Risikofaget bør inn i skolen

DEBATT: Det er ikke mulig å forstå klimadebatten, problemstillinger knyttet til samfunnssikkerhet, økonomiske beslutninger og menneskelig atferd, uten kunnskap om risiko. Et sted må vi lære hva dette handler om.

Publisert: Publisert:

"Jeg kan ikke forstå hvorfor det er så om å gjøre at alle skal kunne så mange finurlige detaljer innenfor matematikkverdenen, som mange aldri vil få bruk for. Men å lære om risiko som vi alle må forholde oss til, det er det få eller ingen som tenker på", skriver professor Terje Aven. Foto: Colourbox

Debattinnlegg

  • Terje Aven
    Professor i risikoanalyse- og styring, UiS
Denne artikkelen er over tre år gammel

Vi leser og hører daglig om risiko i aviser, radio og tv. Her er noen sitater fra ulike aviser, blogger, osv. de siste månedene: «Fortsatt for mange bilførere som kjører med stor risiko»; «Feilmerkede matvarer utgjør fremdeles en risiko»; «Fremtidig oljeeventyr med stor risiko»; «Tyrkia tar stor risiko»; «Det er svært liten risiko forbundet med triatlon»; «Stor risiko for terrorangrep»; «Stor risiko med løs hund i bilen»; «Innvandrerbarn har stor risiko for isolasjon»; «Risiko for pandemi»; «Vi må spørre oss selv hvor stor risiko vi er villige til å ta»; «En seier for Donald Trump i høstens presidentvalg er en stor global risiko»; «Kunnskap om risiko gir virksomheten et bedre grunnlag for å treffe viktige beslutninger.»

Les også

Framveksten av et nytt fag

Lærer litt om sannsynligheter

Lærer skolen – på ungdomstrinnet og i videregående – elevene noe om hva slike utsagn faktisk betyr? Nei. Elevene lærer litt om sannsynligheter og hvordan regne med disse, men risiko handler ikke primært om matematikk. «Tyrkia tar stor risiko» er ikke en matematisk formulering. Risikoforståelse lærer vi om i risikofaget, ikke i matematikktimene.

Jeg har ingenting i mot matematikk. Det er et viktig fag. Jeg har selv en matematisk utdanning, men jeg kan ikke forstå hvorfor det er så om å gjøre at alle skal kunne så mange finurlige detaljer innenfor matematikkverdenen, som mange aldri vil få bruk for. Men å lære om risiko som vi alle må forholde oss til, det er det få eller ingen som tenker på.

Ungt og annerledes fag

Men er dette med risiko et eget fag spør du kanskje? Ja, det er det. Risikofaget har faglige stillinger (professorater) og utdanninger (for eksempel masterutdanninger) ved våre universiteter og høgskoler, og det finnes vitenskapelige tidsskrifter som publiserer artikler innenfor dette området som innen alle andre fagområder.

Men det er et ungt og annerledes fag. Ny kunnskap utvikles hele tiden, og det er ikke rett fram å tilrettelegge for faget i skolen. Det er for eksempel behov for å utvikle egnede lærebøker i risiko for skolen. De finnes ikke i dag. De må på pedagogiske måter forklare hva risiko er, hvordan vi kan forstå risiko, hvordan vi kan finne ut hva som er viktig når det gjelder risiko, hvorfor vi må se utover historikken og statistikken når vi skal vurdere risiko, hvordan vi opplever risiko, hvordan vi bør kommunisere risiko, hvordan risiko henger sammen med kunnskap, hvordan risiko balanseres med andre hensyn som kostnader.

Det er ikke mulig å forstå klimadebatten, problemstillinger knyttet til samfunnssikkerhet, økonomiske beslutninger og menneskelig atferd, uten kunnskap om risiko. Et sted må vi lære hva dette handler om.

Vanlig å blande sammen

Det er faktisk krevende. Det er mange rare forestillinger knyttet til risiko og mange mistolkninger. Stadig hører vi personer som blander sammen vurderinger av risiko og usikkerhet med opplevelser av frykt og underliggende verdier av hva som er bra og dårlig. Risikofaget griper inn i den grunnleggende forståelsen av vitenskap, og hvordan en bør praktisk gå frem for å kunne få kunnskap om risiko og håndtere risiko, i alle typer sammenhenger, i samfunnet, industrien og i det daglige liv.

Mitt budskap er derfor; risikofaget må inn i skolen. Elevene trenger å få kunnskap om hvordan forstå, analysere, kommunisere og håndtere risiko.

Publisert: