Vindkraft tar ikke mye plass

ENERGIHISTORIE: Nei, Erling Diesen og Sverre Sivertsen, jeg frakjenner dere verken ære eller kunnskap om norsk krafthistorie. Men også dere bør basere dere på fakta.

Vindkraft beslaglegger ikke mye areal i Norge, skriver innsenderen. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Andreas Thon Aasheim
    Spesialrådgiver i Norwea
Publisert: Publisert:

Å diskutere tallstørrelser er en øvelse for spesielt interesserte, men energidebatten er for viktig til å la rot med tall være en del av den. Samtlige norske vindkraftverk har sine konsesjonsvedtak liggende åpent på NVE sine nettsider. Jeg har gått igjennom alle, og funnet det samlede planområdet til norske vindkraftverk, både de som er bygget og de som er under bygging.

Vindkraft tar liten plass

Planområdet defineres, litt forenklet, som yttergrensene til kraftverket. Legger vi sammen alle disse, er tallet på rundt 500 km². Dette er fullt ut etterprøvbart, det er bare å gjøre samme arbeidet som jeg har gjort. Det er langt unna de 2000 km². Diesen og Sivertsen har diktet opp. I det følgende vil jeg oppgi en rekke kilder, slik at den interesserte leser selv kan gjøre seg opp en mening, basert på fakta.

Vindturbiner står med god plass mellom seg; men det betyr ikke at arealet mellom turbinene er beslaglagt. Erfaringene fra nær sagt alle vindkraftverk viser at bruken av arealet øker betydelig etter utbyggingen, landbruket fungerer godt i samspill med vindkraft, og på Vikna jaktes det elg mellom vindturbinene! Faktisk beslaglegges kun rundt 3 % av planarealet til et vindkraftverk: Veier, oppstillingsplasser, bygninger, og så videre. Det betyr at det samlede beslaglagte arealet i alle norske vindkraftverk er på rundt 15 km². Reguleringsområdet til Oslo Lufthavn er til sammenligning på 13 km².

Ikke uten konsekvenser

Vi skal ikke underdrive konsekvensene av kraftutbygging. Vindkraft og vannkraft medfører til dels store inngrep i naturen, inngrep Sivertsen og Diesen gjennom sine tidligere karrierer har gått i bresjen for. Vi har bygget ut mer enn 80 % av vannkraftpotensialet vårt, noe som har gitt store muligheter og verdiskaping i hele landet, men med store konsekvenser for vassdragsnaturen vår. Disse kraftverkene må vi stadig oppgradere, og 50 % av vannkraften er oppgradert de siste 20 årene. Det har gitt 4,5 TWh mer kraftproduksjon, eller under en tredjedel av hva vindkraften vil bidra med fra og med 2022.

Fortsatt oppgradering av disse kraftverkene er vel og bra, men vindkraften vår vil i 2022 gi 5 ganger mer kraft enn det NVE mener er det teoretiske potensialet for opprusting av våre resterende gamle vannkraftverk. Denne vindkraftutbyggingen vil ha et samlet planområde på under 0,2 prosent av fastlandsarealet. Et vindkraftverk er synlig, men svært arealeffektivt, og representerer den eneste reelle muligheten for storstilt økning av norsk fornybar kraftproduksjon.

Det menes mye om energipolitikk generelt, og vindkraft spesielt. Jeg tror også Diesen og Sivertsen er enige i at vi bør basere debatten på fakta. Det er alle tjent med.

Foto: Jarle Aasland

Les også

  1. Og nei, vindkraft er ikke den «desidert største nedbyggingen av norsk natur». Det er hyttebyene våre

  2. – Vindkraftregimet i Norge er så historieløst som det kan få blitt

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. NVE

Mest lest akkurat nå

  1. Aftenbladet avslører: Viking har brutt idrettens regelverk i Berntsen-saken

  2. «Hæ, har dere flyttet dit?» spør folk. Nå har hjemmet deres vunnet arkitekturpris.

  3. Ekteparet som tapte millioner på valutalån,får ikke behandlet anke i Høyesterett

  4. Foreløpig har tre søkt på jobben som Rogfast-sjef

  5. En ny versjon av passet: Her er de nye ID-kortene

  6. Politiet har frigitt navnet på mannen som døde i trafikk­ulykken på Buevegen