Legeutdanning ved UiS må fremmes nå og SUS må bli ivrigere

LEGESTUDIUM: Mens rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger er ivrig og fremoverlent, virker ledelsen ved SUS litt for lite entusiastiske. Vi må vente at universitetet og sykehuset spiller på lag når det femte universitetet i Norge skal få medisinutdanning.

Leser en SUS sin utredning om treårig klinisk medisinutdanning, er den preget av en veldig nøkternhet og kortsiktig tenkning. Den er problematiserende i stedet for kreativ og ambisiøs på vegne av sykehuset, skriver innsenderne som etterlyser en mer offensiv holdning.
  • Tore Nordtun
  • Leif Johan Sevland
  • Per A. Thorbjørnsen
  • Odd Erik Hansgaard
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi står nå overfor et avgjørende tidsskille for å realisere målet om en legeutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS) med rett til å tildele graden cand.med., og dermed få mulighet for å få tildelt studieplasser i medisin fra Kunnskapsdepartementet.

Alle gode krefter burde da klappe og legge breisida til for å få til det. Som aktive politikere gjennom mange år og entusiaster for å utvikle vår region, er vi vant med å lete etter muligheter og forsere utfordringer og hindringer, for å få realisert målene på tvers av partier.

Mohn strutter av iver

Det har vært mange avisinnlegg som har tatt opp legeutdanning i Stavanger. Et av rektor Klaus Mohns siste innlegg om temaet strutter av pågangsmot for å få til en utvikling av utdanningen, mens fra SUS er det et betinget, noe tilbakelent ønske for å få til dette. Legeutdanningen er hos SUS knyttet til et trekantsamarbeid mellom UiB, UiS og SUS. Det er ikke vanskelig å skjønne at denne strategien på noen års sikt ikke vil føre til et seksårig integrert profesjonsstudium ved UiS i et tett samarbeid med SUS og primærhelsetjenesten i regionen.

Leser en SUS sin utredning om treårig klinisk medisinutdanning, er den preget av en veldig nøkternhet og kortsiktig tenkning. Den er problematiserende i stedet for kreativ og ambisiøs på vegne av sykehuset, UiS og oss som bor i regionen. Styret i Helse Stavanger tok 21. september i år saken om medisinutdanning til orientering – og ønsket å bli holdt fortløpende orientert. Heller ikke det er særlig foroverlent.

Vi savner vyene

Vi savner det breie blikket når slike viktige saker skal vurderes og planlegges. Stavanger-regionen står foran krevende utfordringer når det gjelder utvikling av næringer og arbeidsplasser. Vi trenger kunnskapsinstitusjoner på topp nivå, helsestell i særklasse og offentlige institusjoner som SUS og UiS som magneter på dyktige ungdommer og kloke hoder. Der passer et fullverdig studium innen medisin som hånd i hanske.

Et slikt studium vil også bidra til at landet får flere leger med en utdanningsprofil som er enda bedre tilpasset det vi trenger i fremtiden. Vi vil utdanne flere leger i landet og vi kan tilby de studentene som er i utlandet en treårig medisinutdanning som gjør dem enda bedre skikket til å virke i Norge. Vi gir derfor full støtte til den utdanningsmodellen som UiS har foreslått.
Dette er vi overbevist om at vi kan få til. Alt skal ikke gjennomføres i 2021 eller de nærmeste årene, men alt kan bli virkelighet om alle krefter nå spiller sammen. Jo, det finnes utfordringer med infrastruktur og med menneskelige og økonomiske ressurser. Men UiS og SUS har allerede det meste av dette på plass. Ingenting av dette utelukker et godt faglig samarbeid med UiB så lenge det skjer med gjensidig respekt.

Vi må bare ta disse kampene

Det er ikke noe nytt at departementer og storting må overbevises for å skaffe ressurser og få endret en forskrift som tillater et studium med gradsrett. Slike kamper har vi kjempet før. Den må vi gjennom på nytt, men da må vi stå sammen under entusiasmens og viljens paraply.

Dessverre har det vært slik at alle nye medisinske fakulteter er kjempet fram mot motstand fra de universiteter som har slik utdanning fra før. Da legges ikke landets beste til grunn, men egen by, eget universitet og lokale interesser. Samme reaksjon ser vi også nå. Bergen er ikke et unntak.

Tilsvarende politisk motstand var det også rundt årtusenskiftet da Stavanger skulle få sitt eget universitet. Det var ikke med støtte fra andre universiteter at det lyktes i 2005. Hardt politisk arbeid sammen med sterk lokal støtte og aktiv kontakt mot storting og regjering ga resultater. Alle partier sto bak. Vi jobbet sammen. Det gjør vi også nå.

UiS har presentert planer for hvordan studiet kan utvikles. SUS og primærhelsetjenesten er helt uatskillelige deler av den utviklingen. Vi må vente at universitetet og sykehuset spiller på lag når det femte universitetet i Norge skal få medisinutdanning.

Publisert: