Er man «lunken» om man ikke tror på dommedag?

DEBATT: Ragnhild Elisabeth Waagaard fra WWF skriver i et svar til meg 06.09 at jeg underdriver konsekvensene av global oppvarming. Hun definerer meg som lunken, selv om det jeg påpeker ikke burde være særlig kontroversielt.

Klimakrisen gjør livet verre for mange mennesker. Det betyr derimot ikke at menneskeheten vil gå under. Tvert imot er det flere gode grunner til å være optimist på vegne av kommende generasjoner.
  • Ole Kvadsheim
    Ole Kvadsheim
    Samfunnsøkonom
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mitt opprinnelige innlegg handlet om at det er et problem at over halvparten av befolkningen i Norge enten mener at klimakrisen ikke er menneskeskapt, eller tror at menneskeheten er i ferd med å utslette seg selv. Å påpeke at begge disse fløyene tar feil, burde ikke være spesielt kontroversielt. Men ifølge Waagaard plasserer det meg i kategorien «de lunkne», sammen med samfunnsøkonomen William Nordhaus, som for øvrig vant nobelprisen i økonomi i 2018 for sitt arbeid med å systematisere de økonomiske konsekvensene av klimaendringene.

Les også

Harde fronter

En prislapp på utslipp

Waagaard har rett i at jeg er svak for Nordhaus sin økonom-tilnærming til klimakrisen. Jeg tror at det beste vi kan gjøre for klima er å bruke kunnskapen vi har om klimaendringene til å sette en prislapp på utslipp. I 2020 var bare 22 prosent av verdens utslipp priset, og den globale gjennomsnittsprisen for å slippe ut ett tonn CO₂ var knappe to dollar. Til sammenligning ligger de fleste estimatene på skadene knyttet til ett tonn CO₂ på et sted mellom 40 og 80 dollar. Det er et stort problem at disse kostnadene ikke prises inn i markedet. Waagaard og jeg er helt enige i at verden gjør for lite for å bekjempe global oppvarming.

Klimakrisen gjør livet verre for mange mennesker. Det betyr derimot ikke at menneskeheten vil gå under. Tvert imot er det flere gode grunner til å være optimist på vegne av kommende generasjoner. Antall mennesker i ekstrem fattigdom faller og vi blir stadig rikere, sunnere og tryggere. At verdens befolkning blir materielt rikere gjør oss også bedre rustet til å håndtere et tøffere klima.

FN forventer mer matproduksjon

Waagaard virker å være uenig i at levestandarden i verden kan fortsette å forbedres samtidig som klimaendringene herjer. Som eksempel trekker hun frem matproduksjon, og påpeker allerede i tittelen på sitt innlegg at «vi ikke kan spise penger». Hun har selvfølgelig helt rett i at klimakrisen, isolert sett, er dårlig for matproduksjonen i verden. Men ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk er den globale matproduksjonen forventet å øke frem mot 2050, takket være industrialisering, handel, og teknologisk utvikling. Tilgang på fossil energi, med tilhørende klimagassutslipp, er en viktig driver i denne utviklingen. Derfor må vi kunne gjøre gode økonomiske avveininger i klimapolitikken og balansere sosiale, økonomiske og klimamessige hensyn. Der er verken klimarealister eller klimaalarmister til særlig hjelp.

Å påpeke at begge ytterfløyene i klimasaken tar feil, burde ikke være spesielt kontroversielt.
Publisert: