Sentrumsplanen for Stavanger ikke nok når kommuneplanen sier noe helt annet

KRONIKK: Tar vi byutvikling på alvor i Stavanger, kan vi muliggjøre et kortreist hverdagsliv for langt flere enn i dag.

Anders Ohm konstaterer at det er fint at sentrumsplanen for Stavanger er i takt med den forpliktende byvekstavtalen med staten og fylkeskommunen om fortetting i sentrum, men hva hjelper det når kommuneplanen først vil ha boligbygging på matjord i utkanter som Revheim og Sunde?

Debattinnlegg

  • Anders Ohm
    Anders Ohm
    Pedersgata Utvikling AS
Publisert: Publisert:

Det har i det siste vært mye skriverier om sentrumsplanen for Stavanger i avisen, og mange interessante meninger. Å nå målene i sentrumsplanen er viktig, men det er på langt nær nok for å overholde våre forpliktelser når det gjelder klima og byutvikling, både regionalt og nasjonalt.

Sammen med Sandnes, Sola og Randaberg signerte Stavanger i 2019 en byvekstavtale der målet er nullvekst i persontransport med bil. Dette er en forpliktende avtale mellom staten, fylkeskommunen og kommunene om at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Avtalen bygger blant annet på en byutredning laget av Statens vegvesen i 2017. Den viser at kompakt byutvikling, kalt «Scenario 3» (se side 41), der mesteparten av nye boliger bygges nær sentrum, gir størst sannsynlighet for at vi når målet.

Fylkeskommunen har fulgt opp avtalen og er svært tydelig i den nye Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke (se side 15): «Utbygging prioriteres i sentrum og sentrumsnære områder først.» (se side 15.)

Sandnes og Sola har tatt konkrete bestemmelser inn i sine kommuneplaner som gjør det mulig å fortette allerede utbygde områder i hele kommunen, så lenge man oppfyller viktige kvalitetskrav. Sandnes har i tillegg laget en ambisiøs sentrumsplan.

Både på Revheim og Sunde bygger vi jo også ned matjord for å få plass til alle disse boligene og bilene.

Selvmotsigende

Stavanger har også laget en ambisiøs sentrumsplan. Den er viktig, og den vil, når den er gjennomført, bidra til mange nye arbeidsplasser og boliger i sentrum. Men dette er langt fra nok dersom vi tar våre forpliktelser på alvor. Byvekstavtalen gjelder hele Stavanger kommune, og skal vi nå målene, må vi gjøre det gjennom kommuneplanen. Hva sier den?

Når det gjelder sentrumskjernen, viser kommuneplanen til sentrumsplanen. Det er bra. Den definerer også Bysone A og sier at vi skal fortette nært sentrum. I Bysone A kan man nemlig både gå og sykle til sentrum, man trenger ikke engang buss.

Bysonene i sentrumsplanen for Stavanger.

Men så går det litt i surr. For i stedet for å fortette Bysone A, sier planen at vi først skal bygge en haug med boliger på Revheim, Sunde og Forus, – for å nevne noen av planens prioriterte områder. I disse områdene er det også krav til parkeringsplasser for hver eneste bolig, og det er jo for så vidt rimelig, det er urealistisk å tro at særlig mange vil bo i disse områdene uten bil.

Men hvordan i all verden skal vi nå målet om nullvekst på denne måten? Og hvordan henger dette sammen med milliardene som brukes på bussvei? Hvordan henger dette sammen med målene om ikke å bygge ned matjord? Både på Revheim og Sunde bygger vi jo også ned matjord for å få plass til alle disse boligene og bilene.

Hva kan vi gjøre?

Rett skal være rett, kommuneplanen inneholder retningslinjer for fortetting også i Bysone A utenfor sentrumssonen, men disse er ikke forpliktende. Kommuneadministrasjonen kan velge å se bort fra retningslinjene, og det gjør den svært ofte i disse områdene.

Paradoksalt nok blir man da ofte møtt med krav om større tomter og flere parkeringsplasser på Storhaug og Våland enn på Sunde. Kommunen avslår for eksempel gjerne eneboliger på Våland med 200 kvadratmeter hage, egen garasje og 20 meter til nærmeste nabo, begrunnet med at det blir for tett. Dette er åpenbart ikke intensjonen i kommuneplanen, men så lenge den bare har retningslinjer, og mangler bestemmelser, får man slike utfall.

Vi bør derfor gjøre som Sandnes og Sola: Ta konkrete bestemmelser inn i kommuneplanen som muliggjør betydelig fortetting i hele Bysone A. Gjør vi det, kan vi fremover la matjorden i utkanten av kommunen være i fred.

Som en liten digresjon kan jeg nevne at Bill Gates nå er USAs største eier av dyrkbar jord. Han kjøper, vi bygger ned.

Jeg vokste altså opp i 10-minuttersbyen.

En levende by

Det handler ikke bare om klima og matjord. Skal vi skape en attraktiv og levende by som vi kan være stolte av også i fremtiden, må vi handle nå. Flere boliger i gåavstand til sentrum betyr større kundegrunnlag for næringsvirksomhet i sentrum. Flere mat- og kulturtilbud kan da etableres, og byen blir enda mer attraktiv, slik at enda flere vil bo nært sentrum.

Det blir en selvforsterkende sirkel som bidrar til at vi når målene både om nullvekst i biltrafikk og bærekraftig byutvikling.

Da jeg vokste opp på Storhaug på 1980-tallet, brukte jeg ett minutt til barneskolen, to minutter til ungdomsskolen og 15 minutter videregående. I helgene brukte jeg fem-seks minutter på å gå til byen. Jeg vokste altså opp i 10-minuttersbyen.

Tar vi byutvikling på alvor, kan vi muliggjøre et kortreist hverdagsliv for langt flere enn i dag, – slik mange av oss opplevde da vi vokste opp. Da kan vi også fortsette å tiltrekke oss den intellektuelle kapitalen vi trenger for å ha noe å leve av når oljen er borte.

Les også

  1. Vil lage ny mathall i Stavanger sentrum

  2. Gjorde suksess med Söl - nå starter de vinbar

  3. Vil tillate busser over Domkirkeplassen

  4. Coop fikk nei til å rive to trehus på Våland

  5. – Oslo-fantasien vil ikke fungere i Stavanger

  6. – Vi kan bli byen som ikke fulgte med i tiden

Publisert:
  1. Byutvikling
  2. Sentrumsplanen (Stavanger)
  3. Jordvern
  4. Sentrum
  5. Bymiljøpakken (tidl. Bypakke Nord-Jæren)

Mest lest akkurat nå

  1. Tenåring uten førerkort krasjet i busskur

  2. Oilers vant i spillforlengelse

  3. – Har ikke lyst til å miste noen jeg er glad i

  4. Dette er ofrene etter angrepene på Kongsberg

  5. Snublet mot bunnlag, likevel ble spillerne hyllet: – Naturstridig

  6. Foreld­rene er avholds­folk. Selv produ­serer hun vin i verdens­klasse i Burgund