Nye krav til bøndene krever ny kunnskap

LANDBRUK: Det er krig i landbrukssektoren. Pelsdyrnæringen skal legges ned og søksmålene står i kø. Mattilsynet er blitt anmeldt av både bønder og politikere. Dyrevelferdsdokumentarer kommer på rekke og rad. Bøndene får kjeft fra flere hold om at de er oversubsidiert og er blitt «industribønder», som ikke tenker på verken miljø eller dyrevelferd.

Publisert: Publisert:

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad (KrF) i løvens hule, på landbruksmøtet på Varhaug. Artikkelforfatteren mener det må bygges et tettere kompetansenettverk rundt bøndene. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Anders Bore
    bonde og leder av Klepp Arbeiderparti

Politikere er i valgkampmodus og prøver desperat å finne en tilnærming som viser potensielle velgere at de kan vise handlekraft, samtidig som de evner å spille på lag med alle involverte parter.

Det er ikke så kjekt å være i matsektoren når det koker som verst. Og selv om det er et lurveleven uten like, har folk fortsatt krav på trygg mat.

Trygg mat er en forutsetning, men hos dagens forbrukere er det en rekke andre forventninger som også stilles: maten skal komme fra dyr som har det bra, miljøet skal ivaretas og så bør maten helst ikke koste skjorta. På linje med en vanlig bedrift blir kravene flere og mer komplekse, noe som medfører økte kostnader, men også et større behov for kompetanse.

Bønder og politikere

Når det gjelder kompetanse pleier jeg å spøke med at det er (i hvert fall) to yrkesgrupper som det ikke stilles noen form for krav til kompetanse: bønder og politikere. For bøndenes del er dette et dilemma da det norske samfunn har proklamert lenge at vi har «verdens beste mat». Hvordan vi faktisk kan dokumentere den påstanden kan diskuteres, men utgangspunktet blir mye lettere når det kan henvises til den kompetansen som kreves for å produsere mat.

Dersom det ikke er kompetanse som ligger til grunn, kan man i beste eller verste fall si at det er tilfeldigheter og naturgitte forhold som gjør at norsk mat er best i verden. De fleste bønder vil si at det er den erfaringen du får over tid som er utslagsgivende. Det kan så være, men hvor lang tid snakker vi om da?

Når jeg har stilt spørsmål til bønder om hvorfor de gjør noe på den måten de gjør det, er svaret ofte at slik har de alltid gjort det eller at vedkommende fikk et tips fra naboen.

Nye impulser

Praktisk erfaring har heller ingen verdi dersom bøndene ikke er i stand til å ta inn nye impulser samt videreutvikle egne metoder. Bedrifter jobber aktivt med dette, fordi det skaper konkurransefortrinn. For bonden derimot, blir dette vanskeligere. Å være bonde kan være et ensomt yrke, der det er vanskelig å få disse impulsene eller å ha en sparringspartner i det daglige arbeidet.

Kompetanse og holdning henger tett sammen. Dessverre har vi hatt noen saker som omhandler dyrevelferd, men også miljø. Det er gjennom kunnskap og innsikt man endrer oppfattelsen av en person eller hvordan man stiller seg til en bestemt sak.

For næringsmiddelbedrifter som er sertifisert etter en type standard som fastsetter krav til trygg matproduksjon (f.eks. BRC-standarden fra British Retail Consortium om matsikkerhet), er det et nytt krav som omhandler mattrygghetskultur. Kort fortalt omhandler dette kravet at bedriften skal ha tiltaksplaner som fremmer en god kultur blant de ansatte i produksjonen av trygg mat.

Arbeidet med holdning og kulturbygging skal prioriteres og utvikles over tid. Holdningsskapende arbeid er utrolig viktig uavhengig hvilken type bedrift eller institusjon det er snakk om. For å få bukt med for eksempel mobbing er økt kunnskap og bevisstgjøring viktig for å skape en holdningsendring. Holdningsskapende arbeid i landbruket er dessverre ikke satt like tydelig på agendaen verken blant landbruksorganisasjonene eller i det politiske miljø.

Frustrert

Da jeg var ferdig uteksaminert fra det som den gang het Norges Landbrukshøyskole, hadde jeg flere spørsmål enn da jeg begynte studiet. I min lille frustrasjon begynte jeg å betvile de fem årene og utfordret hovedfagsveilederen min på dette. Svaret var at de fem årene bare var en liten verktøykasse for å få meg i gang til å stille de riktige spørsmålene. Det var en verktøykasse som jeg skulle bruke gjennom hele livet og som ville utvikles over tid.

Bondelaget har i det små innsett dette og prøver nå å få definert landbruket som en kunnskapsnæring. De sier blant annet «Norske gårder leverer i dag god og trygg mat. Innføring av et kompetansekrav vil være en forsikring til samfunn og forbruker om at dette er noe vi vil fortsette å gjøre i framtida.» I tillegg til kompetansekrav så er det viktig at bøndene har et faglig apparat rundt seg som kan være til hjelp når nye krav blir etablert.

For Klepp Arbeiderparti er det viktig at bonden blir satt i fokus slik at det både finnes et faglig apparat til å støtte opp om produksjonen, men også til hjelpe bonden til å bli bedre på det han allerede er god i, nemlig å produsere trygg mat.

Publisert: