«Black lives matter» er utdatert!

KRONIKK: Hovedproblemet er at vi setter merkelapper på mennesker. Der kommer hatet fra.

Publisert: Publisert:

Politiets drap på George Floyd i Minneapolis 25. mai opprører en hel verden – men det gjorde også drapet på Trayvon Martin i 2012 også, som demonstrasjonen på dette bildet handlet om. Når det har gått litt tid, vil de fleste ikke bry seg så mye om George Floyd heller. Foto: Jason Redmond, Reuters/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Aline Jessica Jåsund
    Tananger

«Rasisme, tidligere omtalt som raselære, er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi», informerer Wikipedia.

«Blackout Tuesday» – at så mange postet helsvarte bilder på Instagram – var det som møtte oss 2. juni 2020. Om noen uker er det glemt. I Vesten har de store problemene i verden ingen reell påvirkningskraft, de skaper kun et midlertidig engasjement. Vi har det for trygt og godt. Og det er altfor stor oppmerksomhet om dette ene problemet, og ikke på det største problemet i menneskenes historie – at vi som mennesker potensielt kan utslette oss selv. For hovedproblemet som stadig dukker opp, og som er selve roten i dagens protester, er at vi – som er av samme art – velger å dele mennesker i grupper.

Les også

Det blir antirasistisk støttemarkering i Stavanger lørdag

Martin Luther King jr. på repetisjon

I dag er søkelyset på at livet til svarte mennesker har verdi. Det har vært store protester mot diskriminering av svarte helt tilbake til 1800-tallet, hvor gjenklangen etterpå var bevisstgjøringen av de svartes verdi i samfunnet. Men selv etter borgerkrigen i USA fra 1861 til 1865, som førte til oppløsningen av slaveriet i landet, oppsto likevel et «apartheid» på 1900-tallet hvor man skulle ha klare skiller mellom hvite og svarte. Og fra den tid til i dag har det vært stadige eksempler på at kampen mot rasismen er langt ifra over.

Senere har diskrimineringene og demonstrasjonene kommet som perler på en snor i alle retninger av rasisme. Og vi har jødeutryddelsen under andre verdenskrig som kostet seks millioner jøder livet.

Men hva er det vi fokuserer på? Vi må få øynene opp for menneskenes behov for å sette merkelapper på grupper av mennesker, – som gang på gang har gitt grobunn for hat og diskriminering. Hver eneste dag opplever mennesker å bli diskriminert på grunn av slike merkelapper. Vi må innse at vi alle må stå sammen mot hatet.

Men vi står i dag, i 2020, med de samme «Black Lives Matter»-plakatene som under protestene etter drapet på Trayvon Martin i Florida i 2012, da en svart tenåring ble skutt og drept av en nabolagsvakt. Vi kunne like gjerne tørket støv av gamle plakater og spilt talen til Martin Luther Kings jr. på nytt, for vi har ikke beveget oss langt.

Les også

Politimann siktes for drap på George Floyd

Hva det handler om

Det holder ikke lenger å protestere mot fordommer mot svarte. Vi må protestere mot hat. Vi må protestere mot differensiering av mennesker, og vi må protestere mot at noen kan se på en gruppe mennesker som mer eller mindre verdt enn andre. Og vi må avfeie sosiale merkelapper og se oss alle mennesker som ett.

I 2020 lever vi i en opplyst verden hvor vi har kunnskap om at alle mennesker er av den samme arten, uavhengig av hudfarge, kroppsbygning og hårkonstruksjon. Det er bevist at forskjellene man kan se, kommer av evolusjonære, ytre påvirkninger og tilpasning til klima og miljø. Men vi har ikke kommet lenger i forståelse og refleksjon, om det vi ser i dag skal være måten vi protesterer på.

Året 2020 – koronakrise-året – hvor vi virkelig skulle lært at vi alle er en del av den samme verden, at vi er alle like sårbare og like utsatt, uavhengig av all verdens grupperinger. Samholdet i en krise hvor selve menneskeheten blir truet av noe vi ikke kan kontrollere, noe så sårbart som sykdom skulle ha forent mennesker og skulle fritatt alle fra illusjonen om at vi er forskjellige.

Rasisme er tradisjonelt forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper, og som rangeres etter verdi. I den moderne definisjonen av rasisme brukes begrepet for alle typer av rangering av grupper av mennesker.

Folk har behov for å hate. Folk har fortsatt behov for å føle seg bedre enn andre. Og grupperingen og inndelingen av mennesker har bare økt. Her kan man dra inn alt fra utsende, altså den klassiske rasismen, til for eksempel sosial rangering hvor enormt stor rikdom kan få svært velstående mennesker til å føle seg mer verdt. Der en rik mann kan se på en fattig som en brikke i hans rikmannsspill, og hvor denne menneskelige brikkens liv og lykke ikke har noen betydning. Det fattige menneskets desperasjon utnyttes til det ytterste – vi ser til og med absurde situasjoner med tilfeller av menneskehandel hvor de fattigste familiene i verden selger sine unge døtre til i barneekteskap eller som sexslaver og til menneskehandel, til moderne slaveri rundt i hele verden.

Vi ser diskriminering mot uteliggere, mot politiske meninger og holdninger, mot religiøse, mot ikke-religiøse, mot rusmisbrukere, mot seksuelle legninger, mot hvite, svarte, gule, røde, blå, mot minoritetsgrupper. Listen er uendelig. Og folk blir drept hver eneste dag på grunn av disse inndelingene og grupperingene og menneskers behov for å hate eller å finne en syndebukk.

Les også

Arild I. Olsson: «Mens USA står i flammer, har Donald Trump sin fulle hyre med å bære ved til bålet. Opptøyene kan hjelpe ham å vinne valget.»

«All lives matter»!

Alle liv betyr noe, alle liv er verdifulle og alle liv skal verdsettes helt likt, uavhengig av alle stempler som verden setter på folk. For det er bare stempler. De betyr ingenting.

Man snakker ofte om at dersom verden ikke hadde religion, hadde det ikke vært krig. Men slik mennesker har vist et klart hat mot enkelte grupper i samfunnet, kan man heller si at dersom man ikke hadde hatt en trang til å definere grupperinger av mennesker, ville man sett mennesker for dem de er og ikke dømt ut fra grupperinger og definisjonene samfunnet har satt. Hvert menneske ville blitt bedømt ut fra sine egne handlinger, og ikke for verken rasistiske holdninger eller for handlingene til enkeltindivider innenfor gruppen det var plassert i.

«Black lives matter» er utdatert. 2020 bør få en gjenklang av «All lives matter».

Publisert:

Les også

  1. Washington Post: USAs justisminister ba personlig om å få fredelige demonstranter fjernet

  2. Politiet i Minneapolis skal granskes

  3. Ingen straff for Bundesliga-spillere som hedret George Floyd

  4. Spike Lee slipper kortfilm i Floyd-protest

  5. Flere guvernører motsetter seg anmodning fra Trump

  1. Diskriminering
  2. Rasisme
  3. USA