Kan cruisenæring og reiseliv lære noe av reguleringen av fiskeriene?

KRONIKK: Reiselivsnæringen kunne ha nytt godt av nær oppfølging fra myndighetene gjennom målrettede reguleringer. Som i fiskeriene over tid.

Publisert: Publisert:

Norske fiskeriers styrke er den sterke, løpende reguleringen av næringen. Lignende oppfølging fra myndighetene ville også ha styrket reiselivsnæringen, ikke minst cruisetrafikken. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Sigbjørn Tveteraas
    Professor i økonomi, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved UiS
  • Jinghua Xie
    Førsteamanuensis i økonomi, ved Norsk hotellhøgskole, UiS/Norges arktiske universitet

Cruisedebatten pågår fortsatt og fremstår til tider polarisert. Det gjelder også mye av diskusjonene om reiselivet for øvrig. Debatten er allikevel viktig og omhandler mer enn bare Stavanger havn. Det handler om viktige veivalg for hele den norske reiselivsnæringen.

Jan Sverre Sivertsen hadde i mars et innlegg i Sunnmørsposten om strategiske valg for reiselivsnæringen når den kommer ut av koronakrisen. Han argumenterte for viktigheten av fortsatt satsing på verdibasert og bærekraftig reiseliv fremfor volumbasert, dvs. å tilby produkter til høye priser.

I navigeringen mellom tilsynelatende motstridende målsettinger kan reiselivsnæringen muligens hente lærdom fra en annen næring som avhenger av naturen og fellesskapets ressurser – fiskerinæringen.

Les også

Birgitte Dambo: «For å kunne ivareta naturen, må Preikestolen få unntak fra allemannsretten. Tilgangen til Preikestolen må reguleres»

Les også

Vi kan ikke bygge opp naturbasert turisme med en variant som lokalmiljøet og naturen vil tape på

Bærekraft og lønnsomhet

Dette er en næring som tradisjonelt sett har hatt store utfordringer med både bærekraft og lønnsomhet. En del internasjonale forskere mente tidligere at i fiskerier sto valget mellom enten lønnsomhet eller bærekraft. I en studie, basert på data fra Verdensbanken, fant vi imidlertid at fiskeriene som var blant de mest lønnsomme, og som best støttet opp om lokalsamfunnene, også var blant de mest bærekraftige i forvaltningen av fiskeriressursene. Det var altså ikke enten eller, men heller både og.

Den korte forklaringen er at når man forvalter fiskeriressursene bærekraftig, øker den økonomiske verdien av den solgte fisken. Da kan man – over tid – høste av fisken så det økonomisk sett monner.

Med god forvaltning sørger man i større grad for å ha fisk tilgjengelig når kunden ønsker den. Tilgjengelighet av produktet over lengre perioder av året gir en høyere gjennomsnittspris.

I dårlig forvaltede fiskerier landes ofte store volumer av fisk på et relativt kort tidsrom, og deretter faller prisene.

Selv om disse sammenhengene mellom bærekraft og økonomisk verdi kan være mindre synlige i reiselivet, er de der. På et eller annet tidspunkt blir antallet cruiseturister i Geirangerfjorden så høyt at produktet «uberørt norsk natur» begynner å falme. Færre poeng fra Tripadvisor gir lavere betalingsvillighet.

Og på et eller annet tidspunkt vil lokalsamfunnet synes at ulempene ved turistene som strømmer på, begynner å overgå gevinstene. Som når antallet kritiske røster mot cruiseskipene i Vågen i Stavanger øker.

Sammenhengene

Tidligere tiders sildefiske var eventyrlig, – før det kollapset. Nå går det bra igjen. Her er det lærdom å hente. Foto: Stavanger Aftenblad

Men la oss også (på kort vis) ta den lange forklaringen om hvorfor bærekraftig fiskeriforvaltning og lønnsomhet går hånd i hånd: I norsk fiskeriforvaltning er det lett å trekke frem systemet med omsettelige kvoter og andre store reformer i fiskeriene som suksessforklaringer.

Men sannheten er at fiskeriforvaltningen avhenger av en hel haug av regler, lover og avtaler som regulerer næringen. Det reguleres hvor og når man kan fange fisk, hvor og hvordan man kan lande og selge den, hvor stor maskevidden i trålen er, hva slags redskaper man kan benytte, hvordan fiskerne skal lønnes, hva man skal gjøre med bifangst og så videre og videre.

Reguleringssystemene er vevd inn i hverandre og reflekterer et komplekst samspill. Dagens fiskeriforvaltning er et resultat av prøving og feiling, konflikt og dialog mellom interessegrupper og kunnskapsoppbygging over tid.

Hva kan reiselivet lære av dette?

For det første, at spørsmålet om bærekraft og lønnsomhet ikke er enten eller. Det er ikke enten cruisestopp eller tut og kjør. Gode løsninger krever dialog mellom partene og må ta høyde for kompleksiteten i utfordringene.

For det andre, verken fiskeri- eller reiselivsnæringen er statiske. Det at cruisenæringen har medført ulemper, betyr ikke at den fremover vil fortsette å gjøre det i like stor grad. For eksempel: Teknologiske innovasjoner som gjør cruiseskipene mer miljøvennlige, endrer viktige forhold i debatten.

Det er heller ikke statisk hva som er bærekraftige volumer. Noen år vil man kunne hente ut mer fisk enn andre. Hva som er et bærekraftig volum av turister, vil også endre seg basert på tilgjengelig infrastruktur og investeringer. Flere toaletter, bedre stier osv. kan øke kapasiteten opp til Preikestolen.

For det tredje, gode reguleringer virker. En gang i tiden var fiskeriene langs og utenfor våre kystområder lite regulert. Det førte til kollaps i sildefiskeriene og slutten på en industriell epoke for Stavanger. Siden har fiskeriene blitt gjennomregulerte, og de fremstår i dag som mye mer robuste og bærekraftige enn før.

Les også

Harald Birkevold: «Seiler Havna sin egen sjø?»

God utsikter – med kunnskapsoverføring

Reiselivet har vokst i en tid der det norske samfunnet er godt regulert. Men reiselivsnæringen kunne ha nytt godt av den nære oppfølgingen fiskerinæringen historisk har fått fra nasjonale myndigheter og eget departement og direktorat gjennom målrettede reguleringer.

Norge er en relativt ung reiselivsnasjon. Vi har mindre kunnskap om sammenhengene mellom bærekraft og lønnsomhet enn vi har for fiskeriene. Allikevel, om kunnskapen fra fiskerinæringen kan overføres, virker utsiktene til en verdibasert strategi – i alle henseender – mer farbar enn en volumbasert strategi.

Dette synes særlig relevant for en destinasjon som i hovedsak selger naturopplevelser.

Publisert:

Les også

  1. Havnen er kjedelig uten cruiseskipene

  2. Den sikreste måten å drepe cruisetrafikken på, er å flytte skipene til Risavika

  3. Nærings­foreningen slakter flertallets cruise-kutt: – En hån

  4. Her ligger milliard-yachten til en av Storbritannias rikeste menn

Mest lest akkurat nå

  1. Legesenter holder stengt etter at pasient testet positivt for korona

  2. – Nå kan vi senke skuldrene på Kvitsøy, 25 statlige arbeidsplasser er sikret

  3. Høyeste beredskaps­nivå i Frankrike

  4. Ville kjendisens kunst blitt solgt hvis han var ukjent debutant-Magne? Ville middelaldrende kvinner stått i kø for ham?

  5. Du bør ikke mene noe om Hadias nyfønede hår som UiS-ansatt

  6. Assistent-firma mener Arvid Frafjord kan bo hjemme

  1. Reiseliv
  2. Fiskeri
  3. Omstilling
  4. Cruiseskip
  5. Cruisetrafikk