Historiens ironi er at denne suksessen nå bringer norsk økonomi ut i et eksistensielt dilemma, i klimakrisens tid. Både industrinasjonen og velferdsstaten Norge er, per nå, særs avhengig av petroleum.

Vi savner en framsynt politikk som kan bidra til å redde kloden og styrke Norge som industrinasjon. En verdig markering av 50-årsjubileet denne høsten ville være å ta med noen lærdommer fra «det norske oljeeventyret» inn i en ny og grønnere epoke.

Et av Norges viktigste bidrag i klimakampen er å utnytte vår kompetansebase innen offshore, maritime og marine næringer til å utvikle ny industri som kan erstatte fossil energi og også håndtere utslipp gjennom karbonfangst og lagring. De teknologiske løsningene finnes. Men investeringene går altfor tregt. Den årlige globale investeringen i kraftproduksjon og -nett fram mot 2040 må ligge rundt 6400 milliarder kroner over nivået fra tiåret vi har bak oss, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

Les også

Universitetet i Bergen legger ned petroleumsfag

Statens kapital

Når investeringene ikke kommer, selv om teknologien, behovet og pengene fins, skyldes det blant annet at havvind og karbonfangst ennå ikke er lønnsomt, og krever statlig medvirkning. Mange former for grønn energi er ikke lønnsomme i dag, målt mot andre investeringer med høyere, eller sikrere, avkastning.

Når det på kort sikt ikke lønner seg for investorene å redde kloden, har Ap’s leder Jonas Gahr Støre et poeng når han åpner for å mønstre store offentlige investeringer for å få fart på det grønne skiftet.

Tålmodig, langsiktig statlig finans kan brukes strategisk til å redusere risiko og kapitalkostnad ved store fornybarprosjekter over hele verden. Jo lavere kapitalkostnad, jo billigere blir den grønne energien. Jo flere utbygginger, jo raskere kan fossil energi erstattes med fornybar.

Norge har i dag 10.000 milliarder «på bok». Vil det ikke være en fantastisk vending i det norske oljeeventyret hvis en finansformue tjent på fossil energi kan investeres – lønnsomt – i det grønne skiftet?

Vi mener det er på høy tid med en ny diskusjon om hvordan finansformue og oljeinntekter kan investeres for å fremme økt verdiskaping og grønn industriutvikling nasjonalt og internasjonalt. «Målet må være at norske selskaper mangedobler sin bygging av sol-, vind- og vannkraft», skrev Energi og klima som respons på Støres utspill under Zero-konferansen nylig.

Hvis vi ikke satser

Hvor mange arbeidsplasser snakker vi om? Ifølge anslag fra Menon Economics kan utfallsrommet for antall årsverk innen norskbasert industri for flytende havvind anno 2050 strekke seg fra 11.000 til 128.000 årsverk.

I et scenario hvor vi ikke satser, lar Norge dette enorme industritoget passere. I det andre scenarioet, hvor vi satser, vinner norske virksomheter store andeler av et raskt voksende verdensmarked. Forskjellen mellom en passiv holdning og aktiv industripolitikk kan altså bli som natt og dag for norsk økonomi.

Mye står på spill når norske industrilokomotiv må over i det grønne sporet. Hvordan kan oljeformuen bidra? Ingen har et ferdig svar, men man kan utforske flere muligheter som å endre mandatet til selve oljefondet, kanalisere utbyttet fra oljevirksomheten inn i et grønt industrifond som kan investere i Norge, eller å ta i bruk mulighetene som allerede ligger i handlingsregelen. Svaret finner vi aldri hvis vi avviser hele problemstillingen som «dum», «skremmende» og «utrolig farlig for Norge som nasjon», slik Høyre har gjort den siste måneden.

Les også

EU og Norge bommer på miljømål

Tid for lederskap

Det som skremmer Høyres nestleder Jan Tore Sanner, er tanken på at strategiske investeringer i grønn industri kan tenkes å gi «lavere avkastning» på «våre barns sparepenger» enn en rent finansiell plassering (Nettavisen, 17.11.19).

Er det virkelig sparepenger framtidige generasjoner skal leve av? Er det ikke mer avgjørende for våre barns økonomiske framtid at nasjonen videreutvikler sin høyproduktive verdiskaping og eksportindustri, selv når petroleum fases ut? Trenger ikke våre barn, dessuten, en beboelig klode?

Sanner vil lene seg tilbake i kontorstolen og tenke rent finansielt. Men dette er ikke en tid for den late rentenistens passive positur. Som ved inngangen til oljeeventyret, trenger Norge fremsynte politikere og et strategisk lederskap som kan tenke industrielt.

Utålmodige industriarbeidere og klimaaktivister etterlyser politiske ledere som skjønner når det er på tide å brette opp ermene.

Les også

  1. – Klimatrusselen stadig meir prekær, snart tid for at staten trykker på alle knappane

  2. – Kvifor lyttar ikke styringspartia til dei unge?

  3. – Lang liste over store samfunnsproblemer som trenger forskning

  4. – Nøkkelen til en grønn fremtid: Grunninntekt til alle

Publisert:
  1. Fornybar energi
  2. Klimautslipp
  3. Omstilling
  4. Økonomi
  5. Oljefondet

Mest lest akkurat nå

  1. Ibrahimaj frir til Viking: – Jeg sier ikke nei takk til å få et tilbud

  2. Jakob Ingebrigtsen om morens «spionasje»: – Lov å prøve seg

  3. Koronaviruset: Slik blir vaksineprogrammet som skal ta oss tilbake til hverdagen

  4. Åpen konflikt mellom ordførerne om veikutt: Flere E39-prosjekt kan ryke

  5. Nå samles reisefølget fra Ingvars reiser til gjenforening og førjulskos: – Vi har veldig lyst til å gjøre noe kjekt sammen

  6. Denne lunsjretten får du bare tak i på Jæren: - Vi får ukentlig henvendelser fra utflyttede jærbuer