«Vi må snakke om grisen»

KRONIKK: Forakten for svinet sitter dypere i oss enn vi tror. Kanskje jødedommen og islam har vært mer redelige overfor grisen enn kristendommen har vært?

Publisert: Publisert:

Det er en halv million griser i Rogaland. Likevel har de færreste av oss sett dem, de svina. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Kristoffer Hatteland Endresen
    Historiker og lærer
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Himmelen er høy på Jæren, sies det. Synet av åkerlapper og gressjorder som duver svakt under himmelhvelvingen, har ledet mange til å tro at dette er et sted for overblikk og klarsyn. Men det er naturligvis bare en illusjon, for Jæren skjuler så mangt.

En av hemmelighetene i det jærske landskapet er svineproduksjonen. Det er i dag flere griser enn mennesker i Rogaland. I underkant av en halv million av dem holder til her, bare høns er tallmessig flere. Likevel er det praktisk talt ingen av oss som noen gang har sett dem.

Mindretallige arter som sau og kyr, derimot, står og gresser på alle kanter av fylket vårt om dagen, og skaper i så måte et forvrengt bilde av det reelle innholdet i landbruket vårt. Hvordan kan en industri av en slik skala, basert på et levende dyr av en slik størrelse, være helt usynlig for oss? Svaret på spørsmålet rommer en ti tusen år lang historie om forakt for dyret mange av oss elsker å spise.

For to uker siden ropte Mattilsynet varsko om elendige forhold for slaktegris i Rogaland.

Alvorlige problemer

Tall fra 2016 viser at det på verdensbasis lever rundt 800 millioner griser i industrielle fjøs, 1,6 millioner av dem bor i Norge. Det er store forskjeller i forholdene industrisvin lever under, men de har alle til felles at de lever trangt, i omgivelser av betong og stål, at purkene ligger drektige fra de blir kjønnsmodne til de dør, og at ingen av dem ser dagslys i løpet av de miserable livene sine.

Det eneste vi kan legge til er omfattende dokumentasjon av høyt stressnivå, destruktiv adferd og liggesår. I midten av juni la Dyrevernalliansen frem en rapport der det fremkommer at det fortsatt er alvorlige problemer i den norske svinenæringen. For to uker siden ropte Mattilsynet varsko om elendige forhold for slaktegris i Rogaland.

Det er i grunnen merkelig at det skulle ende på denne måten for grisen. Vi må til apene for å finne dyr som er mer lik oss selv. Studier viser at grisen er emosjonelt svært sensitiv, at den kan utføre kompliserte oppgaver og te seg sosialt på måter som langt overgår de fleste andre dyr. Rent anatomisk er likheten mellom oss slående; mye ligger til rette for at vi rett og slett kan bytte organer med hverandre.

Kanskje jødedommen og islam har vært mer redelige overfor grisen enn kristendommen har vært?

En mørk historie

Da grisen ble domestisert i Midtøsten for rundt ti tusen år siden, ble den nesten umiddelbart oppfattet som skitten og frastøtende. Som det eneste av husdyrene våre er grisen alt­etende, og straks den ble vant med mennesker, trakk den inn i byene og forsynte seg av etterlatenskapene våre. I samfunn uten renovasjonssystemer og kunnskap om sanitære forhold, ble det en fest for grisen: Avfall, avføring og åtsel etter både dyr og mennesker, ble en del av gildet. Dette gjorde at grisen umiddelbart ble knyttet til grunnleggende menneskelige tabuer, og det er bakteppet for at grisen er forbudt å spise innen både jødedommen og islam.

Vi ser det samme mønsteret i Europa. Tradisjonelt hadde grisene levd i de store skogene, men etter hvert som disse ble hugget ned, inntok grisen byene. Det tok ikke lang tid før vemmelse og avsky også preget europeernes oppfattelse av den.

Det nye testamentet hadde ingen nedfelte forbud mot grisen. Jesu budskap kunne likevel tolkes i den retning (Markus 5 og Lukas 8, 32–34): Han forhøyet lammet til uskyldens symbol og reduserte grisen til demonenes dyr. Men vi sluttet ikke å spise gris av den grunn. Vi valgte i stedet dobbeltmoralens enkle utvei: Vi fortærte den som aldri før, samtidig som vi i kirka og samfunnet for øvrig banket inn budskapet om grisens som djevelens dyr.

For grisen er ikke den jærske himmelen høy, for himmelen har den aldri sett.

Mellom forakt og fortæring

Kanskje jødedommen og islam har vært mer redelige overfor grisen enn kristendommen har vært? De foraktet grisen og forlot den. I Europa, derimot, har vi hele tiden holdt grisen i den destruktive spenningen mellom forakt og fortæring. Mens vi fråtser i skinker og pølser, har vi fortsatt en språklig omgang med svinet som setter det i et høyst tvilsomt lys.

Og i landbruket behandles grisen dårligere enn noen andre større husdyr, med den effekt at produksjonen blir så billig og effektiv at Nortura kan dumpe norsk svinekjøtt i utlandet til ti kroner kiloen.

Hver vår samles mennesker rundt om i landet for å bevitne kuslippet – når kua, etter et halvår innendørs, endelig stavrer seg ut av fjøset og lar seg omslutte av frisk vårluft. Det vakre og såre i synet av denne tunge og nokså ugrasiøse skapningen som spenner fart og bykser nedover jordet rører noe ved de fleste av oss. Industrigrisen får aldri oppleve noe sånt, til tross for at trangen til det samme er minst like sterk som hos kua – eller sauen, for den saks skyld, som lever det meste av livet sitt i fjellheimen. Og få ser ut til å bry seg, for grisen er en utstøtt – eller rettere, innsperret, godt skjult fra menneskehetens blikk.

Winston Churchill sa en gang at «hunden ser opp til deg, katten ser ned på deg, mens grisen ser deg i øynene som en likemann». Dessverre for grisen er ikke øyenkontakten gjensidig. For grisen er ikke den jærske himmelen høy, for himmelen har den aldri sett. Grisen kjenner først og fremst til fjøstaket, og det er nokså lavt.


Lang, lang rekke. Matfar Trond Vidar Berge og datteren Ella leder an. Foto: Pål Christensen

20 smågriser dro på forsommeren til heis for å gjøre seg fete


Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Brudd på vannledning i Sandnes

  2. Prestens datter døde - nå er han regionleder i Human-etisk forbund

  3. Suldal kan ha satt ny iskald rekord - og nå advarer meteorologen: - Det kommer mye regn

  4. Dette synet møtte Rune da han løftet overmadrassen på hotellet i Bergen

  5. Kraftig uvær sør for Jæren: Fraråder alle å gå ut med båten

  6. En person pågrepet i væpnet aksjon i Sandnes

  1. Gris
  2. Landbruk
  3. Religion
  4. Jæren
  5. Dyrehelse