Nord-Jæren kan ikke lykkes med utarbeiding av en felles strategi når kommunene har ulike mål

KRONIKK: Skal vi diskutere regionalt samarbeid, må vi først ta inn over oss at konkurransen mellom kommunene er reell og tiltagende.

Publisert: Publisert:

Det er ikke lett løse det puslespillet regionen faktisk er, når brikkene passer stadig dårligere sammen. Foto: Joakim

Debattinnlegg

  • Thomas Lidsheim
    Partner i BDO og leder av rådgivningsavdelingen i region Sør-Vest
  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over to år gammel

Næringsforeningen i Stavanger-regionen har igjen startet debatten om en felles strategi for regionen. De ønsker én region med felles bo- og arbeidsmarked samt felles strategi for å lykkes i nasjonal og internasjonal konkurranse.

Målsettingen er tydelig. Næringsforeningen skal legge til rette for at medlemsbedriftene skal få best mulig rammebetingelser for å lykkes i sin konkurranse. Som tidligere hiver de tradisjonelle debattantene seg på diskusjonen. Imidlertid er − som tidligere − de viktige spørsmålene utelatt.

På noen viktige områder viser handlingene at kommunene er konkurrenter og ikke samarbeidspartnere.

Kommunene er også konkurrenter

Jeg tenker ikke på spørsmålet om regionen trenger en felles strategi for å lykkes i næringsutviklingen for å vinne frem i en knallhard konkurranse om å tiltrekke kapital, selskaper og kompetanse. Det trenger vi!

Jeg tenker heller ikke på spørsmålet om regionen trenger en felles strategi overfor nasjonale myndigheter som sikrer vår rettmessige andel av overføringer over statsbudsjettet. Til infrastruktur, kollektivløsninger, kultur og idrett. Det trenger vi også!

Det som imidlertid mangler er spørsmålet om felles strategi i det hele tatt er mulig innenfor en struktur hvor man har ulike mål. Det holder ikke med planer og intensjoner. Strategi er observerte handlinger gjennom politiske vedtak og handlinger i markedet. Så langt viser kommunenes handlinger at de ikke er samstemt. På noen viktige områder viser handlingene at kommunene er konkurrenter og ikke samarbeidspartnere. Så selv om kommunene samarbeider på mange områder, må vi ta inn over oss at på andre felt er samarbeid er byttet ut med konkurranse.

De vil satse videre og fortsette å vokse, alene.

Nye tider

La meg konkretisere.

Denne regionen har gjennom flere tiår lykkes med å samarbeide fordi alle kommunene har hatt som felles målsetting å ta en udiskutabel lederposisjon innen olje og gass. Forus Næringspark, Greater Stavanger, Universitetet, rask og effektiv boligbygging og korte beslutningslinjer i kommunene overfor næringsaktører er eksempler på strategier som alle har entes om for å tiltrekke seg en internasjonal industri med tilhørende sysselsetting, verdiskaping og tilflytting. Det har befestet Stavanger-regionen som oljehovedstaden.

Nå er vi inne i en ny tid. Olje og gass har bremset opp. Det skal fortsatt utvinnes hydrokarboner i mange tiår, men antall aktører og ansatte er redusert, og forventes å reduseres ytterligere. Vi må antagelig venne oss til perioder med nullvekst eller «normalvekst». På veien hit har de ulike kommune på Nord-Jæren gjort det klart at de ønsker å beholde sin suverenitet både politisk og administrativt. De vil satse videre og fortsette å vokse, alene.

Det er fortsatt rom for samarbeid. Mange av de kommunale tjenestene blir produsert felles for kommunene gjennom interkommunalt eide selskaper som Lyse, IVAR og Rogaland brann og redning. Og fylket utvikler og drifter kollektivløsninger for hele regionen. Dette vil vedvare så lenge «eierne» ser seg tjent med dette enten gjennom stordriftsfordeler eller økt verdiskaping. Lyse er et godt eksempel på det siste. Selskapet har bidratt til en samlet verdiskaping som eierne vanskelig kunne oppnådd alene.

Stavanger og Sandnes har snart hver sin eliteseriearena i fotball, men ingen eliteserielag.

Tydelig ulike interesser

På andre områder må vi ta inn over oss at konkurransen er reell og tiltagende. Både Stavanger og Sandnes har omfattende planer for vekst i sentrum. Sandnes Sparebank har flyttet fra Forus til Sandnes. SR-Bank er på vei til Bjergsted med hele laget. Det legges til rette for at mange bedrifter kan og skal flytte etter. Sentrumsplanen i Stavanger legger opp til sterk vekst i sentrum, og Sandnes indre havn har samme strategi. Kommunene har snart hver sin eliteseriearena i fotball, men ingen eliteserielag. I tillegg har de hvert sitt konserthus.

På Forus står snart 30 prosent av kapasiteten ledig. Men det felleseide, interkommunale tomteselskapet eier ikke disse byggene. Kommunene taper ikke noe på ledighet ut over andel av tomtesalg. Og andel er mindre enn hel, hvis bedriften velger sentrum.

På toppen av dette har kommunene akseptert et nytt system for bomring som innebærer at innbyggerne er tjent med både å bo og jobbe på ett sted. Det felles, mobile arbeidsmarkedet vil oppleve redusert mobilitet, i hvert fall frem til kollektivsystemet er på plass og fungerer.

Inntil felles mål er på plass, må vi innse at dette er en konkurranse.

Først avklaring, deretter strategi

Politikerne i regionen har felles mål: vekst i antall bedrifter, antall arbeidsplasser, antall innbyggere og gjennom dette økt skatteinngang og bedre tjenester til innbyggerne. I et marked uten eksepsjonell vekst innebærer dette at man er konkurrenter. I hvert fall på disse områdene. Og strategiene på disse områdene er allerede lagt. Både i Stavanger og Sandnes.

Etter min mening er det derfor nytteløst å diskutere strategisk samarbeid før man har avklart hva man skal samarbeide om og avklart at alle er sikre på at målsettingene og prioriteringene er sammenfallende. Det er de ikke i dag. Derfor må tiden fremover brukes på å diskutere målsettingene for samarbeidet – ikke strategi eller organisering. Det kommer etterpå, og forutsetter at målene er satt. Inntil felles mål er på plass, må vi innse at dette er en konkurranse.

Publisert: