Religionsfriheten er en del av menneskerettighetene

DEBATT: Hvor passende er det å oppheve eller å lage unntak fra FNs menneskerettighetserklæring og den europeiske menneskerettskonvensjonen kun for å ramme en religiøs minoritet man misliker?

I mars ble det kjent at organisasjonen Islam Net har kjøpt denne eiendommen i Oslo for å bruke den til aktivitetssenter for barn og unge. Det har skapt debatt.

Debattinnlegg

  • Frida Berget
    kommunikasjonsansvarlig i Islam Net
Publisert: Publisert:

FrPs innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim har fremmet et lovforslag for regjeringen om å begrense religionsfriheten. Dette argumenterer han for med at visse religionstolkninger han er uenig i vil hemme integreringen. Det er interessant å undersøke hva menneskerettighetene sier om dette. Menneskerettsforsker Hadi Strømmen Lile og filosof Lars Gule har uttalt at det er diskriminerende å «innskrenke religionsfriheten til en gruppering man misliker

En moderne frihet

Religionsfrihet har blitt en umistelig del av det moderne samfunnet. Denne friheten er retten til å utøve den religion, tro eller overbevisning man bekjenner seg til, alene eller i fellesskap med andre. Vi trenger ikke å gå langt tilbake i historien for å se at folk ikke hadde retten til å tro og mene hva de vil. Eksempelvis hadde den norske Grunnloven fra 1814 særskilte forbud rettet mot jøder, jesuitter og katolske munkeordener. Siste setning av grunnlovens paragraf 2 lød slik: «Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»

Jøders adgangsforbud ble opphevet i 1851, forbudet mot munkeordener ble opphevet i 1897, og i 1956 utgikk bestemmelsen om at jesuitter «ikke må tåles», for å ratifisere paragraf 9 av den europeiske menneskerettskonvensjon fra 1950. Denne paragrafen inneholder bl.a. det følgende:

«denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.»

I strid med Grunnloven

Jesuittene ble i historien gjenstand for stadige angrep og ryktespredning, basert på at man var uenig med deres katolske morallære. På samme måte vil i dag politikere som Helgheim at regjeringen skal vedta at Islam Nets religionstolkning «ikke må tåles». Dette begrunnes med at disse politikerne er uenig med Islam Nets morallære da den visstnok motstrider integreringen.

De vil ikke at konservative muslimer som Islam Net skal kunne gi offentlig uttrykk for sin religion ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Blant annet sier Helgheim «de skal ikke få lov til å holde på med hva de vil». En ting er å ytre slikt, men det blir noe helt annet når en jobber for å innføre lovverk for at staten skal begrense organisasjoners og moskeers religionsfrihet. Dette er noe som direkte strider med både Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Dette er heller ikke første gang Helgheim har frontet islamofobiske lovforslag. Han har blant annet tidligere tatt til orde for å forby bønnerop fra norske moskeer – på tross av at ingen norske moskeer gir slike bønnerop. Et slikt forbud ville ifølge Justisdepartementet være i strid med religionsfriheten, da det kun er ment å ramme muslimer. «Jeg bryr meg ikke», svarte Helgheim den gangen.

Ønsker vi å returnere til et samfunn hvor religionsfriheten er begrenset kun fordi vi ikke liker enkelte religiøse tolkninger? Før var det jøder, jesuitter og munkeordener som måtte lide pga. deres teologi og morallære, mens det i dag er konservative muslimer. Dette er et tilbakeskritt i utviklingen, og undergraver de aktørene som gjennom opplysningstiden kjempet for toleranse og ytringsfrihet.

Også i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 er religionsfrihet definert i artikkel 18 som «frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro i lære, gjerning, utøving og etterleving». Hvor passende er det å oppheve eller å lage unntak fra FNs menneskerettighetserklæring og den europeiske menneskerettskonvensjonen kun for å ramme en religiøs minoritet man misliker? Det er akkurat slik jøder, jesuitter og munkeordener var mistenkeliggjort og diskriminert i Norge på 1800- og 1900-tallet, og det går imot selve formålet med erklæringen og konvensjonen.

Utdatert

Det er likevel visse unntak som gjør at religionsfriheten ikke er helt ubegrenset. Religionsfriheten kan begrenses for å verne om offentlig sikkerhet eller orden, eller om den går ut over andres grunnleggende rettigheter. Dette er altså snakk om tilfeller hvor sikkerhet forstyrres eller andres rettigheter blir krenket. Eksempelvis må religionstolkninger som oppfordrer til terrorisme bekjempes.

Hvis man derimot vil begrense religionsfriheten fordi man misliker en spesifikk religionstolkning, eller er uenig i dens morallære, så er ikke dette akseptabelt. Det er på likt nivå med å nekte jøder, jesuitter og munkeordener adgang til Norge eller å juridisk vedta at deres religionstolkning «ikke må tåles». Dette kan vi ikke akseptere i det moderne Norge, og vi ønsker ikke å returnere til 100 år gammel utdatert retorikk. Her må Stortinget gripe inn og stoppe Helgheims forslag.

Publisert:
  1. Religion
  2. Integrering
  3. Menneskerettigheter
  4. Jon Helgheim

Mest lest akkurat nå

  1. For to år siden danset Bodil sju timer i uken og besteg fjell i Peru. Nå klarer hun knapt en gåtur på ti minutter

  2. Inviterer til gjen­åpnings­feiring i Stavanger lørdag kveld

  3. Derfor må du fortsatt bruke munnbind på fly

  4. Nå er huset og fasaden total­endret: – Folk kjører sakte forbi for å se

  5. – Nye SUS skal nesten ikke ha parkeringsplasser for ansatte

  6. I verste fall står hele Nye SUS ferdig på Ulland­haug først i 2040