Livssyn og samfunn et steg videre, men overlever den etter valget?

KRONIKK: Den første januar 2021 trådte den nye trossamfunnsloven i kraft. Hvorfor er det viktig?

Sakte, men sikkert har samarbeid mellom norske livssyn utviklet seg til en organisasjon, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), som aktivt samarbeider med myndighetene både nasjonalt og lokalt. Her fra en STL-konferanse i moskeen til Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Oslo i 2015, der også kronprins Haakon deltok. Foto: Heiko Junge, NTB

Debattinnlegg

  • Ingrid Rosendorf Joys
    Ingrid Rosendorf Joys
    Generalsekretær, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
Publisert: Publisert:

Behovet for den nye trossamfunnsloven skyldes først og fremst at Norge har endret seg. Da lova om trudomssamfunn og ymist anna kom i 1969, hadde vi en statskirke hvor «alle» var medlemmer. I dag er statskirkeordningen avviklet, og antallet som står utenfor Den norske kirke har økt fra 3–4 til over 30 prosent. Disse er enten medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn, eller tilhørighetsløse.

Reflekterer den nye loven dette nye mangfoldet? Ja, på flere viktige områder gjør den det. Ikke minst er det historisk at prinsippet om det livssynsåpne samfunnet er knesatt. Det vil si at staten forplikter seg til å legge til rette for at alle nordmenn skal kunne dyrke sin tro, eller sitt livssyn, fra vugge til grav. Videre er prinsippet om økonomisk likebehandling ivaretatt, slik at staten ikke kan favorisere ett trossamfunn på bekostning av andre.

Samhold i mangfold

Store endringer blir av mange ofte møtt med en viss uro. Ingen sitter med noen fasit på hvordan tros- og livssynslandskapet ser ut om et femti år. Og mangfold byr gjerne på utfordringer, så vel som berikelse.

Norge har imidlertid utviklet en suksessformel på tros- og livssynsfeltet som bør berolige de fleste. Den bygger på tett samarbeid tros- og livssynssamfunnene imellom, så vel som mellom tros- og livssynssektoren og myndighetene, både lokalt og nasjonalt. Gjennom 25 år har bredden av tros- og livssynssamfunn utviklet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som et felles møtepunkt. På den måten kan myndighetene forholde seg til ett organ, fremfor en forvirrende masse av enkeltsamfunn. Det er samhold i mangfoldet.

Samarbeidet mellom tros- og livssynssamfunnene og myndighetene er til gjensidig nytte. Særlig for minoritetssamfunnene er det viktig å bli anerkjent og inkludert. Det bygger tillit, og når det er behov for det, stiller samfunnene opp. Ett nylig eksempel er da regjeringen ba om hjelp til å kommunisere kritisk smitteverninformasjon til miljøer de selv hadde vanskelig for å nå. Trossamfunnene responderte øyeblikkelig og stilte sin autoritet og sin infrastruktur til disposisjon i dette informasjonsarbeidet.

Større innsyn

Norge er en kulturnasjon som ivaretar og verner om variasjoner av uttrykk og minnekultur også fra tros- og livssynssamfunn. Det må ikke overskygges av integrerings- eller identitetspolitikk. Dessverre er det fristende for en del politikere å spille på frykten for det ukjente i jakten på stemmer – hva er det egentlig som foregår rundt omkring i de forskjellige trossamfunnene?

Et nylig utspill fra Frp om å kreve at alle prekener holdt på andre språk skal oversettes til norsk, er et godt eksempel på det. Tanken var at det skulle avdekke eventuelle hatbudskap formidlet i norske menigheter. Forslaget var mistenkeliggjørende for en hel sektor og ville innebåret en voldsom byråkratisering og store utgifter – uten å oppnå noe som helst. Men det ble belønnet med mye medieoppmerksomhet.

Når det er sagt, er det positivt at myndighetene har oversikt over hva som foregår i Tros- og Livssyns-Norge. Tros- og livssynssamfunnene ønsker det velkommen. De ønsker innsyn og tåler tilsyn, og har selv godt av større utsyn. Den nye trossamfunnsloven legger til rette for det i form av skjerpede rapporteringskrav i forbindelse med søknad om tilskudd.

Vil loven overleve valgåret 2021?

Norge har utviklet en suksessformel på tros- og livssynsfeltet. I mange land er forholdet mellom staten og minoritetene konfliktfylt. Flere steder blir minoriteter diskriminert, overvåket og forfulgt. I Norge er forholdet mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunnene preget av samarbeid og partnerskap.

Det lønner seg. Det gir rett og slett samfunnsøkonomisk mening å inkludere tros- og livssynssamfunnene i det samfunnsbyggende prosjektet. De yter viktige frivillighetsbidrag i sine lokalmiljøer gjennom språkkurs, barne-, senior- og kvinnegrupper og kor. De bidrar til en raskere og mer effektiv integrering ved å fungere som en slags landingsplattform for nyankomne innvandrere. Sammen med myndighetene har tros- og livssynssamfunnene i STL tatt grep i utfordringer knyttet til ekstremisme og radikalisering, konspirasjonsteorier, negativ sosial kontroll, barnevernsproblematikk og mye mer.

Den nye loven legger til rette for at denne suksessmodellen kan ivaretas og videreutvikles. Kanskje kan den endog eksporteres? At tros- og livssynssamfunn som i andre deler av verden er i konflikt med hverandre, samarbeidet nært og godt med hverandre i Norge, kan tjene som et forbilde for andre land.

Likevel er det noen mørke skyer på en ellers blå himmel. 2021 er et valgår, og det er en viss grunn til å frykte at fristelsen til å markere seg i symbolsaker på tros- og livssynsfeltet bare vil øke etter hvert som kampen om velgerne intensiveres.

Les også

Jørg Arne Jørfgensen: «Den vanskelege religionskritikken»

Jobben tar ikke slutt

Det har tatt mange år og mye hardt arbeid å få den nye trossamfunnsloven på plass. Det vil også ta tid å tilpasse seg de nye rammene og kravene i loven. Å fylle, eller oppfylle, det livssynsåpne samfunnet er en viktig oppgave framover. Det er en kontinuerlig jobb som må gjøres, ikke ulikt å skape et godt samfunn, en god skole eller et godt helsevesen. Den nye trossamfunnsloven legger godt til rette for det. Dersom loven skulle vise seg ikke å overleve stortingsvalget, vil det være et hardt tilbakeslag for hele tros- og livssynssektoren.

Trossamfunnsloven er historisk, men det er ennå ikke avgjort om den vil ende opp som en fotnote eller milepæl i historien.

Les også

  1. – Når kirke og moské møtes

  2. – Hvis Jesus kom i dag, ville han blitt korsfestet på nytt

Publisert:
  1. Livssyn
  2. Trossamfunn
  3. Politikk

Mest lest akkurat nå

  1. To lokale savnet-saker etterforsket som drap

  2. Her er Jone Laugalands dom over Rogalands første elferje

  3. Bent Høie: – Nå er det viktig å rette opp ulempene pandemien har påført barn og unge

  4. Hvem blir prioritert når barnehager og skoler er på rødt nivå?

  5. – Er en arrogant og stygg holdning til ærlig arbeid

  6. Stuen er en laftet stall og gulvet et gammelt kirkegulv: – Vi har kun kjøpt en sofa, og den angrer vi på