Gratis kollektivtransport er et lite gjennomtenkt skippertak

DEBATT: Etter at Ap og resten av flertallspartiene startet valgkampen med beinhard argumentasjon for at eiendomsskatten skal forbli, som har vist seg å føre til tapt meningsmåling etter meningsmåling, tar de nå grep ved å innføre gratis kollektivtransport.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Åpenbart valgflesk og et forsøk på å rettferdiggjøre eiendomsskatten, maskert bak bedre miljø, mer effektiv transportutvikling og sosial utjevning.

Likevel viser alle nye evalueringer at tiltaket er et lite treffsikkert virkemiddel, det vil i liten grad reduserer biltrafikken, bidra til lite sosial utjevning, og at økningen i ruteproduksjonen for buss i seg selv kan gi negative miljøkonsekvenser.

Belaster kommuneøkonomien tungt

Hovedtrekkene er stor passasjervekst, men veksten skyldes ikke overgang fra bil, heller overgang fra gange og sykkel. Totalt sett viser dette å føre til nyskapt motorisert trafikk. Ikke bare har det svak ønsket effekt, men belaster kommuneøkonomien tungt. Hvor mye det belaster kommuneøkonomien vet ikke engang Ap, som bare kaster ut tall uten å ha forankring i verken undersøkelser eller samarbeid med Kolumbus.

Prisen passasjerene betaler er blant de viktigste faktorene som påvirker etterspørselen etter kollektivtransport, og som for øvrig er det eneste som tydelig kan kartlegge hvor det faktisk foreligger behov for kollektivtransport. Etter en rapport fra Statens vegvesen fra 2007 kan man som tommelfingerregel anta at 10 prosent takstreduksjon øker etterspørselen med rundt 4 prosent på kort sikt, og opp mot det dobbelte på lengre sikt.

Løsningen er altså ikke å fjerne kostnadene helt, men å redusere dem.

I perioden august til desember i 2011 etablerte Stavanger kommune gratisbussen «Nullen» som et prøveprosjekt. Ifølge evalueringen kostet dette 1,3 millioner kroner de fire månedene forsøksperioden varte for kun en bussrute. Nå er det snakk om både tog, båt og buss, hvor det skal inkludere alle rutene og er et tilbud som skal vare et helt år. Antakelsen om at dette sammenlagt skal koste 200 millioner, er naiv og forhastet.

For at dette skal finansieres blir kommunen helt avhengig av eiendomsskatten, spesielt når dette er et ustabilt økonomisk prosjekt hvor lite fakta er lagt på bordet. Åpenbart var «nytteverdien» av eiendomsskatten en del av sosialistenes plan, selv om dette er penger som ikke har blitt rørt på 7–8 år.

Ifølge klassisk Ap-argumentasjon er det selvsagt ikke et problem å opprettholde eiendomsskatten, da det hele tiden vises til villaen som ligger ute til salgs for 15 millioner og de småpengene eiendomsskatten utgjør i forhold. Dette eksemplet og denne retorikken tar ikke hensyn til majoriteten som eiendomsskatten faktisk berører.

Nei, det er ikke et problem for de med dyr villa å betale eiendomsskatt, men det er et problem for småbarnsfamilien, den aleneboende eller bare de med vanlig økonomi som har huslån, høye matvarepriser, høye strømpriser og ellers høye utgifter i form av avgifter og skatter som regjeringen står for.

Hatt fire år på seg

Argumentene fra ordfører Kari Nessa Nordtun om at dette tiltaket åpenbart ikke er valgflesk grunnet gjennomføringen før valgkampen er svak. I snart fire år har de hatt mulighet til å gjennomføre dette. Stavanger har lenge hatt en stabil og god kommuneøkonomi, man kan trygt si at mulighetene har vært der.

Gratis kollektivtilbud var noe Ap hadde som fanesak i sist valgkamp, da skulle man tro at gjennomføringen hadde vært noe hyppigere enn et skippertak rett før valget i år. Man skal ikke være rakettforsker for å forstå at dette er et knep for å rettferdiggjøre eiendomsskatten, og som Erlend Jordal sa i gårsdagens (22. mai) kommunestyremøte – «det lukter grill, det lukter valg-grill».