Har ikke disse elevene mange nok ganger fått bekreftet hva de ikke mestrer?
KRONIKK: Jeg tror ikke at all «inkluderingen» i skolen er til alle elevers beste. Noen trenger tilpasset opplæring fra første dag på videregående skole.
- Herluf AartunLærer og koordinator for opplæringsavtaler, Godalen videregående skole
DebattEtter snart 40 års arbeid med tilrettelagt undervisning i både grunnskole og videregående skole, reagerer jeg med overraskelse, nærmest med sjokk og vantro, når fylkesdirektøren for utdanning i Rogaland ønsker å ta fra elever muligheten til å få opplæring i grupper med redusert elevtall.
Rogaland foreslår å bruke 6 millioner mindre på spesialundervisning neste år: – Helt trygg på at vi skal ivareta elevene
Jeg har i de siste 21 årene jobbet ved Godalen videregående skoles tilrettelagte avdeling, Sjøhuset. Elevene trenger ekstra hjelp og tilrettelegging for å kunne ta imot et utdanningstilbud. Vi merker at det har skjedd en forandring av elevmassen.
For 15–20 år siden hadde vi mange elever med atferdsvansker – elever som gjorde større inntrykk på skolen enn skolen klarte å gjøre på dem. Disse er nå nærmest fraværende.
Nå er det psykiske lidelser, sosial angst, skolevegring og autismespekteret som dominerer.
God overgang
For å sikre elevene en god og trygg overgang fra grunnskole til videregående skole har vi gode erfaringer med å la elever fra 10. klasse få hospitere hos oss i tilrettelagte grupper før de eventuelt søker direkte til Godalen vgs., avdeling Sjøhuset på særinntaket 1. februar. Elevene får på denne måten treffe lærere og elever, og de får smake litt på det tilbudet vi har her. Dette gjør vi for at overgangen til videregående skole blir så trygg og forutsigbar som mulig.
Sjøhuset holder til i de gamle lokalene til Stavanger Roklub. Denne avstanden – men også nærheten til hovedskolen – er helt ideell for våre elever. De får den skjermingen de har behov for, samtidig som de kan velge hvor mye kontakt de vil ha med hovedskolen etter hvert som de blir tryggere.
I utgangspunktet søker alle våre elever på grunnkompetanse. Det er flott å se hvor mange av elevene ved Sjøhuset blomstrer når de får jobbe med praktiske oppgaver i et trygt, inkluderende og forutsigbart læringsmiljø.
Vil skape utrygghet
Fredag 18. november hadde vi besøk på Sjøhuset av opplæringssjef i Rogaland fylkeskommune, Eiliv Fougner Janssen, og prosjektleder for «Prosjekt inkludering og tilpasset opplæring – til alle elevers beste», Bente Døsen. De ville prøve å overbevise oss om at dette prosjektet virkelig er til alle elevers beste.
Vi fikk klar beskjed om at dagens struktur og «rigging» er feil og at elevene våre blir segregert fra det store fellesskapet. Vi fikk også beskjed om at det blir et nytt inntakssystem fra og med 1. august 2024. Fra 1. februar 2024 blir det «lovstridig å søke direkte til Sjøhuset». Alle elevene skal nå starte opp skoleåret i en ordinær klasse og «inkluderes» i det store fellesskapet.
Tror de ikke vil møte opp
Jeg tror ikke at denne «inkluderingen» er til alle elevers beste. Den vil tvert imot skape utrygghet. Vi opplever at forutsigbarhet er helt avgjørende for positiv utvikling og vekst.
Sett i lys av de utfordringene elevene våre har, mener jeg at dette er feil veivalg. Elevene må fortsatt kunne søke direkte til tilrettelagte grupper. Etter den foreslåtte modellen skal elevene bare kunne søke på sitt studievalg i ordinær klasse, for at det så i løpet av det første halvåret skal vurderes om de trenger tilrettelagt undervisning i mindre grupper.
Har de ikke mange nok ganger fått bekreftet hva de ikke mestrer? Dette er ikke inkludering – dette er ekskludering. Hvem vil trives i et selskap de føler de ikke er invitert i?
Mange av elevene som kommer til oss fra grunnskolen, har opplevd nederlag på nederlag. De har hele tiden fått vite hva de ikke kan – ikke hva de mestrer. De teorisvake elevene har ikke lenger en arena hvor de kan få et pusterom fra de teoretiske kravene. Valgfag i praktiske fag er byttet ut med teoretiske fag. Du kan nå velge mellom pest og kolera – fransk eller spansk.
Dette er ikke tilrettelegging for elever som vil vokse på å oppleve mestring i praktiske fag.
Jeg tror at mange av de elevene som før fikk søke direkte til Sjøhuset, aldri kommer til å møte opp i ordinære klasser. Da vil Oppfølgingstjenesten (OT) få mye å gjøre. Skolen vil nok spare en del penger, mens utgiftene trolig blir kastet over på OT, Ung Invest og Nav.
Lin Veronica Jacobsen, Rogaland Ap: «Flere unge i Nav-systemet må loses over i utdanning»
Kommer seg i jobb
De fleste elevene som går ut fra oss etter to, tre og kanskje fire år, går ut i et praksistilbud. Det kan være et utvidet læreløp, opplæringskontrakt med kompetanseprøve som mål, fast jobb eller et arbeidstreningstilbud via Nav. På grunn av en finurlig måte å regne ut gjennomstrømningen i den videregående skolen på, blir disse elevene registrert som «ikke fullført» fordi de bruker lengre tid enn normert for å bli ferdige. Men sannheten er at de aller fleste forblir i jobb og bidrar til fellesskapet i sin yrkeskarriere.
Jeg ønsker forutsigbarhet – ikke bare for elevene, men også for økonomiske og menneskelige ressurser. Vi må ikke komme dit at det blir stykkprisfinansiering og hvor skolene må innhente kompetanse «on the fly» når det etter noen måneder viser seg at de «inkluderte» elevene allikevel trenger opplæring i mindre grupper. Denne spisskompetansen finnes i dag på Sjøhuset – den er ikke noe en finner etter at skoleåret har startet og behovet melder seg.
Kjære politikere, vær så snill å stå opp for de elevene som trenger trygge overganger fra grunnskole til videregående! Hvis dette forslaget om nytt inntakssystem trer i kraft, er jeg redd vi ofrer disse flotte unge menneskene på inkluderingens alter.
