Ikke alle barn passer i normalskolen

KUTT: Budsjettforslag gir drastiske kutt til de svakeste. Som ansatte ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), ser vi med stor bekymring på Kommunedirektøren sitt forslag om å kutte i Stavanger kommunes spesialpedagogiske tilbud.

Vi har flere eksempler på barn hvor nettopp tilbudet fra Lenden på Lundsvågen eller Engøyholmen har vært den eneste mestringsarenaen, noe som har hjulpet dem gjennom grunnskolen, skriver innsenderne. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Lotte Hansgaard
    Overlege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
  • Elisabeth Førland
    Spesialpedagog
Publisert: Publisert:

I budsjettforslaget for 2021–24 foreslår kommunedirektøren foreslår en endring av organisering og finansiering av det spesialpedagogiske tilbudet i barnehager og skoler. Det er foreslått en betydelig reduksjon i finansielle rammer til både STOLT (Særskilt tilrettelagt opplæringstilbud), Lenden skole- og ressurssenter samt PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste). Vi registrerer at både nasjonale og lokale føringer argumenterer for at inkludering i normalskolen er målet spesialundervisningen skal strekke seg etter.

Uetisk å kutte

Vi vil argumentere for at gruppen av barn som strever på skolen er så sammensatt at dette målet verken er gjennomførbart eller etisk forsvarlig for flere av barna. BUPA er daglig i kontakt med barn og ungdom som av ulike årsaker har behov for spesialpedagogisk hjelp. BUPA har de siste årene opplevd et økende antall barn og ungdom som ikke får den hjelpen vi vurderer at de trenger.

Elever som har bruk for tilrettelegging er en sammensatt gruppe som har svært ulike behov. For mange av barna med lettere utfordringer vil hjelpen og tilretteleggingen de trenger kunne gis innenfor ordinærundervisningen. For andre barn vil det i perioder være verken faglig eller etisk riktig å tenke at tilrettelegging skal skje inne i klassen. Vanskene er da så store – enten det er relasjonelle vansker, traumeproblematikk, angst eller utagerende atferd, slik at tilrettelegging i vanlig klasse ikke er mulig.

Lenden gir mestringsfølelse

Les også

Ikke reduser tilbudet til de mest sårbare elevene

I disse tilfellene ser vi at barnet trenger mye tettere oppfølging og skjerming. Dette må gjerne skje i små grupper eller en-til-en sammen med en voksen for at de skal føle seg trygge nok til å inngå i elevrollen igjen. I tillegg skal også medelever føle seg ivaretatt. I disse tilfellene har skolene bruk for veiledning og tett oppfølging av både PPT og Lenden sitt skoleteam. I noen tilfeller gis eleven et alternativt skoletilbud for en periode, enten i form av enkeltdager eller daglig. Vi har flere eksempler på barn hvor nettopp tilbudet fra Lenden på Lundsvågen eller Engøyholmen har vært den eneste mestringsarenaen, noe som har hjulpet dem gjennom grunnskolen.

Hjelp fra Lenden er i mange tilfeller avgjørende for at eleven på sikt nettopp skal kunne inkluderes i klassemiljøet igjen. I kommunedirektørens forslag er det også foreslått økonomiske kutt i de finansielle rammene til PPT. Vår erfaring i samarbeid med PPT er at de allerede i dag står overfor stor arbeidsbelastning som påvirker muligheten til å følge opp det enkelte barn.

Klassen ikke for alle

Vår erfaring med manglende tilrettelegging på skolen og i barnehagen, er at barna rehenvises til BUPA etter kort tid pga. økende vansker. En slik negativ utvikling kan igjen føre til sekundære vansker som blant annet angst, depresjon og skolevegring.

En siste gruppe elever er de som har størst utfordringer med å nyttiggjøre seg den ordinære undervisningen. Dette er elever som i dag får tilråding om opplæring i spesielle avdelinger. Disse elevene har store og vedvarende utfordringer f.eks. i form av autismelidelser og psykisk utviklingshemming. Mange av elevene har bruk for rammer hvor de har voksne tett på og hvor de skjermes for impulser. Dette trenger de for å føle seg trygge, for å føle mestring og for å få læringsutbytte. Noen av barna trenger hjelp til å forholde seg til omverden, mens andre har et mer tydelig sosialt behov, men i en mer tilpasset gruppe.

Allerede i dag er det stor frustrasjon både blant fagfolk og foreldre, over at STOLT-avdelingene ikke har nok plasser til barn som sårt trenger det. Dette medfører stor belastning både for foreldre og barn, samt for skolene som strever med å gi dem et forsvarlig tilbud innenfor sine rammer. Vi er svært bekymret for at det nå vurderes å redusere i tilskuddet til STOLT, da vår opplevelse over tid er at tilbudet ikke er tilstrekkelig, og heller burde utvides.

Skolevegring og angst

Flere av barna som har behov for spesialpedagogisk tilpasning har tidligere vært til utredning hos BUPA. Vår erfaring med manglende tilrettelegging på skolen og i barnehagen, er at barna rehenvises til BUPA etter kort tid pga. økende vansker. En slik negativ utvikling kan igjen føre til sekundære vansker som blant annet angst, depresjon og skolevegring.

Som ansatte i BUPA er vi bekymret for at de politiske føringene og ideologien som peker mot inkludering som viktigste tiltak for barn som strever, ligger for langt fra det faktiske landskapet vi jobber i. Barna som har utfordringer er så forskjellige at målet for tilretteleggingen må gjenspeile disse forskjellene. Det er ikke alle barn som hjelpes best ved og inkluderes i en vanlig skole av mange ulike årsaker. Ved kun å fokusere på å styrke ordinærundervisningen, vil vi ikke få hjulpet de barna som trenger oss mest.

Lotte Hansgaard er også medlem for Ap i Stavanger kommunestyre.

Les også

  1. Barn som ikke føler seg hjemme i A4-skolen rammes

Publisert:
  1. Skole og utdanning
  2. Undervisning

Mest lest akkurat nå

  1. Ti videregående skoler på rødt nivå fra torsdag

  2. 106 grader øst: – En hyllest til mamma

  3. Tiltakene på Nord-Jæren videreføres: – Vi sitter klare med både brems og gasspedal

  4. Barnehager og skoler i Stavanger settes på rødt tiltaksnivå – holder stengt onsdag

  5. Kjærviks samboer «fullstendig traumatisert» – drapssiktet sønn samtykker til fengsling

  6. Han gjør livet utrygt for utro i Stavanger