Forskere: Hvordan snu den negative sikkerhetstrenden i oljebransjen?

KRONIKK: Selskapene i olje- og gassindustrien påstår ofte at de både forbedrer sikkerhet og reduserer kostnader. Men ikke en eneste gang er det noen som kan gi eksempler på hva de konkret har gjennomført, med slik effekt.

Publisert: Publisert:

27. januar i år presenterte (f.v.) Jens Økland, Margareth Øvrum og Geir Tungesvik, alle direktører i Statoil, resultatene etter granskingen av to alvorlige hendelser på Troll-feltet og Mongstad i oktober 2016. En følelsesmessig berørt Øvrum innrømte at Statoil ikke forsto risiko godt nok. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Jan Erik Vinnem
    Professor i operasjonell risikostyring, NTNU
  • Trond Kongsvik
    Professor i industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Om tilløp til storulykker i oljebransjen har sammenheng med de store kostnadskutt som er gjennomført de siste par år, har vært et tilbakevendende debatt-tema, særlig etter de mange tilløpshendelser som skjedde høsten 2016. Torsdag 27. april legger Petroleumstilsynet fram den årlige RNNP-rapporten. Da får vi svar på om hvilke sammenhenger Petroleumstilsynet ser og kanskje hvilke tiltak som foreslås for å snu trenden.

Petroleumstilsynet synes langt på vei å støtte arbeidstakernes organisasjoner, men de er lite tydelige.

Svært ulike oppfatninger

Partene står tilsynelatende langt fra hverandre. Statoil har hyppig gjentatt at de ikke finner noen sammenheng mellom kostnadskutt og de mange hendelsene, men innrømmer at de ikke forstår risiko.

Arbeidstakerne på den andre siden er tilsvarende tydelige på det motsatte. Petroleumstilsynet synes langt på vei å støtte arbeidstakernes organisasjoner, men de er lite tydelige.

Tilsvarende forskjeller ser vi når det gjelder synet på vedlikehold. Statoil hevder i Aftenbladet i januar at etterslep på vedlikehold er sterkt redusert, et par dager etter påstås det fra SAFE at etterslep på Statoils innretninger har økt de siste 18 måneder, og at økt etterslep er en viktig årsak til de mange tilløp til storulykker.

Les også

Statoil: – Vi forstår ikke risiko godt nok

Arbeidstakerne på den andre siden er tilsvarende tydelige på det motsatte. Petroleumstilsynet synes langt på vei å støtte arbeidstakernes organisasjoner, men de er lite tydelige.

Tilsvarende forskjeller ser vi når det gjelder synet på vedlikehold. Statoil hevder i Aftenbladet i januar at etterslep på vedlikehold er sterkt redusert, et par dager etter påstås det fra SAFE at etterslep på Statoils innretninger har økt de siste 18 måneder, og at økt etterslep er en viktig årsak til de mange tilløp til storulykker.

En annen hendelse som påviselig har tilknytning til manglende vedlikehold, er brannen i utstyrsskaftet på Statfjord A, 16. oktober 2016.

Manglende vedlikehold

Etter vårt syn vil bedre vedlikehold være et viktig bidrag til å snu trenden. Statoils egne granskingsrapporter dokumenterer flere hendelser som skyldes manglende vedlikehold. Spesielt alvorlig er gasslekkasjen på Mongstad 25.oktober 2016, der det rapporteres et betydelig etterslep på korrosjonsrelatert forebyggende vedlikehold. Dette er en klar innrømmelse av at kostnadsreduksjoner på Mongstad, det har vært mange i en lang periode, er en viktig årsak til lekkasjen. Det er videre flere alvorlige hydrokarbonlekkasjer (og nestenlekkasjer) de seinere år, som har vært forårsaket av redusert eller manglende vedlikehold på landanleggene.

En annen hendelse som påviselig har tilknytning til manglende vedlikehold, er brannen i utstyrsskaftet på Statfjord A, 16.oktober 2016. En råoljepumpe fortsatte å pumpe mot stengt ventil, fordi pumpen ble vist som stoppet i kontrollrommet. Men pumpen var ikke stoppet, fordi det var tretthetsbrudd i en aksling i en bryter i et elektrisk rom. Statoils granskingsrapport påviser at bruddet i akslingen skjedde fordi det var utilstrekkelig forbyggende vedlikehold. Men dette kunne vært endret i 2003, da det på samme plattform var en helt tilsvarende hendelse. Sammenhengen med forebyggende vedlikehold ble ikke oppdaget etter hendelsen i 2003, fordi granskingen av hendelsen var mangelfull!

Etter vår mening burde konserngruppen granske alle gasslekkasjer med storulykkespotensial.

Tar for lett på gransking

Bedre læring fra tidligere hendelser er et viktig bidrag til å snu trenden. Vi har i mer enn ti år forsøkt å fremme forslag i flere sammenhenger (også i Norsk olje og gass), samt i foredrag og vitenskapelige artikler, om at petroleumsindustrien trenger grundigere granskinger, men uten å få noe gjennomslag.

Statoils konserngranskingsgruppe involveres i få hydrokarbonlekkasjer med storulykkespotensial. Denne gruppen, som gjør grundige og gode granskinger, involveres kun i 1–2 gasslekkasjer hvert år, bl.a. både lekkasjen på Mongstad og på Statfjord A i oktober 2016. De øvrige lekkasjene blir som oftest gransket med eget personell på innretningen.

Etter vår mening burde konserngruppen granske alle gasslekkasjer med storulykkespotensial. Det ville kanskje kreve økning av staben med en håndfull personer, men ville trolig ha stor positiv effekt for at Statoil kunne lære mer fra sine lekkasjer, slik eksemplet fra 2003 viser. Andre selskaper gjør nettopp det. Selv i dagens situasjon med høyt kostnadsfokus, burde det være på høy tid at et slikt forslag blir tatt til følge.

Mongstad-lekkasjen i oktober 2016 er blant de mest alvorlige, men det har vært flere alvorlige hendelser.

Landanlegg og offshore

Når en bruker Petroleumstilsynets årlige rapporter fra RNNP, framstår det at landanleggene innenfor petroleumsvirksomheten (raffineriene på Mongstad og Slagentangen, samt seks andre gass- og oljeterminaler og fabrikker) er mer preget av lekkasjer som skyldes teknisk degradering, med andre ord slikt som burde vært kompensert med økt vedlikehold. Mongstad-lekkasjen i oktober 2016 er blant de mest alvorlige, men det har vært flere alvorlige hendelser.

For produksjonsanleggene på sokkelen stiller det seg noe annerledes. Data fra RNNP og fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har dokumentert at nærmere 60 prosent av hydrokarbonlekkasjene skjer i tilknytning til manuelt arbeid på normalt trykksatte systemer (i prosessanlegget). En av de mest kritiske faktorer er manglende kvalitet i uavhengig verifikasjon av utført manuelt arbeid. Alle selskaper har krav om slik verifikasjon, men hos enkelte er det betydelige kvalitetsavvik i utførelsen. Teknisk degradering (så som utmatting, korrosjon, osv.) spiller mindre rolle enn på landanleggene.

Da Statoil og Hydro fusjonerte i 2007, med de store utfordringer for selskapskultur som det medførte, tok det to og et halvt år med økning av hyppighet av gasslekkasjer før Statoil klarte å snu utviklingen.

Rammebetingelsene

Etter vår mening er det de betydelige endringer av rammebetingelser som har skjedd og som fortsatt pågår, som indirekte reflekterer kostnadsreduksjonene, som har størst betydning for sikkerheten på produksjonsanleggene på sokkelen. Vår kollega professor Stein Haugen ved NTNU m.fl. skrev et innsiktsfullt debatt-innlegg i Dagens Næringsliv 10. mai 2016, om effekten på sikkerhet ved endrede rammebetingelser innenfor helikoptertransport. Grunnlagsdata kom fra en rapport fra Safetec Nordic om landbasert helikoptertransport, som bl.a. viser stor forskjell i hyppighet av dødsulykker mellom offshore og landbasert helikoptertrafikk. Innlegget påviser den store betydningen endrede rammebetingelser har for sikkerhet, når hva som er sikkert nok, ikke kan beregnes, men kun bedømmes av pilotene mens de flyr.

Les også

To videoopptak viser Turøy-styrten

Les også

Kritiserer hemmelighold i Turøy-granskingen

Les også

Airbus innrømmer at helikopterstyrten ved Turøy kunne vært unngått

Les også

Drar tilbake til Turøy for å minnes pappa et år etter helikopterulykken

Tilsvarende gjelder trolig også for utførelse av manuelt arbeid på trykksatte prosessanlegg på sokkelen. Hva som er sikker nok arbeidsutførelse, kan kun bedømmes av operativt personell, ut over det å følge prosedyrer. Hvis denne hypotesen holder, må en forvente at arbeidsutførelse på anleggene kan være betydelig påvirket av den store endring av rammebetingelser som pågår.

Men effekten kan ofte være betydelig forsinket. Da Statoil og Hydro fusjonerte i 2007, med de store utfordringer for selskapskultur som det medførte, tok det to og et halvt år med økning av hyppighet av gasslekkasjer før Statoil klarte å snu utviklingen. I dagens situasjon kan en kanskje forvente enda lengre forsinkelser.

Les også

Statoil satte oljeindustrien på tidenes hestekur. Resultatene vekker oppsikt.

Det hadde vært vesentlig mer troverdig dersom industrien hadde gitt slike eksempler, ikke bare komme med generelle, svevende utsagn!

Forbedring, ikke kompensasjon

Egentlig er debatten om innflytelse av kostnadskutt på sikkerhet nærmest uinteressant. Alle selskapene er i henhold til Petroleumstilsynets forskrifter pålagt å søke etter tiltak til kontinuerlig forbedring. Kun å motvirke effekt av kostnadsreduksjon er for defensivt og lite ambisiøst. Sikkerheten skal forbedres hele tida, ikke bare kompensere for negative utslag av kostnadsreduksjon!

Selskapene påstår ofte at de både forbedrer sikkerhet og reduserer kostnader. Men ikke en eneste gang er det noen som kan gi eksempler på hva de konkret har gjennomført, med slik effekt. Det hadde vært vesentlig mer troverdig dersom industrien hadde gitt slike eksempler, ikke bare komme med generelle, svevende utsagn!

Publisert:

Les også

  1. Rapport: Kostnadskutt fører ikke til svekket sikkerhet

  2. Frykten for Super Puma-helikopterne

  3. Preben H. Lindøe: Hva som må til for god forståelse av risiko i norsk olje- og gass-virksomhet

  4. Torvald Sande: Det å forstå risiko er en del av helheten

Mest lest akkurat nå

  1. Filmet mens han kjørte i 230 kilometer i timen i Ryfast

  2. Ødelegger Høibo for UiS med denne omtalen?

  3. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  4. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  5. Legesenter i Gjesdal holder stengt etter fire smittetilfeller

  6. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  1. Equinor
  2. Mongstad
  3. Norsk olje og gass
  4. Petroleumstilsynet
  5. NTNU