Vi må prioritere de frivillige aktørene i den nasjonale redningstjenesten

KRONIKK: 59 millioner kr til de frivillige redningstjenestene i forslaget til statsbudsjett for 2020 er 1,5 millioner mer enn i år – som er mindre enn prisveksten.

Publisert: Publisert:

Den norske modellen i praksis: Frivillige fra Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Speidernes beredskapsgruppe, Norske Redningshunder og politiet leter etter en savnet mann på Rennesøy i mai 2019. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Jo Lindberg Augestad
    Masterstudent i samfunnssikkerhet, UiS

Det settes et tydelig fokus på samfunnssikkerhet og beredskap flere punkter i statsbudsjettet for 2020. Likevel virker det som om redningstjenesten er glemt, og da særlig den frivillige redningstjenesten. Eller, om ikke glemt, så nedprioritert.

Er det slik at den frivillige innsatsen i norsk søk- og redningstjeneste har gjort oss bortskjemte? Tar vi innsatsen til for eksempel Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Norske Redningshunder og Redningsselskapet for gitt?

Milliardbeløp

Det er foreslått mye penger til beredskap og samfunnssikkerhet i statsbudsjettet. For eksempel 505 millioner til forebygging av flom- og skredskader, 60 millioner til skredsikring i Longyearbyen, 638 millioner til opprydning og sikring av nukleær aktivitet, 40 millioner til nødnett og 61 millioner for å ivareta helikopterberedskapen. Det er også påpekt at man skal øke beredskap for akutt forurensing og at det skal opprettes en helikopter-redningbase i Nord-Norge.

De frivillige redningstjenestene sitter igjen med 56.819.000 kroner. Dette tallet sier kanskje ikke så mye, men ifølge Røde Kors er det en økning på 1,5 millioner kroner fra forrige budsjett, altså mindre enn prisveksten.

Samvirke og nærhet

De frivillige redningstjenestene spiller en viktig rolle i henhold til de nasjonale beredskapsprinsippene. Den norske redningstjenesten er basert på et samvirke mellom frivillige og statlige aktører, samvirkeprinsippet. Dette samvirket er en av bærebjelkene for en velfungerende redningstjeneste. De frivillige redningstjenestene er i tillegg lokalt forankret, noe som øker lokalsamfunnenes beredskaps- og krisehåndteringsevne. Dette går godt samme med nærhetsprinsippet, om at kriser eller hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå.

Den norske redningstjenesten er i stor grad basert på innsatsen fra frivillige redningsmannskaper. Dette skriver minister for samfunnssikkerhet Ingvil Smines Tybring-Gjedde i et brev til arbeidsgiverorganisasjonene, med kopi til Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Samtidig som den norske redningstjenesten i stor grad er basert på frivillige redningsmannskaper, er verken Røde Kors, Norske Redningshunder eller Norsk Folkehjelp fornøyd med de økonomiske rammene de får gjennom statsbudsjettet.

Ekstremvær gir økt behov

Ifølge Røde Kors hadde de frivillige organisasjonene i redningstjenesten forventet en økning på 22 millioner i årets budsjett, men fikk – som nevnt – i realiteten en reduksjon i støtten. Dette på tross av at en rapport på bestilling fra Justisdepartementet presiserer at det blir .

Røde Kors påpeker at mer ekstremvær vil kreve mer ressurser i tiden som kommer. Saniteten i Norsk Folkehjelp forventer mer forutsigbarhet og full kompensasjon for de frivillige, og presiserer videre at frivillig redningsarbeid ikke skal medføre personlig økonomisk tap. Norske Redningshunder reagerer på at stor nasjonal etterspørsel ikke resulterer i økte økonomiske rammer.

Dyrt å spare

Jeg mener at det er svært skummelt om regjeringen anser den frivillige redningstjenesten for å være en post der man kan spare penger. Rent økonomisk er det allerede en svært billig tjeneste, da hele denne redningssektoren arbeider uten lønn. Å ikke gi tilstrekkelig med økonomiske midler til utstyr og gjennomføring av trening og øvelser vil potensielt gå drastisk utover kvaliteten og omfanget av tjenesten. For å sette det på spissen: I realiteten betyr det at når du går deg vill på fjellet, vil det bli mindre sannsynlig at noen finner deg.

Jeg forstår godt at vi kvier oss for å bevilge store summer til den frivillige tjenesten, kanskje i frykt for at det skal bli «business» i stedet for «dugnad». Men det er en balanse her som det er helt essensielt at vi opprettholder. Og det er balansen mellom å beholde en frivillig redningstjeneste, samtidig som det ikke medfører en økonomisk byrde for de frivillige.

Et annet aspekt er selvfølgelig at økte økonomiske midler muliggjør innkjøp av nytt og bedre utstyr, som alle i samfunnet er tjent med.

Må ikke ta for gitt

De frivillige organisasjonene som driver med søk og redning stiller med flere tusen kvalifiserte og ulønnede redningsmannskaper. De frivillige redder liv i all slags vær, uansett hvor, og de er selve prakteksempelet på den norske dugnadsånden. Men de må ikke tas for gitt. Å tildele den frivillige redningstjenesten nok økonomiske midler til å drifte og utvikle en effektiv redningstjeneste er ikke bare et signal på at de verdsettes for arbeidet de gjør, det gir også en trygghet for Ola og Kari Nordmann på tur i fjellet eller andre steder.

Les også

Hovedredningssentralen slår alarm om større ulykkesrisiko: – Meget bekymringsfullt

Les også

Aftenbladet mener: «Redningstjenester skal være gratis»

Les også

Redningsselskapet om drukningsulykker: – Oppfordrer folk til å gripe inn


Publisert: