Derfor heier jeg på ammoniakkfabrikk i Sauda

DEBATT: Etableringen av ammoniakkfabrikk i Sauda har utløst en rekke spørsmål fra Ivar Tangeraas. La meg starte med hvorfor produksjon av hydrogen og ammoniakk er viktig.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hver dag slipper landet vårt ut enorme mengder klimagasser, og spesielt gjelder det fra skipsfart; nærmere bestemt offshore skipsfart. Det er politisk bestemt at disse fartøyene skal bli utslippsfrie innen 2029. Det er avgjørende for å komme i havn med mål satt i Parisavtalen. Noe som anerkjennes av vårt viktigste marked, i EUs Green Deal Industrial Plan. Her blir sågar egne kontrakter innført for å få opp takten i utprøving av ny klimateknologi.

En av løsningene for et grønnere samfunn er å etablere en verdikjede for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen. Som energibærer er ammoniakk et hydrogenbasert drivstoff egnet for skipsfart. Uten utslipp, når det fremstilles fra fornybar energi.

Det skjer lovende utvikling av brenselceller til skip som kan konvertere grønn ammoniakk til elektrisk energi. Derfor er dette løftet fram som et viktig satsingsområde i regjeringens grønne industriløft. Iverson eFuel hevder at med 200.000 tonn grønn ammoniakk kan mer enn en tredjedel av den norske offshoreflåten gjøres utslippsfri. Det er en ambisjon jeg er helt nødt til å heie på.

Vi har satt oss krevende mål for å ta ned utslipp. Jeg håper og tror at industrien i landet evner å gjøre mål om til virkelighet. Gjennom flere års utstrakt kontakt med næringslivet, har jeg latt meg imponere av utviklingen. Selskaper fra alle mulige slags bransjer jobber iherdig med å løse internasjonale klimautfordringer og skape nye arbeidsplasser. Det er nødvendig for et nytt og bedre samfunn for alle.

Mest mulig inntekter i landet

Tangeraas har noen viktige betraktninger om hvem inntektene kommer til gode. Det er viktig å beholde mest mulig av inntektene i landet, slik at de kommer våre landsmenn til gode. Husk vår stolte norske tradisjon for utbygging av ny industri. Som Arbeiderpartiets energiutvalg sin rapport redegjør for, står vi på skuldrene av kloke menneskers arbeid. I starten av 1900-tallet var nesten fire av ti aksjeselskap innen norsk industri på utenlandske hender. Som rapporten peker på, må vi sikre at industrien i Norge kommer nordmenn og landet vårt til gode. Med en fordeling av inntektene som har en tydelig sosial profil.

Utenlandske bedrifter står for en stor del av verdiskapingen i norsk industri. Smelteverket i Sauda er eid av franske Eramet. Det at utenlandsk kapital vil investere i ny grønn industri viser at regionen er attraktiv og har kompetanse til å gjennomføre den grønne omstillingen som verden skal gjennom.

Det vil gi skatteinntekter og selvfølgelig avkastning for investorene. Det er slik Norge har bygd industri og det har tjent Rogaland godt. Gode løsninger for lokalsamfunnet sikres gjennom kommuneplanlegging og involvering. Området er regulert til næring, og utbygger er aktivt involvert med befolkningen.
Tangeraas tror dette kan øke kraftprisene i Sauda. Men strømprisene følger ikke kommunegrenser. I dag er overskuddet i Sauda på 1 TWh, ifølge direktør Svein Ilstad i Saudafaldene.

Norge skal produsere mer kraft enn vi bruker. Kraftprisen i Sauda blir ikke bestemt ut fra lokale forhold, men vil være lik resten av Sør-Norge. Sauda ligger i et overskuddsområde for kraftproduksjon. Nettpunktet er koblet mot flere store kraftverk i regionen, og nettopp derfor har Statnett gitt reservasjon til uttak av kraft til ammoniakkfabrikken.

Vi må ha mer av alt, raskt

Sauda er prioritert energiknutepunkt i Regionalplan for grønn industri. Kraft fra havvind ved Utsira Nord skal kobles til nett med kraftlinjer direkte til Sauda. Hvis ikke industri får plass i nettet i Rogaland, kan de etablere seg andre steder. Vil vi det?

Tangeraas spør hvordan vi skal motvirke kraftunderskudd. Jeg har ikke svaret på hvordan dette vil se ut i sin helhet. Det er få i stand til. Det jeg er sikker på, er at vi trenger «mer av alt, raskere». På samme måte som Tangeraas er jeg opptatt av at forvaltningen av våre felles naturressurser skjer på en langsiktig og ansvarlig måte; og i riktig tempo.

Arbeiderpartiets energiutvalg ber om en ambisiøs nasjonal energiplan. Det mener jeg er et skritt i riktig retning. Mot et land som fremdeles skal ha rikelig med kraftproduksjon, lave priser, med ressurser som eies av fellesskapet og kommer hele landet til gode. Samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser og utnytter energien vår smartere. I solidaritet med fremtidige generasjoner og naturens egenverdi.