Xi Jinping har store planer om å styrke Kinas rolle

DEBATT: Et ensidig fokus på at Xi Jinping kan sitte som president livet ut, skygger for hva lovendringen egentlig kan si om Xi Jinpings lederskap, og hvilken rolle den kinesiske presidenttittelen har.

«I praksis styrer Xi Jinping (her sammen med Erna Solberg i 2017) og Kommunistpartiet hele det politiske maskineriet i Kina. Men selv om stillingene som partileder og militær-formann er nok for å styre Kina, gir presidenttittelen en symboleffekt – også på internasjonale plan», skriver Rebekka Åsnes Sagild og Ragnhild Sofie Selstø. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Rebekka Åsnes Sagild
    Doktorgradsstipendiat ved UiO, forsker på kinesisk politikk Ragnhild Sofie Selstø
  • Ragnhild Sofie Selstø
    Journalist, mastergrad i kinesisk politikk og samfunn
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Etter Folkekongressen ble det gitt mye oppmerksomhet til spesielt én begivenhet; den kinesiske presidenten Xi Jinping fjernet paragrafen som begrenset presidentperioden til ti år. Det betyr at han kan blir værende som president livet ut.

Men i Kina må det andre verv enn presidenttittelen til for å få politisk makt. Lovendringen betyr mer enn konsentrasjon av makt. Ifølge den kinesiske grunnloven er presidenten statsoverhodet i Kina. Men på samme måte som kongehuset i Norge, har ikke den kinesiske presidenttittelen i seg selv noe særlig makt innad i landet.

Det er først når presidenten i tillegg er leder for Kommunistpartiet og formann for militæret, at han vil få betydelig makt. Og Xi Jinping har alle disse posisjonene.

Har mer enn ett parti

Hvorfor gjør ikke presidenttittelen alene Xi til en sterk leder? Å være sjef for militæret er avgjørende for at hele verdens statsledere skal opprettholde makten. Som Mao Zedong sa i 1938; «Politisk makt springer ut av pistolmunningen. Partiet må alltid kontrollere pistolen – pistolen må aldri kontrollere partiet.»

I den grad det er kamp om politisk makt i Kina, er det snakk om maktkamp innad i Kommunistpartiet, snarere enn kamp mellom partiene.

Kommunistpartiet har styrt Kina siden 1949, og er uten tvil det viktigste partiet i landet. Men ikke det eneste. I tillegg er det åtte offisielle, såkalt demokratiske partier. Disse partiene ble etablert mellom 1920 og 1940-tallet, og har i dag omkring 700.000 medlemmer. Til sammenligning har Kommunistpartiet rundt 80 millioner medlemmer, noe som utgjør mindre enn 6 prosent av den enorme befolkningen.

Partienes rolle er blant annet å komme med politiske forslag i en demokratisk prosess først og fremst gjennom statsorganet «Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse». Men man kan ikke legge skjul på at de har svært begrenset politisk makt. De åtte demokratiske partiene er underlagt Kommunistpartiet, og er pålagt å følge retningslinjene deres. I den grad det er kamp om politisk makt i Kina, er det derfor snakk om maktkamp innad i Kommunistpartiet, snarere enn kamp mellom partiene.

Les også

Xi Jinping forandrer Kina og blir allmektig på livstid, følger vi med?

Ikke alene

Xi Jinping er ikke den første i Kina til å være både president, partileder og formann for militæret. Men sammenlignet med nyere tids statsledere, har Xi alene fått en høyere maktposisjon.

Kinesisk sentralstyrt media fronter Xi Jinping som lederen av landet. Han blir blant annet omtalt som landets kaptein eller rormann, et begrep som ikke har blitt brukt siden Maos tid.

Forsiden av avisen Folkets Dagblad etter de fire siste presidentene ble valgt eller gjenvalgt, med Xi Jinping som fronter årets avis alene. Xi Jinping er ikke den første til å være både president, partileder og militær-formann. Men sammenlignet med tidligere statsledere, ser vi at Xi alene får en mer og mer sentral rolle i politikken. Foto: Printscreen

Mer enn en autoritær leder

I praksis styrer Xi Jinping og Kommunistpartiet hele det politiske maskineriet i Kina. Men selv om stillingene som partileder og militær-formann er nok for å styre Kina, gir presidenttittelen en symboleffekt – også på internasjonale plan.

Xi har store, og så langt vellykkede, planer om å styrke Kinas rolle i det internasjonale samfunnet. Da er det viktig å ha presidenttittelen – hadde Solberg, Trump eller Merkel møtt Xi dersom tittelen hans utelukkende var leder for partiet og militæret?

Ansvarlig for nedgangen

Xi Jinping kan sitte som president livet ut, men at denne lovendringen ble gjennomført kan bety mer enn at han blir en mer autoritær leder. Før folkekongressen ble Xi advart mot å fjerne paragrafen som begrenser presidentperioden. Dersom Kinas økonomi skulle gå nedover, ville Xi måtte fortsette som president, og være ansvarlig for nedgangen.

At Xi likevel gjennomførte lovendringen kan bety to ting. For det første gir det han mer tid til å gjennomføre sine luftige mål om å bekjempe korrupsjon og fattigdom i Kina. For det andre kan det tyde på at i motsetning til mange dystre spådommer om Kinas fremtid, har Xi stor tro på at han kan være med på å lede Kina i en positiv retning.

Les også

  1. Xi Jinping enstemmig valgt til ny presidentperiode

Publisert:
  1. Debatt
  2. Xi Jinping
  3. Kina
  4. Politikk
  5. Korrupsjon

Mest lest akkurat nå

  1. – En kollektiv kollaps, nå må vi gå i oss selv

  2. En person skadd i løfteulykke på Johan Sverdrup-feltet

  3. Se målene: Haaland scoret to og ble cup­mester i Tyskland

  4. Vikingbørsen: Det florerer med toere etter ydmykelsen

  5. Den beste skule­poli­tikken? Gi skulen fred. Gå i karan­tene

  6. Israelske styrker inn på Gazastripen