Utdanningsforbundet har som sitt mål å stoppe store klasser

DEBATT: I valgkampen vil du høre at det bare er rundt 15 elever per lærer i Norge. Dette tallet er selvsagt ikke den hverdagen du vil se om du tar deg en tur inn på en vanlig skole i Stavanger.

Publisert: Publisert:

«Det blir hverken tidlig innsats eller tilpasset undervisning av å springe fortere mellom pultene», skriver Inger G. Haraldsen. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Inger G. Haraldsen
    Leder i Utdanningsforbundet Stavanger

Tidlig innsats vil si at det skal iverksettes tiltak så snart det oppdages at et barn ikke har tilstrekkelig utbytte av det vanlige tilbudet. Tidlig innsats kan altså gjelde barnehage, barneskole eller ungdomsskole. Det som er viktig er at det er nok ressurser til å sette inn tiltak med en gang det er nødvendig.

Store klasser gjør det vanskelig å se hver enkelt elev.

Det er derfor tidlig innsats henger så nøye sammen med klassestørrelse. Utdanningsforbundet har som sitt mål å stoppe store klasser. Dette er fordi store klasser gjør det vanskelig å se hver enkelt elev. Store klasser gjør det vanskelig å sette inn tiltak raskt. Det gjør det vanskelig å tilrettelegge undervisningen for hvert enkelt barn.

Sprengt

I dag er det mange klasser i skolene i Stavanger som har over 30 elever i klassen, dette gjelder også de helt små i 1. og 2. klasse. Med så store klasser er det ikke mye tid læreren har til hver enkelt elev. Det blir hverken tidlig innsats eller tilpasset undervisning av å springe fortere mellom pultene. I valgkampen vil du høre at det bare er rundt 15 elever per lærer i Norge. Dette tallet er selvsagt ikke den hverdagen du vil se om du tar deg en tur inn på en vanlig skole i Stavanger. Norge har mange små skoler, vi har spesialavdelinger som har en lærer per elev eller mer og dette trekker gjennomsnittlig elevtall ned. De vanlige klassene er store, og de er økende. Mange skoler i Stavanger er nærmest sprengt.

Når rektorene må lete etter steder og spare, er det bare ved å øke klassestørrelsene at de kan klare å få budsjettet til å gå i hop.

Kan hindre frafall

Pengene som er blitt bevilget til tidlig innsats på 1.-4. trinn, har hatt en tendens til å forsvinne inn i det vanlige budsjettet, og midlene til styrket innsats på ungdomstrinnet er borte fra og med kommende skoleår. Når rektorene må lete etter steder og spare, er det bare ved å øke klassestørrelsene at de kan klare å få budsjettet til å gå i hop. Foreldrene ønsker selvsagt mindre grupper, og vi vet også at de elevene som har det svakeste grunnlaget, har størst utbytte av mindre grupper. Mindre grupper med mer tid til hver elev kan både motvirke behov for spesialundervisning og hindre frafall på videregående skole.

Pengene når ikke fram

All forskning viser at læreren er skolens viktigste ressurs, og at tett oppfølging av elever er det viktigste grepet for å skape en god skole. På tross av at både Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for Grunnskolen og Elevorganisasjonen er enige i dette, øker klassestørrelsene over hele landet. Omtrent halvparten av skolelederne svarer i en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse at de har klasser på over 28 elever. Tall (fra GSI) viser at de fire milliardene Stortinget har bevilget de siste åtte årene, ikke har ført til høyere lærertetthet i ordinær undervisning. Pengene når altså ikke fram, og det er derfor Utdanningsforbundet krever en minimumsnorm for lærertetthet på skolenivå.

Utdanningsforbundets krav om 15 elever per lærertime på 1.-4. trinn og 20 elever per lærertime på 5.-10. trinn tilsvarer omtrent det garanterte minstenivået norsk skole hadde fram til 1985. Hadde Norge råd til dette i 1985 må vi kunne gi norske elever de samme betingelsene i dag.

Publisert: