Hvor skamløs går det an å bli i hatet mot Ap og AUF?

DEBATT: I en kronikk i Aftenbladet 6. mai anklager professor i rettsvitenskap Ole Gjems-Onstad Ap, AUF og de overlevende fra Utøya for politisk å misbruke massakren på AUF ungdommer 22.juli.

– Kronikken til Gjems-Onstad er springende og usammenhengende, og den eneste røde tråden er hatet mot Arbeiderpartiet, skriver Ove Eide.

Debattinnlegg

  • Ove Eide
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Han hevder at gjennom Ap’s forslag om å opprette en ekstremismekommisjon ønsker AUF å mistenkeliggjøre dem som har andre politiske synspunkter. Dvs. de som står for «høyrepolitikk og høyretenkning». Onstad synes å mene at dette er de virkelige ofrene etter Utøya tragedien.

Kronikken er springende og usammenhengende, og den eneste røde tråden er hatet mot Arbeiderpartiet. Et hat som også lå bak Breiviks dødelige bombeangrep mot regjeringskvartalet, symbolet på Aps styringsmakt, og mordene på Aps ungdom på Utøya. Det er den samme typen hat og ekstremisme som vi finner igjen i Trump-tilhengernes terrorangrep på Kongressen.

Følelsesbaserte påstander

I kronikken finnes ikke ett eneste saklig, logisk eller faktabasert argument til støtte for motstanden mot opprettelse av en ekstremismekommisjon. Heller ikke en forklaring av bakgrunn, sammensetning eller tenkt mandat for en evt. kommisjon. I stedet benytter professoren seg av en rekke skammelige, hatefulle og følelsesbaserte påstander.

Han hevder at hovedansvaret for Utøya-mordene ligger på Aps eget svik gjennom manglende vernetiltak. De voksne i Ap tenkte bare på egen sikkerhet, men sørget ikke for væpnet politivakt på sommerleiren. Men det er i følge Gjems-Onstad ikke noen overraskelse, for Ap har en tradisjon for svik og manglende sikkerhet. Tenk bare på 9.april!

I kronikken finnes ikke ett eneste saklig, logisk eller faktabasert argument til støtte for motstanden mot opprettelse av en ekstremismekommisjon.

Ap har reflektert og tatt ansvar

En ikke navngitt Ap-politiker på Utøya-kaien blir beskyldt for total handlingslammelse i motsetning til heltemodige hyttenaboer, og Ap blir anklaget for «ingen refleksjon, ingen anger over egen svikt». Ap har både reflektert og tatt ansvar for sviktende sikkerhet bl.a. gjennom nedsettelsen av Gjørv-kommisjonen.

Ti år etter Utøya har nå AUF forsiktig åpnet opp for et ønske om refleksjon over hvordan Breivik og Utøya-tragedien ikke bare kan forklares som «en gal manns handlinger», som Onstad synes å mene, men også kan bli forstått innenfor en politisk ramme. Da blir det naturlig se på de politiske tankene som finnes i Breiviks manifest, hans plassering i det norske politiske landskapet og ikke minst om han også kan ha en plass innenfor en av de nye høyrekonservative retningene. Nasjonalkonservatismen.

Det er en politisk tankeretning som er i vekst mange steder. I Europa klarest i Polen og Ungarn med fremmedfrykt, innskrenking av rettssikkerhet og kritikk av mediene. I USA er Trumps Make America Great Again den viktigste representanten for disse nye konservative ideene. Stolthet over eget land, understrekningen av nasjonalt fellesskap og innvandringsskepsis er her sentrale tanker. Samtidig som man dyrker en polarisering der respekt for vanlige folk stilles opp mot mistro til den styrende eliten.

Vist stor tålmodighet

Dette er tankegods som også preger Gjems-Onstad og deler av Fremskrittspartiets tilhengere. Han kritiserer mediene for å la «de overlevende fra Utøya opptre med et fripass til å si nærmest hva som helst om dem som tenker annerledes politisk». Mens eliten, i denne sammenhengen Ap og AUF, blir beskyldt for ikke å vise nok takknemlighet for hyttefolket ved Utøya-kaien «hverdagsmenneskene som våget livet» og som takk fikk et minnesmerke tredd ned over hodet. Alle som har fulgt den årelange og smertefulle debatten om minnesmerket, vet at AUF har vist stor tålmodighet overfor regjeringens handlingslammelse i saken om plassering og utforming av minnested.

Hvor skamløs går det an å bli i hatet mot Ap og AUF? Når Gjems-Onstad gjør hyttefolket til de virkelig sanne ofrene for Utøya-massakren, mens de overlevende AUF ungdommene framstilles som utakknemlige og respektløse, går han over grensene for hva en kan skrive i en «kronikk». Like kvalmende og falsk er hans gjentakende understreking av verdien av nasjonalt fellesskap. Har Gjems-Onstad ett sekund under skrivingen av sin kronikk reflektert over det ansvar han selv har for å skape fellesskap og respekt for meningsmotstandere?

Mediene har ansvar

I Norge har vi ytringsfrihet, men ikke publiseringsplikt. Mediene har et selvsagt ansvar for at den offentlige debatten ikke forflates og preges av løgn og hat. Derfor holder avisene øye med hva som publiseres i kommentarfeltene. Aftenbladet og dets redaktør har ansvar for hva som trykkes i avisa. I dette tilfellet burde redaktøren brukt den makt og det ansvar han har til ikke å trykke alt som kommer inn av leserinnlegg. Gjems-Onstads såkalte kronikk er en ondskapsfull og sårende forsøpling av den offentlige debatt og skulle ikke ha blitt publisert, men havnet i redaktørens søppelbøtte.

Les også

  1. «Ap og AUF misbruker 22. juli»

  2. – Selvsagt må vi alle bruke 22. juli

  3. Vi er uenige om mye, men enige om dette: Påstanden til Gjems-Onstad er grov og den er feil

  4. 22- juli: – Skatteprofessor på ville veier

  5. 22. juli: – De sviktet ikke, de ble beskutt

  6. – Volden gjerningsmannen utøvet 22. juli står han, og han alene, ansvarlig for

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Fylket: Budsjett­sam­arbeidet slår sprekker. Ett parti trekker seg ut

  2. Sira Kvinas største magasin er mer enn halvert. Nå ses villreinens gamle trekkvei

  3. Birgitte-saken: For­svarerne krever at politiet leter etter flere DNA-spor på strømpe­buksen

  4. – Aftenbladets forside er ikke avisen verdig

  5. Politiet tror husbrannen på Stokka startet i søppeldunk

  6. Politiet etterforsker truck-ulykke