Sett strøm på maten

DEBATT: Trygg matpolitikk kommer når vi tar i bruk teknologi for å sikre innsikt i matfatet.

Publisert: Publisert:

– Dataanalyse og sensorbruk er sentrale verktøy for at vi skal få kontroll fra jord og fjord til bord, uavhengig av om det sankes fra inn- eller utland. Dette for at vi skal vite hvor maten har vært, og at den har blitt behandlet riktig på veien, skriver Espen Riska. Foto: Privat

Debattinnlegg

  • Espen Riska
    Bysjef for Ateas Stavanger-kontor
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den globale matindustrien har aldri møtt flere utfordringer. At vi forbrukere ikke vet hva vi egentlig spiser, er en bismak vond å svelge.

Globalisering og internett har bidratt både til økt bevissthet om mat og dertil riktig mat. Matkvalitet er en stadig større bekymring på kjøkkenbord over hele verden: Skandaler som iblandet kalk har gjort indiske husmødre skeptiske til krydderblandinger, og trygg morsmelkerstatning fra Hongkong er smuglervare til Fastlands-Kina. Selv med tilfeller av salmonellakylling og hestelasagner, nyter vi heldigvis fortsatt luksusen av en overordnet tillit til det vi legger i handlekurven i norske matbutikker.

Hva spiser du egentlig?

Men, utfordringene kommer også her. Internasjonal handel og klimaendringer gjør at det krever mer av oss som forbrukere: Det er blitt viktigere å vite hva vi faktisk spiser, og hvor det kommer fra. For eksempel har en skyfri sommer resultert i tomme kornlagre i både Norge, Sverige og Tyskland. Derfor vil mange av årets syv sorter bakes med mel fra kasakhstanske åkre.

Likevel er ikke utenlandske matvarer problemet. Som sjøfartsnasjon, og kanskje særlig i områder som Stavanger, har handel vært et livsnødvendig gode i mange hundre år. Samtidig har vi endelig kommet så langt at også vi som forbrukere, kan få innsikt i de ulike leddene av verdikjeden. Næringen står på stolte skuldrer til kjemper og ønsker å dele matens historie. Dataanalyse og sensorbruk er sentrale verktøy for at vi skal få kontroll fra jord og fjord til bord, uavhengig av om det sankes fra inn- eller utland. Dette, for at vi skal vite hvor maten har vært, og at den har blitt behandlet riktig på veien.

Digitaliser primærnæringen

En bærekraftig matindustri handler om å sikre trygg matproduksjon samtidig som vi unngår svinn. Med beslutningshjelp fra datainformasjon i nåtid, sprøyter og vanner bøndene mer effektivt enn før. Fiskere kan tidlig få beskjed om luseangrep i forkant og dernest gjøre nødvendige grep for å stanse et potensielt utbrudd. Slik unngår vi unødvendig bruk av kjemikalier og at en mindre produsentandel av spiselig mat går tapt.

I vårt langstrakte land er transportleddet avhengig av trygge kjøletemperaturer. Sensorer kan gi beskjed til sjåfører når lasten nærmer seg kritiske temperatur. Like viktig er grossistene, som med sine store varelagre til enhver tid må ha riktig temperaturer i lagerhyller og kjølerom.

Vi skal ikke sette strøm i gulrøtter og chip i laksen for teknologiens del, men fordi det kan bidra til å løse noen av verdens største utfordringer. Med god og etablert infrastruktur og lav korrupsjon har vi alle forutsetninger for å implementere teknologi som en del av økosystemet, mens vi fortsatt har tillit til matproduksjonen. En av globaliseringens søteste frukter skal fortsatt være tilgang til eksotiske varer. Trygg matpolitikk kommer når vi tar i bruk teknologi for å sikre innsikt i matfatet.

Publisert:

Les også

  1. Matprat.no skader helsen og matsikkerheten i Norge

  2. CO₂-fangst og -lagring er det eneste alternativet vi har nå

Mest lest akkurat nå

  1. Politiet dro inn 231.000 kroner for ulovlig kjøring i Lindeveien

  2. SUS og Sandnes kommune begikk en rekke lovbrudd da pasient døde

  3. Slik blir Bussveien fra sentrum til Mosvatnet

  4. Tenkte først «her kan vi jo ikke bo»: – Dette stedet, altså. Her har jeg funnet roen.

  5. Knalltøffe tak for økonomien i Sandnes - fredag blir det alvor

  6. Julebord? Nå renner avbestillingene inn

  1. Debatt
  2. Bærekraft
  3. Mat og drikke
  4. Globalisering
  5. Teknologi