Troverdighetens comeback i koronaens tid

DEBATT: Verden etter covid-19 vil være annerledes enn verden før pandemien. Noen utviklingstendenser blir akselerert. Butikkdød og digitalisering er to stikkord, mediebruk et tredje.

Publisert: Publisert:

«I disse tider går vi til de etablerte, redaktørstyrte mediene. De fleste vet at sosiale medier ikke er en sannhetskanal, men en underholdningskanal», skriver Hard Olav Bastiansen. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Hard Olav Bastiansen
    Statsviter
iconDenne artikkelen er 53 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Sosiale medier har lenge blitt sett på som den nye hovedkanalen for informasjonsinnhenting. Til manges frykt. Skrekkeksempler fra Cambridge Analytica sin bistand i Trumps valgkampanje har blitt presentert og analysert. Kommentatorer har beskrevet hvordan Facebook blir et ekkokammer for ekstreme holdninger. De fleste spådommer for hvordan utviklingen ville bli var pessimistiske. Men det var før covid-19.

Troverdig informasjon

I disse tider går vi til de etablerte, redaktørstyrte mediene. De fleste vet at sosiale medier ikke er en sannhetskanal, men en underholdningskanal. Ønsker vi nøktern, troverdig informasjon og kommentarer vender vi oss til NRK, Aftenbladet eller andre redaktørstyrte medier. Vi går til kanaler som tar ansvar for innholdet sitt. Selv om både Facebook og Twitter har begynt å fjerne upassende innlegg, er det fremdeles ingen som sitter med et redaktøransvar.

Facebook kan gjerne bestå som kanal for heftige haranger og ukontrollerte utbrudd. Kanskje trenger vi noen steder å lufte våre frustrasjoner. Det er likevel ikke der vi henter informasjon som er viktig for oss.

Jan Zahl i Aftenbladet uttrykker i avisen 2. april sin glede over at leserne nå strømmer til etablerte medier, og sin uro over at annonsørene skrur igjen pengekranen.

Jeg synes først og fremst han skal glede seg over tilstrømmingen av brukere. De redaktørstyrte, etablerte mediene har tydeligvis høy troverdighet og en solid posisjon. Befolkningen stoler på dem, og det er gull verd for disse mediene.

Vet å forvalte sin troverdighet

Tørken i annonsekroner nå skyldes de usikre tidene, ikke en manglende tro på mediene som kanal. Annonsørenes penger brukes i de kanalene publikum har tiltro til. Det kan godt tenkes at i post-korona-Norge – i hele verden for den saks skyld – vil flere markedsføringskroner kanaliseres til de etablerte mediene, ikke til de sosiale mediene. Forutsetningen er at mediene også vet å forvalte sin troverdighet på en god måte.

Politisk redaktør i Dagsavisen Lars West Johnsen skrev nylig en artikkel som han rettet til «alle dere jævla joggere der ute». Facebook-sjargongen bør ikke høre hjemme i en politisk redaktørs vokabular. Lars West Johnsen fikk da også rettmessig kritikk for sitt utfall, selv om han forsøkte å forsvare sin bruk av verbale virkemidler.

I fremtiden vil han nok være mer forsiktig med ordvalg og vinkling og sørge for at også Dagsavisen beholder en troverdig stemme som vi ønsker å lytte til.

Publisert:
  1. Slik markerer Atlantic gjenåpningen

  2. Bru og Sevland i krisemøte om ONS

  3. Nå kan du besøke dine kjære inne på sykehjemmet

  4. Regjeringen vil åpne for reiser til Danmark – i dialog med andre nordiske land

  5. MDG-lederen takker olje­arbeiderne for Oljefondet

  6. Permitteringer: - Lønnstilskudd kan være løsningen

Les også

  1. Korona-viruset
  2. Debatt
  3. Sosiale medier
  4. Facebook
  5. Koronaviruset