Regjeringen forsterker forskjellene mellom gamle og nye universiteter

Alle universiteter er gitt det samme samfunnsoppdraget i loven, men likevel er det store skjevheter i finansieringen av institusjonene. Stortinget sa enstemmig i 2015 at regjeringen må se på hva som kan gjøres med de ulikhetene som finnes i sektoren. Regjeringens svar i fremlegget til statsbudsjett er å forsterke disse forskjellene.

Publisert: Publisert:

Finansminister Siv Jensen (Frp) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) følger ikke et enstemmig Stortings signal om å rette opp ulikhetene i finansieringen mellom de gamle og de nye universitetene. Det bør rettes opp i forhandlingene om statsbudsjettet i Stortinget, mener rektorene ved UiS, UiA og UiN. Foto: Thomas Winje Øijord, NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Frank Reichert
    Rektor, Universitetet i Agder
  • Marit Boyesen
    Rektor, Universitetet i Stavanger
  • Bjørn Olsen
    Rektor, Nord Universitet
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Frank Reichert (t.v.), rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Marit Boyesen, rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), og Bjørn Olsen, rektor ved Nord Universitet (UiN).

Alle universiteter er gitt det samme samfunnsoppdraget i loven, men likevel er det store skjevheter i finansieringen av institusjonene. Stortinget sa enstemmig i 2015 at regjeringen må se på hva som kan gjøres med de ulikhetene som finnes i sektoren. Regjeringens svar i fremlegget til statsbudsjett er å forsterke disse forskjellene.

En enstemmig utdanningskomité på Stortinget understreket i 2015 at «universiteter og høyskoler har historisk hatt ulike rammebetingelser når det gjelder f.eks. forskningstid og rekrutteringsstillinger. Dette gjenspeiles i forskjellig basisfinansiering for de såkalt gamle universitetene og de såkalt nye universitetene og høyskolene». Stortinget ba regjeringen adressere denne problemstillingen og komme tilbake med et forslag til løsning.

De nye universitetene har en samlet bevilgning per heltidsstudent på kr 157.000, mens de gamle universitetene har kr 297.000 for hver student.

Helt urimelig forskjell

Nå har regjeringen lagt fram sitt forslag i statsbudsjettet, og det er å forsterke den allerede urimelige fordelingen mellom de gamle og de nye universitetene. Dette gir seg utslag i at de nye universitetene har en samlet bevilgning per heltidsstudent på kr 157.000, mens de gamle universitetene har kr 297.000 for hver student. Denne forskjellen er helt urimelig.

Resultatet er at de faglig ansatte ved nye universitetene har ansvaret for flere studenter og får tildelt mindre forskningstid i snitt. Samtidig har institusjonene mye lavere strategisk bevilgning til å videreutvikle institusjonens samfunnsoppdrag. Ansatte og studenter ved lærerutdanningen ved Nord Universitet, bør selvsagt ha samme vilkår som ansatte og studenter ved lærerutdanningen ved NTNU og UiT-Norges arktiske universitet. De som utdanner ingeniører ved Universitetet i Agder eller Universitetet i Stavanger, bør selvsagt få samme finansielle grunnlag for å kunne drive forskning som kollegene i Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Det er enkelt å forstå at så forskjellig utgangspunkt gir ulike konkurransevilkår og har konsekvenser for resultatene.

Det er merkelig at regjeringen i sitt forslag til finansieringsmodell foreslår å svekke den finansielle situasjonen for institusjoner som nå bidrar til kvalifisering, omstilling og fornyelse.

Svekker regional omstilling

Universiteter og høyskoler forvalter betydelige offentlige midler, og vi er svært opptatte av å forvalte de midlene vi får til beste for hele landet, og våre regioner spesielt. Like krav og like konkurransevilkår uavhengig av institusjon gir ikke bare bedre ressursbruk, men det skaper også bedre forskning og grunnlag for å utvikle en enda bedre høyere utdanningssektor i Norge. Det er også den grunnleggende premissen for at vi kan fylle den rollen som forventes av oss som utviklingsaktører og samfunnsbyggere.

Utdanningstilbudet er et sentralt virkemiddel for å imøtekomme de ulike behovene i nærings- og arbeidsliv i de ulike delene av landet. Dette skal sikre tilgang til kompetente fagfolk i alle regioner og spille en viktig rolle for regional utvikling og vekst. I noen deler av landet er arbeidsmarkedssituasjonen for tiden spesielt utfordrende. I andre deler av landet trengs det betydelig tilgang på kompetanse og forskning for å øke verdiskapingen i viktige næringer. Det er derfor merkelig at regjeringen i sitt forslag til finansieringsmodell foreslår å svekke den finansielle situasjonen for institusjoner som nå bidrar til kvalifisering, omstilling og fornyelse.

Modellen som skulle gi styringssignaler for fremtidige valg, har blitt brukt som verktøy for å omfordele midler i innføringsåret.

Uten begrunnelse

Flere universiteter og høyskoler har de siste årene hatt en vekst i bevilgningene. Det er noe vi er glade for, men veksten har samtidig vært helt nødvendig for å redusere noe av den betydelige skjevfordelingen i bevilgningen mellom institusjonene i sektoren. Men – den positive utviklingen vil bli helt vasket bort i 2017 dersom regjeringen får gjennomslag for sitt budsjettfremlegg.

Den nye finansieringsmodellen som regjeringen foreslår, gir institusjonene muligheter til å tilpasse fremtidig drift og strategi. Måten regjeringen har foreslått å innføre den nye modellen på vil imidlertid føre til en kraftig omfordeling av midler fra de nye universitetene og høgskolene til de gamle universitetene. Modellen som skulle gi styringssignaler for fremtidige valg, har med dette blitt brukt som verktøy for å omfordele midler i innføringsåret. Det var ikke formålet med den nye finansieringsmodellen, og det skjer uten at omfordelingen er begrunnet.

Vi håper at Stortinget ser at dette er urimelig, og at det under budsjettbehandlingen vedtar at innføringen at ny finansieringsmodell skal gjøres budsjettnøytral på institusjonsnivå i innføringsåret. Dette gir alle institusjoner samme utgangspunkt til å tilpasse seg ny modell, og ivaretar det alle institusjonene trodde skulle ligge til grunn for innføringen av den nye modellen.

Les også

UiS får kutt på 18 millioner i statsbudsjettet

Les også

Venstre lover UiS-kamp mot Høyre

Les også

Røe Isaksen og UiS i pengekrangel

Andre artikler om Universitetet i Stavanger:

Publisert:

Les også

  1. UiS skal utvikle framtidsforskeren

  2. Rekordmange søkere til UiS

  3. Smedvig gir universitetet leilighetshotell til 100 millioner

Mest lest akkurat nå

  1. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  2. Nå er legestreiken i gang – rask opptrapping varsles

  3. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  4. – Et overgrep mot barnet

  5. Ble ikke straffet for homohets. Her er dommerens forklaring

  6. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  1. Universitetet i Stavanger (UiS)
  2. Forskning og vitenskap
  3. Høyere utdanning
  4. Statsbudsjettet