Etter hundre år var Stavanger igjen i fokus i «San Franciscos Eiffeltårn»

KRONIKK: Ettervirkninger etter årets søkelys på Stavanger på en kunstmesse i San Francisco vil nok kunne merkes også her i Stavanger og i Norge. Nye kontakter er knyttet, og flere kunstnere har opplevd suksess – som også Olaf Lange i 1915.

Publisert: Publisert:

Arkitekturskribenten og forfatteren Victoria Kastner viser til at Palace of Fine Arts er blitt San Franciscos ekvivalent til Eiffeltårnet i Paris. Begge var bygget til verdensutstillinger og ikke tenkt som permanente strukturer, men ble allikevel beholdt og er blitt ærefulle symbol for sine respektive byers ånd. Legg merke til folkene som er synlige i midten av rotunden. Foto: Arnhild Sunnanå

Debattinnlegg

  • Arnhild Sunnanå
    Kunsthistoriker, Stavanger
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Nylig fylte tre kunstforetak fra Stavanger hvert sitt utstillingssted på kunstmessen Untitled («Uten tittel») i San Franciscos Palace of Fine Arts. På samme sted, men under verdensutstillingen i 1915, kom Stavanger-kunstneren Olaf Helliesen Lange (1875–1965) i fokus. Lange ble tildelt hedersprisen for sin grafikk, mens Edvard Munch måtte ta til takke med gullmedalje.

Som stavangerbasert kunsthistoriker med interesse for samtidskunst, kombinert med forskning på nettopp Olaf Lange, måtte jeg reise til San Francisco nå i januar.

«Kvinner spiddet på sommerfugler» var ett av dem fem bildene Olaf Lange stilte ut og vant den gjeveste prisen for i San Fransisco i 1915. Fargeradering, 28 x 37,3 cm, fra Stavanger kunstmuseums samling. Foto: Arnhild Sunnanå

Selvportrett av Olaf H. Lange (1906)

«Danket ut» Edvard Munch

Den visuelle samtidskunsten hadde en sentral plass på verdensutstillingen i 1915, der menneskelige nyvinninger innenfor de fleste fagfelt skulle vises frem. I løpet av de siste 20 årene har San Franciscos teknologi-boom (Silicon Valley) og økonomiske oppsving ført til at det tidligere så levende kunstmiljøet i byen ble drevet bort av stadig økende boligpriser. I 2016 snudde den nedadgående trenden, og den internasjonale kunstmessen Untitled kan sees som en brikke i San Franciscos nå aktive kunstoppblomstring. En endring næret av bidrag og engasjement fra kunstinteresserte teknologi- og næringslivsfolk.

Palace of Fine Arts er den eneste gjenværende paviljongen fra Verdensutstillingen (PPIE) i 1915. Det omkringliggende Marina-distriktet var fylt opp med storslagne paviljonger som alle huset eksempler på det som var utstillingens tema: «Menneskenes fremskritt gjennom menneskenes bestrebelser.» Det ypperste innen ny teknologi og nye oppfinnelser fra 31 land ble vist frem.

Tilsvarende skulle hvert deltakende land stille ut sin mest moderne og nyskapende kunst, og den grafiske kunst dominerte. Tusenvis av grafiske arbeid ble stilt ut, og USA alene stod for 2000 av disse. Grafikkavdelingen var også den mest omfattende for Norges del. Edvard Munch viste hele 57 grafiske verk, mens Olaf Lange − som vant den gjeveste prisen − kun viste fem. Dette faktum ble glemt i 2015, da 100-årsjubileet for PPIEs kunstavdeling ble feiret i San Franciscos de Young Museum. Da ble kun Edvard Munch og Harald Sohlberg trukket frem som de fremste norske deltakende kunstnerne.

Det er nok på tide at Stavanger kunstmuseum, som det eneste i verden som har en komplett samling av Langes grafikk, nå planlegger en Olaf Lange-utstilling fra november 2018.

Les også

Har du en Olaf H. Lange på veggen?

Jules Guérin (1866–1946): Panoramautsyn over Verdensutstillingen i 1915 (detalj). Fra samlingen til Exploratorium, San Francisco. På denne akvarellen sees Palace of Fine Arts sentralt i venstre del av bildet. Her sees også flere av paviljongene som var bygget i anledning Verdensutstillngen i 1915. Oppe i høyre hjørne: fangeøya Alcatraz. Foto: Arnhild Sunnanå

Hvorfor Stavanger i fokus på Untitled 2018?

Kunstnerisk leder for Untitled, Omar López-Chahoud, var den som valgte å ha Stavanger fokus på dette årets kunstmesse. Da jeg spurte ham om hvorfor, forklarte han at det var en idé han fikk etter å ha besøkt Stavanger etter invitasjon fra det kunstnerdrevne, ikke-kommersielle Prosjektrom Normanns i Stavanger øst. Det slo ham at det syntes å være mange likheter mellom San Francisco og Stavanger. Begge byene ligger ved vestkysten og er utadrettete og internasjonale. Begge byer har store ressurser, med dominerende industrier innenfor henholdsvis teknologi og energi. López-Chahoud merket seg også at i likhet med San Francisco, skjedde det spennende endringer på Stavangers kunstscene.

CAS (Contemporary Art Stavanger) fikk også oppdraget med å lede en radiokringkastet paneldebatt under årets Untitled. Debattantene fra Stavanger og San Francisco diskuterte og utvekslet erfaringer fra kunstscenen i sine respektive byer.

Kunstnerne Siv Bugge Vatne og Ingeborg Kvame var to av i alt ti norske kunstnere som deltok på Untitled i San Francisco, 12.–14. januar 2018. Foto: John Erik Kaada

Ingeborg Kvames «O» (2017) ble vist på kunstmessen i San Francisco. Akryl på bomullslerret, 55 x 72 cm. Foto: Ingeborg Kvame

Vendepunktet for byens kunstscene

Året 2016 regnes som et tidsskille innenfor kunstscenen i San Francisco, spesielt på grunn av gjenåpningen av San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA). Det nye påbygget til SFMOMA, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, gav en tredobling av museets utstillingsareal. I kjølvannet av åpningen etablerte flere internasjonale gallerier seg i San Franciscos sentrum, etter at de fleste av byens mange kunstgallerier hadde blitt presset ut av bykjernen eller valgt å stenge som følge av økningen i eiendomspriser og leiepriser. Teknologi-boomen og innflytting fra Silicon Valley til San Francisco sentrum hadde ført til at kunstscenens økosystem var blitt utarmet.

Rundt år 2016 ble det i tillegg startet hjelpetiltak som skulle stanse kunstnerflukten. I San Franciscos industriområde Dogpatch har nå stadig flere tidligere industribygg blitt rustet opp og overtatt av gallerier og ikke-kommersielle visningssteder. Kunstnerne blir tilbudt studio til lave leiepriser, med fellestjenester. Et eksempel på en slik offensiv non-profitt tilrettelegging er Minnesota Street Project, initiert av et kunstinteressert teknologimilliardær ektepar.

Den nye tilbygget til San Francisco Museum of Modern Art, tegnet av norske Snøhetta, identifiserer museet på samme måte som arkitekturen til en rekke nye kunstmuseer verden over siden Guggenheim-museet i Bilbao (1997). Foto: Snøhetta/NTB scanpix

Ny giv for samtidskunstmuseet

Det er også takket være storstilte gaver fra lokale teknologi og næringslivs-milliardærer at San Francisco nå kan skilte med det største museet for moderne kunst i USA. Snøhetta arkitekters prestisjeprosjekt i SFMOMA er et moderne palass for moderne kunst. Det hvite, ujevne glassfiberdekket omkranser nybygget som en organisk innpakning, som en myk kontrast til de hardkantede skyskraperne som ruver og skyggelegger byens finansdistrikt. På innsiden av museets lyse fasade finnes syv etasjer med moderne kunst.

Den hvite, sarte innpakningen kan minne om en kokong, og innenfor kokongens eller puppens vegger kan jo forvandling skje, slik kunst på sitt beste kan evne å gjøre. «Kom med et åpent sinn, forlat med så mye mer», er museets slagord.

Kunstnerisk leder López-Chahoud forteller at Untitled vil tilbake i januar neste år, og utstillingshallen til det ikoniske Palace of Fine Arts skal igjen fylles med ny kunst fra hele verden, og være en plattform for nye ideer og bygging og styrking av nettverk.

Ettervirkninger etter årets søkelys på Stavanger vil nok kunne merkes også her i Stavanger og i Norge. Nye kontakter er knyttet, og flere kunstnere har opplevd suksess i San Franciscos Palace of Fine Arts – som også Olaf Lange for 103 år siden i år.

Publisert:

Les også

  1. Glitter, glam og et snev av nakenhet

  2. Anmeldelse av Bjarne Melgaard/Sverre Bjertnes-utstillingen: «Samtidskunst på høyt nivå»

  3. Sandnes vil inn som medeier av Filmkraft

  1. Kunst
  2. San Francisco
  3. Utstilling
  4. Prosjektrom Normanns
  5. Edvard Munch