10 forutsigelser om vår klimafremtid

KRONIKK: Hva skjer dersom vi legger kraftig om innen landbruk, utslipp, transport, energi også så videre?

Publisert: Publisert:

Det er store muligheter for storstilt produksjon av grønnsaker i byene. Med hydroponisk dyrking trenger en ikke å plante i jord, konstaterer Andrew P. Kroglund. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Andrew P. Kroglund
    Skribent og forfatter

Rutger Bregmans ferske bok «Folk flest er gode» selger som varme hvetebrød. En av hans påstander er at vi formes av de tankene vi tenker; tenker vi positivt, skaper vi god utvikling. Hvordan kan vi «dra oss etter hårene» og tvinge oss inn i noen positive utviklingsbaner som også det nye Stortinget må ta stilling til etter valget i 2021?

Les også

Hilde Øvrebekk: «Vi må snakke om klimarisikoen i oljå»

Her følger mine 10 forutsigelser for en bedre klimafremtid:

1

Jordbruket vårt blir mer robotisert og økologisk. Andelen økologisk solgte varer i butikkene øker fra ca. 2 prosent i 2020 til 25 prosent i 2030. Alle norske byer har i 2025 veksthus hvor grønnsaker dyrkes i vann, ikke jord (hydroponisk), og i et system sammen med fisk, kreps og reker (akvaponisk). Nabolags-fiskedammer sørger for fersk middag.

Vi innfører i 2022 en nullvisjon for videre nedbygging av matjord og produktive landskap. Syntetisk kjøtt blir et billig og bærekraftig alternativ fra og med 2030.

Foto: NTB

2

Genredigering, med CRISPR-metoden, blir tillatt i Norge fra og med 2026. Genmodifiserte kornslag gir oss innen 2030 varianter som er tilpasset et mer variert klima.

Svalbard globale frøhvelv og globale The Crop Trust sikrer tilgang på gode såfrø og klimatilpasningsdyktige ville genressurser. Denne blandingen av metoder sørger for regional matsikkerhet i alle verdensdeler, og tar også høyde for befolkningsøkningen som kommer.

3

Norge har innen 2030 blitt verdensleder på CO₂-fangst og lagring, og norske farvann er gode og romslige deponier.

Tre av verdens største havvindparker ligger i 2030 i norske farvann. Avviklingen av all kontroversiell vindkraft i fjellområder er 100 prosent gjennomført innen 2050, og naturen der er tilbakeført til en akseptabel tilstand.

Les også

Slik vil Tina Bru skrive klimahistorie i norsk industri

Les også

Aftenbladet mener: «En risk vi må ta»

4

Statens Pensjonsfond Utland (SPU) blir fra og med 2025 et redskap for det grønne skiftet. SPU får tillatelse til å investere i norsk jernbanebygging, utvikling av hyperloop-utvikling av transport i over 1200 km i timen og i solindustri i utviklingsland.

Denne norske offensiven oppfattes av folk flest å være et «payback» for at Norge har høstet godt av karbonressursene. Andre lands pensjonsfond følger etter.

5

Nye utviklingsindikatorer tas i bruk fra 2030. Disse legger vekt på livskvalitet i stedet for bare levestandard.

Rask robotisering av store deler av arbeidslivet har gjort at alle får utbetalt en borgerlønn.

Vi rekreerer mer i nærområdene våre, og flere enn før er opptatt av dypøkologenes mantra om å være på vei «inn i naturen».

6

Stortinget bestemmer i 2026 at Norge skal bli verdens første reelle sirkulære økonomi. Overgangen skal være gjort innen 2036.

Vi får etter dette god kontroll med det som tidligere ble kalt «ressurser på avveie», slik som plast i havet.

Les også

Klaus Mohn: Kunnskap, integritet og kritisk refleksjon kan sikre raskare og betre grøn omstilling

7

Norge og verden legger de siste årene frem mot 2030 inn ekstra ressurser for å virkeliggjøre FNs 17 bærekraftsmål. På grunn av koronapandemien når vi likevel ikke målene. Men vi forstår nå at bare i en verden der absolutt fattigdom er avskaffet, der jenters skolegang prioriteres, og jenter beskyttes mot giftermål før de fyller 18 år, får vi en demografisk balanse som gjør at lands ressursbaser ikke «spises opp» av for mange munner.

Verdens neste store globaldugnad får navnet «A Global New Deal», et internasjonalt «Marshallprogram», med økologi, miljø og helse i fokus, som skal realiseres mellom 2030 og 2050.

Det betyr også økt vekt på beredskapslagre både på matkorn og medisiner. Dette fører til nedgang i interne kriger og flyktningstrømmer.

En sideeffekt er tilbakegang for såkalte høyrepopulistiske og nasjonalistiske bevegelser.

Les også

Sven Egil Omdal: «Den fargerike, lille nålen som flere av statsrådene bærer på brystet, er en effektiv vaksine mot nærsynt nasjonalisme»

8

Kampen mot antibiotika-resistente bakterier og mot virus som smitter fra dyr til mennesker intensiveres. Verdens helseorganisasjon (WHO) får årlige ekstrabevilgninger frem mot 2030.

Asiatiske lands tradisjonelle «wet markets», matmarkeder med levende dyr, forbys helt. Omsetningen av såkalt «bushmeat», ulovlig salg av utrydningstruede dyr, straffes på linje med alvorlig kriminalitet.

Vaksinasjonsprogram intensiveres og bruken av bredspektret antibiotika, både i landbruket og innen allmennmedisin, reduseres radikalt.

9

Utvinning av olje fra Lofoten, Vesterålen og Senja finner aldri sted. Norge legger nye konsesjonsrunder for Barentshavet «på is». Stortinget nedsetter en oljekommisjon, og følger kommisjonens mest radikale forslag om en utfasingsplan for norsk olje- og gassproduksjon innen 2035. Dette innebærer at Equinor unngår rettsprosesser.

De fossile ressursene blir liggende «i bakken» for en enda fjernere fremtid, der klimamanipulering blir nødvendig for å hindre de verste sosiale konsekvensene av at vi da går inn i en ny istid.

Les også

Erik Tunstad: «Alt i verden er ikke ondt og mørkt»

10

Den enkeltstående beslutningen som ettertiden siden mener bidro mest til det grønne skiftet i Norge, blir innføringen av «karbonavgift til fordeling» (KAF) i 2023. Ordningen, som først ble innført i Canada i 2019, fungerer godt. EU, inspirert av Norge, innfører hele ordningen i 2027.

De gule vestene er knapt synlige lenger. Bompengepartiet legges ned i 2023.

Les også

Prof. em. Jan Erik Karlsen: «Et tilbakeblikk fra år 2050 til det avgjørende koronaåret 2020»

Hva dette betyr

Resultatet, om disse forutsigelsene slår til, er at klimaendringene vil fortsette. Også etter 2050. Men vi vil på veien dit strekke oss etter å få til samfunn som er mer rettferdige og som forstår mer av hvordan naturen fungerer. Vi vil leve roligere og mer balanserte liv, i pakt med klodens egen rytme, årstidsvariasjoner og et endret klima.

Vi tukler ikke lenger med termostaten, samtidig som vi forstår at klimaet er i evig endring. Den største trusselen mot våre samfunns fremtid forblir korrupte, kleptokratiske og krigerske regimer.

Publisert:

Les også

  1. FULL OVERSIKT: 5 døde, 803 påvist smittede i Roga­land – sjekk din kommune

Mest lest akkurat nå

  1. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  2. Bryne-jubel verdt flere millioner: – Vi har drømt om dette så lenge

  3. Arne Viste-firma slått konkurs: – En veldig trist nyhet for de ansatte

  4. Jeg må dessverre stad­feste at det selv­opp­nevnte kvinne­politiet lever i beste velgående

  5. Bli med inn i Bent Høie og Dag Terje Solvangs atrium­hus: – Vi kan ikke komme oss fort nok hjem

  6. Sangene visste at hun skulle skilles før hun visste det selv

  1. Klima
  2. Omstilling
  3. Energi