Hvordan kan vi forebygge selvmord under koronapandemien?

KRONIKK: For mange vil det være lettere å ta den første samtalen med hjelpeapparatet dersom de blir spurt direkte: «Tenker du på selvmord?». Hvis faren er overhengende, skal du ringe 113!

Publisert: Publisert:

«Det å ha noen rundt seg som bryr seg og viser omsorg, kan redde liv, – men i en selvmordskrise er det alene ikke nok. Dersom personen bekrefter at de har selvmordstanker, er det viktig å vite hvor en skal søke hjelp», skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Åse Lundegaard Mattson
    Psykolog, RVTS Vest
  • Gudrun Austad
    Psykiatrisk sykepleier, RVTS Vest
iconDenne artikkelen er 60 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Koronaen har ført til en ufrivillig omlegging av hverdagen. Den har på godt og og vondt endret måten vi omgås hverandre på. Vi lengter tilbake til en hverdag der vi kan møte gode kollegaer på jobben, stikke på kafe med venner, dra på fotballtrening, sitte tett sammen og gi hverandre en klem.

For noen har pandemien gjort livet så vanskelig at de tenker på å avslutte det. Mental Helses hjelpetelefon og Alarmtelefonen for barn og unge har hatt økt pågang fordi mange har det blytungt nå. Mange av samtalene handler om selvmord. Kirkens SOS forteller om dobbelt så mange telefonersamtaler om selvmordsproblematikk i påsken i år som i fjor.

Les også

Økt pågang av frivillige hos Kirkens SOS etter Ari Behns dødsfall

Hva bekymrer oss?

De negative effektene av langvarig sosial isolasjon er godt dokumentert i forskning. Man ser følelser som frykt, angst, depresjon, skyldfølelse og sinne. Noen sover dårlig, blir forvirret og får symptomer på posttraumatisk stress.

Pandemier er i seg selv forbundet med økt selvmordsrisiko. Man så en økning i selvmord etter influensaepidemien for hundre år siden og etter sars-utbruddet i 2003. Selv om denne pandemien er annerledes, er forskere bekymret. De som allerede har psykiske vansker, kan oppleve forverring, andre får psykiske plager som følge av pandemien og smitteverntiltakene. Livskriser i kjølvannet av pandemien, som arbeidsløshet, skilsmisser, sykdom og død, kan også gi økt selvmordsrisiko.

Pandemien ser ut til hardest å ramme dem som allerede har det vanskelig. Barn og unge som er utsatt for vold og overgrep fra nære omsorgspersoner, ble lenge tvunget til å være hjemme med overgripere hele døgnet. Rusavhengige mister livsviktig hjelp fra frivillige organisasjoner. Mange som sliter psykisk, har fått redusert kontakt med hjelpeapparatet. I mars meldte Helse Bergen om nesten 9000 utsatte og avlyste konsultasjoner i poliklinikk for psykisk helsevern og rus.

Les også

Frode Thuen: Han er redd han kan begå selvmord om kona går fra ham

Hva skal til for å forebygge selvmord?

Å forebygge selvmord er en jobb for hele samfunnet. Det krever innsats på mange nivåer. Vi trenger et samfunn der folk får sine nødvendige behov dekket. Den beste måten å forebygge selvmord på er at livet oppleves verdt å leve. Derfor er et av de viktigste selvmordsforebyggende tiltakene å ha noe meningsfullt å gjøre.

Vi trenger også tilgjengelige helsetjenester av høy kvalitet, der mennesker som strever psykisk, blir møtt av kompetente og omsorgsfulle helsearbeidere.

Og sist, men ikke minst, må vi bry oss om hverandre. Gode relasjoner er i seg selv selvmordsforebyggende. Det er som regel de som står nærmest, som først får den vonde magefølelsen. Vi snakker her om et felles ansvar, der samfunnet, helsetjenesten og nettverket må jobbe sammen. For at det skal fungere, må alle ledd i kjeden bidra. Ingen kjede er sterkere enn dens svakeste ledd.

Les også

Ståle Økland: «Død av desperasjon»

Hvordan kan du hjelpe?

Det første en kan gjøre for å hjelpe noen som strever, er å være oppmerksom på tegn til at noe er ekstra vanskelig. Det kan være at de virker tristere, oppfører seg annerledes eller har mistet håp for fremtiden.

Tegn på at noen tenker på selvmord kan være:

  • Virker trist og endrer oppførsel uten spesiell grunn
  • Kjenner seg verdiløs og som en byrde for andre
  • Snakker om at livet ikke er verdt å leve, og mangler håp for framtida
  • Er uvanlig opptatt av døden som tema
  • Brått fokuserer på økonomiske plikter som testament, forsikringer og lån
  • Bruker mer alkohol, medisiner eller narkotika enn før

Mange som tenker på å ta sitt eget liv, syns det er vanskelig å snakke om det. Terskelen for å søke hjelp og åpne seg for en fremmed er høy. For mange vil det være lettere å ta den første samtalen dersom de blir spurt direkte, av en de er nær, om de tenker på selvmord. Vi må tørre å spørre «har du det så tungt at du tenker på å ta livet ditt?» når vi er bekymret for en vi er glad i.

I forbindelse med en folkehelsekampanje om selvmord har Helse Vest laget en nettside der en finner praktiske råd om hvordan en kan ta den første samtalen om selvmordstanker med noen en er bekymret for. Det er viktig å lytte uten å være dømmende. Forsøk å forstå opplevelsen til den som forteller deg om sine selvmordstanker!

Det å ha noen rundt seg som bryr seg og viser omsorg, kan redde liv, – men i en selvmordskrise er det alene ikke nok. Dersom personen bekrefter at de har selvmordstanker, er det viktig å vite hvor en skal søke hjelp. Det kan være fastlege, psykolog, psykiater eller helsesykepleier. Du kan tilby deg å følge til den første timen.

Hvis det er overhengende fare for at personen kan ta sitt eget liv, skal du ringe 113.

Ingen skal stå alene med en bekymring for at en nær kan komme til å ta sitt eget liv. Hjelpeapparatet er til for å ivareta mennesker i selvmordskrise, men veien dit kan være lang hvis en må søke hjelp alene. Terskelen for å oppsøke hjelpeapparatet senkes når en er sammen med noen en stoler på.

Vår oppfordring, både til helsevesenet og til alle oss andre er: Hold avstand fysisk, men psykisk kan du godt komme nærmere! Snakk om selvmordstanker! Det kan redde liv!

Publisert:

Korona-viruset

  1. Elina og moren har flyttet konfirmasjonen tre ganger. Nå har de endelig funnet en godkjent løsning

  2. Kaller ungdommen idioter uten fornuft og empati

  3. Faretruende smitteøkning i Hellas

  4. Fadderarrangementer avlyses flere steder i landet

  5. Petroleumstilsynet bekymret for Castberg-feltet: – En situasjon vi ser alvorlig på

  6. Studenter reagerer på at de får skylden for økt smitte

  1. Korona-viruset
  2. Selvmord
  3. Psykisk helse