Hjelp av roboten i historietimen

KRONIKK: Kan vi stole på svar basert på kunstig intelligens? Eller skal vi fortsatt stole mest på naturlig menneskelig intelligens?

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Eller skal vi si ja takk, begge deler?

Svaret fra elever i en avgangsklasse på Sandnes videregående skole var at det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre, men at bruken av for eksempel roboten Chat GPT i undervisningen krever stor grad av kritisk blikk.

Den konklusjonen landet klassen på etter en historietime som handlet om «New Deal» i USA på 1930-tallet. Elevene fikk følgende oppgave: Skriv en kort kommentar til påstanden: «New Deal-programmet som Roosevelt startet i 1933, var veldig uamerikansk!» Sant eller usant?

Svarene på arbeidsoppgaven sprikte i flere retninger elevene imellom, og roboten var heller ikke enig med meg som historielærer. Chat GPT mente det statlige hjelpeprogrammet «New Deal» slett ikke var uamerikansk mens jeg som historielærer påsto det.

Hva var «New Deal»?

Det dramatiske børskrakket i USA i 1929 skapte en gedigen nedtur for amerikanere flest: Mange mistet huset sitt, banker kollapset, bedrifter gikk konkurs, arbeidsløshet var stor og bønder måtte gå fra gård og grunn. Det var i denne håpløse situasjonen at president Roosevelt i 1933 tok initiativ til å iverksette det statlige programmet «New Deal». Begrepet kan oversettes med «Ny giv».

Det viktigste innholdet var en langt mer aktiv statlig rolle. I den første fasen av politikken var målet å få i gang økonomien. I ei lærebok i historie konkretiseres dette med tre eksempler: Å pålegge bedriftene en felles minstepris for å øke salget og unngå konkurser, å igangsette et storstilt statlig program for regulering av Tennessee-elva, slik at tusenvis av arbeidsledige fikk jobb, og til slutt å bevilge penger til bøndene for å få de til å legge jorda brakk slik at produksjonen sank og prisene igjen steg.

Blant annet disse tre tiltakene skulle få hjulene i gang igjen med friskmeldt økonomi. (Kilde læreboka «Alle tiders historie», Cappelen Damm 2022.)

Hva svarte chatboten?

På spørsmålet om det er sant eller usant at «New Deal»-programmet var veldig uamerikansk, var roboten ganske så klar i sitt svar:

«Påstanden om at New Deal-programmet var veldig uamerikansk, er usann. New Deal var en del av en amerikansk tradisjon med statlig inngripen i økonomien for å takle økonomiske kriser. Dette kan ses i historiske eksempler som Lincoln's Homestead Act og Hoover's Reconstruction Finance Corporation.

På denne måten kan vi si at New Deal var en amerikansk tilnærming til å løse en økonomisk krise, og påstanden om at det var veldig uamerikansk er feilaktig.»

Såpass skråsikker var altså chatboten, som dermed slo kraftig beina under min egen fortelling om amerikansk historie. Som historielærer ville jeg pekt på den lange amerikanske tradisjonen med å klare seg selv, den amerikanske drømmen om «the self made man». I dette bildet passet en aktiv stat dårlig inn der flest amerikanere hadde mest tro på private løsninger både i helsesektoren og i skolevesenet.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Outsourcing av tenkning»

Hva svarte elevene?

Så til det mest interessante av alt fra historietimen, nemlig hva elevene svarte på spørsmålet om «New Deal» var uamerikansk eller ikke.

Her et elevsvar som går imot robotens svar:

«Tanken om at New Deal-programmet var uamerikansk er riktig sett fra en republikaners ståsted. De mente at staten skulle være passiv og at markedet skulle styres av etterspørsel og den private økonomien.»

På den andre siden var det flere andre svar fra elevene i klassen som støttet roboten, for eksempel dette:

«New Deal-programmet var ikke uamerikansk, men snarere en reaksjon på de utfordringene som den store depresjonen hadde skapt i USA. Programmet var basert på grunnleggende amerikanske verdier om at regjeringen har en plikt til å beskytte befolkningen og sikre at alle har lik mulighet til å tjene en levevei. Dermed kan man si at New Deal-programmet var en typisk amerikansk tilnærming til å løse samfunnsmessige utfordringer».

Som historielærer må jeg jo si at denne eleven også er inne på noe vesentlig her, og at det finnes flere eksempler i amerikansk historie på at en aktiv stat har trådt til for å skape vekst og utvikling – akkurat som Chat GPT refererte til med Homestead Act som et eksempel på statlig initiativ i USA. Det var en føderal lov av 1862 som førte til at enhver som var amerikansk borger, på visse vilkår kunne få tildelt av staten gratis jordbruksland på om lag 650 mål. Etter fem år fikk riktignok amerikanske innvandrede nybyggere full eiendomsrett til sitt «homestead» (husmannsplass), så dermed var den private ikke-statlige dimensjonen igjen ivaretatt.

Les også

Anne Serafima Svendsen Kvam: «Å bli dratt bak­lengs inn i fugle­kassa av de nye chatte­robotene»

Hva blir så konklusjonen?

Den aller viktigste lærdommen fra denne historietimen på Sandnes videregående blir kanskje ikke nødvendigvis hvem som har rett, men at vår befatning med kunstig intelligens krever en stor porsjon kritisk sans.

Akkurat det ble faktisk demonstrert i slutten av historietimen, da en elev i klassen rundet av timen med følgende kloke svar som ikke helt støttet verken roboten eller historielæreren:

«Påstanden om at New Deal-programmet var veldig uamerikansk, er delvis sant og delvis usant. På den ene siden sant på grunn av den amerikanske tradisjonen om lite innflytelse fra regjeringen i den private sektoren. Så selv om New Deal-programmet gikk imot den tradisjonelle amerikanske tankegangen om lite regjeringsinnflytelse i den private sektoren, var det absolutt nødvendig nå med statlige tiltak for å håndtere den store økonomiske krisen. Dermed kan man si at New Deal-programmet var en avvikelse fra den amerikanske tradisjonen, men absolutt ikke veldig uamerikansk».