Alle skal mestre grunnleggende digitale ferdigheter

DEBATT: Digital kompetanse vil i fremtiden være helt avgjørende, både for jobbskapingen og for at den enkelte skal få seg jobb.

«Selv om norske elever i gjennomsnitt scorer høyt på digitale ferdigheter, er omtrent én av fire så svakt stilt at de vil ha problemer med å mestre enkle digitale oppgaver som er vanlige i arbeidslivet», skriver Aleksander Stokkebø.

Debattinnlegg

  • Aleksander Stokkebø
    Aleksander Stokkebø
    Stortingsrepresentant for Rogaland, Utdannings- og forskningskomiteen (H)
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Denne høsten begynte 60.000 håpefulle seksåringer på skolen. Mange vil i fremtiden jobbe i yrker vi ennå ikke vet om.
Det vi derimot vet er at den digitale utviklingen går raskere og raskere. Charlotte Sørås (NHO) og Håkon Haugli (Abelia) skriver i sitt leserinnlegg 17. oktober godt om hvor viktig det er å satse på teknologi. Jeg er helt enig!

Løfte alle elevene

Selv om norske elever i gjennomsnitt scorer høyt på digitale ferdigheter, er omtrent én av fire så svakt stilt at de vil ha problemer med å mestre enkle digitale oppgaver som er vanlige i arbeidslivet. Derfor må vi gjøre mer for å løfte alle elever opp på et godt nivå, samtidig som heier frem flere som kan utvikle teknologien videre.

I høst la regjeringen frem sin nye digitale strategi for grunnskolen og videregående. Koding og teknologi skal inn i læreplanene allerede fra barneskolen. Fra før har vi innført koding som valgfag i ungdomsskolen og nå starter vi opp nasjonale forsøk med koding som programfag i videregående skole. I Stavanger gjennomfører Høyre og flertallspartiene et digitalt løft for Stavangerskolen, der alle elever får sin personlige enhet.

Vi skal ikke ha IKT og koding i skolen for IKT-ens skyld, men for at elevene skal få en mer interessant og tilpasset undervisning og lære mer. Teknologien skal bli en del av skolen på lærernes og elevenes premisser, slik at den oppleves som et nyttig verktøy.

Trygghet for lærerne

Da er det viktig at lærerne føler seg trygge på bruken og fremgangsmåten. Ifølge undersøkelsen Monitor Skole 2016 sier én av tre lærere at de ikke får god nok støtte fra den norske skolen til pedagogisk bruk av IKT. Vi har fra før startet en historisk satsing på videreutdanning for lærere, og nå vil vi også utvikle et videreutdanningstilbud innen digital kompetanse og pedagogisk bruk av IKT. Det skal også utdannes egne IKT-lærerspesialister, som kan være med på å løfte skolene og andre lærere faglig på dette feltet.

Satsingen på IT i skolen, må følges opp på universitetene og høyskolene. I en stadig tøffere global konkurranse, må vi føre en politikk som gir Norge et konkurransefortrinn At regjeringen i statsbudsjettet foreslår å trappe opp til 2000 IKT-studieplasser er utvilsomt et skritt i riktig retning. UiS får 50 plasser og Høgskolen på Vestlandet får 40, et viktig bidrag til en region i omstilling.

Nytt og historisk tiår

Vi er på vei inn i et nytt og historisk tiår for norsk skole, der alle skal få mestre grunnleggende digitale ferdigheter og der stadig flere skal få utvikle teknologien videre. Skal vi skape et bærekraftig velferdssamfunn, må vi knekke koden!

Les også

  1. Digitale penger allerede på plass i Sandnes

  2. Vi må få koding inn i skolen

Publisert:
  1. Debatt
  2. Aleksander Stokkebø

Mest lest akkurat nå

  1. Wirak varslet snø over Vinterland, og det fikk han

  2. Forskarens fem om dagen for eit lukkelegare liv

  3. Ny utrolig rekord for Haaland

  4. Ryfylke har fått sin første vingård

  5. Nærbø tapte hårfint i Italia - håpet om avansement lever framleis

  6. Flere europeiske land melder om omikronsmitte