Jærhavet bør ikke forstyrres av slike se på meg- steiner!

TURISTVEGER: Statens vegvesen står på og bygger rasteplasser med toaletter med en ramme på 4.6 milliarder kroner. Jeg trodde det snart var slutt å bygge slike «legg merke til» prosjekter som ikke går inn i en bærekraftig sammenheng.

Publisert: Publisert:

Steinene på sine stålsøyler forteller ikke noe om landskapsrommet. Tvert imot vil en undre på hvordan ingeniøren har klart å borre hull inn i steinene. Foto: Manthey Kula AS

Debattinnlegg

  • Bertram D. Brochmann
    Sivilarkitekt MNAL

Statens vegvesen har en fast byggekomité som engasjerer arkitekter for å bygge rasteplasser rundt i hele landet og har som målsetting at prosjektene skal bli lagt merke til som en slags «reklame» for seg selv, og at de egner seg til fotografering. Når Statens vegvesen i Oslo betaler mange millioner for et slikt prosjekt, er det vanskelig å si nei takk for små kommuner.

Steinene forteller ingenting

De fantastiske Jærstrendene bestående stein og sand fra et levende hav og restmateriale fra istiden, de runde steinene, sanden, havet, vinden, regnet, solen og himmelen definerer det store landskapsrommet som stadig er i en forandring.

I dette rommet skal Statens vegvesen frakte inn kjempesteiner på flere tonn som skal stå på tre bein av tynne stålsøyler. Det spesielle med denne rasteplassen, blir «steinene med sine stålsøyler» som ikke forteller noe om landskapsrommet. Tvert imot vil en undre på hvordan ingeniøren har klart å borre hull inn i steinene, finne de rette stålkvaliteter på søylene, og hvordan klare fordeling av de store kreftene mellom søyle og armering i en diger betongplate som skal være usynlig under bakken.

Vi undres på feil ting

Steinene er plassert sammen med sittebenker på utsiktsplassen som ligger over det store beltet av rullestein. Foto: Manthey Kula AS

Vil en være sikker på at steinene blir holdt oppe og ikke faller ned? Dette er det besøkende vil huske. Min oppfatning er at prosjektet «steiner på stålsøyler» bare er laget for å bli lagt merke til og av den grunn ikke burde vært bygget. Det hadde gått an å lage er enklere og rimeligere rasteplass med steiner fra stedet som ligger trygt på bakken. Rasteplassen ville da i større grad kunne være en del av det fantastiske stedet og besøkendes oppmerksomhet vil ikke rettes mot en fiks idé byggekomiteen i Statens vegvesen har bestemt skulle være på stedet.

Bare det å bore et hull i en slik fantastisk skulpturstein er en form for voldtekt.

«Jeg banker på steinens dør
Det er meg, slipp meg inn.
Jeg har hørt at i deg er store tomme saler,
usette, vakre til ingen nytte,
stille, uten gjenlyd av noen skritt.

Store tomme saler, sier steinen,
men det er ikke plass i dem.
Du kan kjenne meg
men aldri erkjenne meg.
Hele min overflate vender jeg mot deg,
hele mitt indre vender jeg bort fra deg».

Wislawa Szymborska

Det hadde gått an å lage er enklere og rimeligere rasteplass med steiner fra stedet som ligger trygt på bakken, skriver arkitekt Bertram D. Brochmann. Foto: Bertram D. Brochmann

Nasjonal turistveg Ryfylke byr i Suldal på dette toalettet og rasteplassen like ved Sandsfjordbrua. Også utformingen på dette anlegget var omdiskutert, men arkitektfirmaet som sto bak fikk Betongelementprisen. Foto: Pål Christensen

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  2. Frp-komité ønsker maksstraff på 50 år

  3. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  4. Norske forskere tror blodprøve kan avdekke koronarisiko

  5. To covid 19-smittede tok tog fra Sandnes til Egersund fredag

  6. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget