Aftenbladets tabloide omgang med den livsfarlige arven

Aftenbladet velger, etter min mening, å presentere en flåsete, tabloid overskrift knyttet til en ellers seriøs sak om et gravalvorlig tema.

Publisert: Publisert:

«Det er selvsagt ikke 'silikon i puppene' som kan redde livet til Cecilia Linn Bie, bildet, men det brutale faktum at hun har fått fjernet sitt eget brystvev gjør at hun har betydelig redusert risiko for å utvikle arvelig brystkreft. Valget om å sette inn silikonproteser for å rekonstruere den tapte brystkonturen, har ingenting med hennes overlevelse å gjøre", skriver Birgitta Haga Gripsrud. Foto: Marie von Krogh

Debattinnlegg

  • Birgitta Haga Gripsrud
    Postdoktor, Forskergruppen Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker, Institutt for helsefag, UiS og medlem av Forskningsgruppe for brystkreft, SUS
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

På forsiden av lørdagens papiravis (01.10.2016), trør Stavanger Aftenblad til med overskriften «Cecilia har silikon i puppene for å redde livet», akkompagnert av et halvportrett av en naken kvinne som holder armene i kryss under brystene. Denne forsiden er anslaget til en riktig god featureartikkel i Magasin, som handler om arvelig brystkreft. Bakgrunnen for artikkelen er årets Rosa Sløyfe-aksjon, som setter fokus på arvelig brystkreft med den hensikt å oppmuntre flere i risikosonen til å oppsøke genetisk utredning.

Les også

Les hele saken: Den livsfarlige arven

Aftenbladets forside lørdag 1. oktober.

Gravalvorlig tema

Aftenbladet velger, etter min mening, å presentere en flåsete, tabloid overskrift knyttet til en ellers seriøs sak om et gravalvorlig tema. Jeg oppfatter dette som en uverdig framstilling av kvinnen det gjelder, Cecilia Linn Bie, som har hatt mot til å stå fram i lokalavisa for å fortelle sin smertefulle historie om å være bærer av en BRCA1-genmutasjon. All heder og ære til henne, som gir ansikt og stemme til norske «førlevere» (fra amerikansk: «previvor»).

Er det for mye forlangt at Aftenbladet behandler denne kvinnen med den respekten hun fortjener, også på forsiden av avisen?

Redaktøren fortjener derimot lite heder for å ha satt godkjentstemplet på denne forsiden, og bør, etter min mening, kunne kjenne på sin ansvarsfølelse overfor både intervjuobjekt og leserne.

For det første, gir forsideoverskriften en feilaktig representasjon av saken den skal framstille. Med denne forsidetittelen velger man å framstille en implisitt kontrast mellom silikon i brystene som kulturelt forfengelighetsfenomen og silikon i brystene som personlig overlevelse. Det er selvsagt ikke «silikon i puppene» som kan redde livet til Cecilia Linn Bie, men det brutale faktum at hun har fått fjernet sitt eget brystvev gjør at hun har betydelig redusert risiko for å utvikle arvelig brystkreft. Valget om å sette inn silikonproteser for å rekonstruere den tapte brystkonturen, har ingenting med hennes overlevelse å gjøre.

Les også

Dyr brystkreftmedisin kan bli innført i Norge

Erotisering og glamorisering

For det andre, vekker kombinasjonen av ordvalg og forsidefoto assossiasjoner til en uforståelig erotisering og glamorisering av arvelig brystkreft. En kvinnes nakenhet gir blikkfang og «pupper» selger.

«Pupper» framstår som et harmløst slenguttrykk, en eufemisme for kvinnebryst. Slike eufemismer har ofte som funksjon at de tildekker eller ufarliggjør noe som er tabuisert. Seksualitet er et slikt tema, og bryster er bærere av symbolikk som forvirrende nok favner både seksualitet og moderskap. For eksempel kan «pupper» bidra til å ufarliggjøre kvinnebryst som det livgivende fundamentet i menneskehetens evolusjon. «Pupper» kan også ufarliggjøre brystenes dødelige potensiale i brystkreft. «Pupper» er pirrende, barnslige, artige og koselige i seg selv, men hører, etter min mening, ikke hjemme i en medisinsk-faglig fundamentert presentasjon av en voksen kvinnes levde erfaringer med det å bære en brystkreftgenfeil.

Tittelen på selve Magasinartikkelen er desto mer dekkende overfor tematikken: «Den lisvfarlige arven». For det er nettopp dette det handler om: å ta stilling til en uønsket og vanskelig arv, med store konsekvenser både for eksisterende og eventuelle kommende generasjoner i familien. De kvinnene jeg har snakket med i forskningssammenheng, forteller at de etiske dilemmaene knyttet til gentesting er mange. Vil jeg teste meg eller leve livet uvitende? Hva om jeg tester meg og får positivt svar? Hvordan vil mitt valg om å teste meg oppleves av mine søsken, foreldre eller barn? Hvilke konsekvenser vil det kunne få for kommende generasjoner? Når kan jeg få barn hvis jeg har arvelig genfeil? Vil jeg kunne amme? Vil mine barn arve genet?

Det er spesielt unge kvinner som Cecilia Linn Bie, som opplever å bli kastet ut i store spørsmål som berører hele livet. Men også kvinner og menn som vurderer å teste seg i godt voksen alder kan oppleve store kvaler knyttet til det å spise av kunnskapens tre.

Les også

Tre av fire overlever brystkreft

For kvinner kan det være vanskelig å ta stilling til forebyggende fjerning av bryster og eggstokker, selv etter overgangsalderen. Samtidig er det en tung bør å leve med, både for kvinnelige og mannlige genfeilbærere, at man kan ha overført en alvorlig genfeil til egne barn. Derfor er det ikke uvanlig for voksne genfeilbærere å gi uttrykk for skam og skyldfølelse for å ha påført neste generasjon en kunnskap som på mange måter er uønsket.

Ønsket om å leve kom først

Cecilia Linn Bie beskriver sine erfaringer direkte og åpent: tidligere generasjoner av kvinner i hennes familie fikk kreft og døde, og hun var livredd for å miste sin mor i brystkreft samtidig som hun nettopp hadde blitt mor selv. Det var frykten for å dø fra sine egne barn som gjorde at hun valgte forebyggende kirurgi på brystene sine. Og hun var ikke i tvil: i denne sammenhengen var brystene ikke viktige - ønsket om å leve kom først.

Er det for mye forlangt at Aftenbladet behandler denne kvinnen med den respekten hun fortjener, også på forsiden av avisen?

Publisert:

Les også

  1. Kristine (27) fra Madla fikk brystkreft som 23-åring

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinnen i 70-åra fikk et illebefinnende under pensjonistturen. Det reddet Sør-Rogaland fra et omfattende koronautbrudd

  2. Familie­selskap skal være grunn til flere korona­smittede i Stavanger

  3. Uniformert politi ved Lye skule onsdag morgen

  4. FULL OVERSIKT: 5 døde, 618 påvist smittede i Rogaland – sjekk din kommune

  5. 50 nye smittetilfeller i Rogaland de siste to dagene

  6. Tre ansatte ved Halliburton i Tananger koronasmittet

  1. Skam
  2. Gentesting
  3. Genetikk
  4. Arv
  5. Stavanger Aftenblad