Brent barn skyr ilden – men hva om ilden er usynlig?

KORONAKRISEN: Vi kan ikke vite hvem som er smittet av koronaviruset, – og den som er smittet, vet det ofte ikke selv engang.

Bli ikke overrasket om du selv hos fastlegen nå kan møte helsepersonell med ansiktsmaske og beskyttelseshansker, som her under koronatesting på SUS. Husk, det er godt for pasientene også at fastlegene kan holde seg friske.

Debattinnlegg

  • Ingvild Vatten Alsnes
    Fastlege, Ph.d.; 1.-amanuensis, UiS
  • Morten Munkvik
    Fastlege og spesialist i allmennmedisin, Ph.d.; 1.-amanuensis, UiS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 866 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Koronaviruset brer seg som ild over verdenskartet, og den eneste måten å bremse den på er med tøffe tiltak som har store skadevirkninger på samfunnet for øvrig.

Vi er i atter en ny fase i koronaepidemien i Norge. Etter to uker hvor blant annet skoler, barnehager og treningsstudioer har vært stengt, hvor mange er permitterte, og framtiden er uviss, vet vi dette: vi må fortsette slik til over påske. Minst.

Allerede har mange mistet livet som følge av epidemien. Vi vet fortsatt ikke hvor ille det vil bli. En av årsakene til at koronaviruset er så farlig er at det er svært smittsomt.

Mens en pasient som er smittet med vanlig influensavirus i gjennomsnitt smitter 1,5 person, vil hver covid-19 pasient i gjennomsnitt smitte 2–3 nye personer. Det er dette som er «reproduksjonstallet» som det snakkes om i mediene.

Hvert år dør omtrent 900 mennesker av influensa i Norge, og det er anslått at 0,1 prosent av dem som blir syke, dør. Dette kalles sykdommens letalitet. For dette koronaviruset vet vi ikke ennå, men beregninger anslår at letaliteten ligger mellom 0,3 og 1,0. Dersom reproduksjonsraten er tre, samtidig som ti ganger så mange covid-19-smittede vil dø sammenlignet med influensa, er det ikke rart vi er engstelige.

En annet utfordring med covid-19 er at om lag 80 prosent av de smittede bare får milde symptomer. For mange vil det oppleves som en lett forkjølelse, og knapt nok det. Likevel har koronaviruset vist seg å være farlig fordi dersom man først sykner til, da kan man bli skikkelig syk. Og – det kan gå fort!

På kort tid kan den syke gå fra å være i grei allmenntilstand til å ha behov for intensivbehandling med respirator. For denne gruppen har studier så langt vist at letaliteten er ekstremt høy. Høyest synes den å være for mannlige pasienter over 70 år med tilleggssykdommer.

Les også

Kronikk: «Mennesker med rusproblemer trenger også krisepakker!»

Smittefaren og dødeligheten

Det sies at det testes mye i Norge, men sannheten er at vi gjerne skulle hatt mulighet til å teste enda flere. For å begrense smitten er det viktig å teste mange og få svar på testene fort, men vi mangler essensielle ingredienser til å utføre så mange tester som vi ønsker. Det er store mørketall, og vi kan bare gjette hvor mange som faktisk er smittet.

Resultatet blir at mange smittefarlige ikke vet at de er det, og mange som ikke er smittefarlige, holdes i karantene for sikkerhets skyld. Vi spiller blindebukken med sikkerhetsmarginer i alle retninger, og det koster.

Under svineinfluensaepidemien i 2009 døde ca. 300.000 på verdensbasis. I ettertid tror man at kanskje så mye som halvparten av dødsfallene egentlig skyldtes en bakteriell lungebetennelse som kom på toppen av influensasykdommen. Dagens datamateriale tyder på at 1 av 7 som er innlagt med covid-19, får en bakteriell infeksjon i tillegg, – og 50 prosent av dem som har dødd av covid-19 har samtidig hatt en bakteriell infeksjon.

Det vi står igjen med er et smittsomt, lunefullt og potensielt dødelig virus. Det sies at om vi er standhaftige, grundige og utholdende, kan vi stoppe det. Da må reproduksjonstallet ned under 1, og dette går bare om vi innfører drastiske tiltak i samfunnet. Såkalt «social distancing» gjør at om vi møter noen, skal vi ikke nærmere enn to meter, – og vi skal i alle fall ikke snakke med dem mer enn 15 minutter.

Vi kan ikke vite hvem som er smittet, – og den som er smittet, vet det ofte ikke selv engang.

Les også

Kronikk: «Hva myndighetene kan lære om kommunikasjon om usynlige farer»

Mange koronapasienter i Italia er helsepersonell. Nesten 2 av 10 allmennleger i Lombardia i Italia er smittet.

Helsepersonell spesielt utsatt

I Italia har de ikke lykkes med å stoppe ilden viruset har skapt. De løper etter og brannslukker det de makter, men de mangler utstyr, og sykehusenes kapasitet er for lengst sprengt.

Vi leser at i Lombardia er 130 av 700 allmennleger smittet av koronaviruset, og flere er døde. Det er samme situasjon blant anestesileger og sykehuspersonell.

En offisiell uttalelse fra spanske myndigheter oppgir at hele 14 prosent av dem som er testet og har fått påvist covid-19, er helsepersonell. For å sikre trygge arenaer i det norske helsevesenet har vi innført luftveislegevakt eller luftveisklinikker. Alle med symptomer på luftveisinfeksjon må vurderes her, for å unngå potensiell smittespredning på legekontorene.

Et knippe leger og sykepleiere ved tre italienske sykehus, i Bergamo, Brescia og Roma, etter endt vakt sist fredag. Det er harde tak.
Les også

Kronikk: «Er fullmaktslover heller en trussel mot samfunnssikkerheten?»

Frisk og fin – og likevel smittebærer

Men hva med dem som smitter andre uten å kunne vite det selv? Disse kan fortsatt dukke opp hos legen sin for kontroll. Av denne grunn gjennomfører leger i dag mest mulig kontroller som «fast-track» på legekontoret, eller med videokonsultasjon. Dette skåner pasienten selv, de andre pasientene som deler samme venterom, – og helsepersonellet som arbeider der.

Du må altså ikke bli overrasket eller skremt om du ved neste legebesøk treffer fastlegen din ikledd munnbind og hansker. Dette er rådene vi får fra Italia og Spania. Dette kan være nødvendig for å holde legene i drift, slik at alle som blir syke, skal ha en trygg plass å søke hjelp også for helt andre problemstillinger enn korona-relaterte.

Ingvild Vatten Alsnes er fastlege i Sandnes og førsteamanuensis i allmennmedisin ved UiS. Morten Munkvik er fastlege i Stavanger og førsteamanuensis ved UiS.

Tidligere korona-kronikker fra Ingvild Vatten Alfsnes og Morten Munkvik:

Publisert:

Korona-viruset

  1. FHI legger ned Smittestopp-appen

  2. Korona-restriksjoner beholdes i Tyskland

  3. Joe Biden har testet positivt for korona

  4. FHI: Sommerens covid-bølge har passert toppen

  5. Færre koronainnleggelser ved SUS: – Det virker å ha snudd

  6. Korona-sommerbølge skyller over feriefavorittene i Europa

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Fastlegene