Vår plikt å lære av Kielland-ulykken

KRONIKK: Det går en helt konkret og håndfast linje fra oljearbeidernes formidable innsats i Nordsjøen, til den innsatsen vi nå legger ned for å stå imot pandemiens prøvelser.

Publisert: Publisert:

Alexander L. Kielland-plattformen halvveis snudd rundt i Gandsfjorden i 1983, tre år etter ulykken som krevde 123 liv. Foto: Knut S. Vindfallet

Debattinnlegg

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Arbeids- og sosialminister (H)

27. mars var det 40 år siden Alexander Kielland-ulykken – den største industrikatastrofen i Norges historie. Vi skal som nasjon aldri glemme den uhyrlige marsnatta i 1980, da 123 oljearbeidere tragisk måtte bøte med livet.

Dette var oljeeventyrets helter. Slitere av den gamle skolen. Hardtarbeidende fedre, brødre og sønner som var med å sikre den oljerikdommen Norge i dag nyter godt av.

Vi skylder å minnes den fremragende innsats de la ned, og den oppofrelse på vegne av landet de representerer.

En påminnelse om hvor galt det kan gå

Den tragiske ulykken kan verken ord eller gjerning gjøre om på, men vi kan og skal fortsette å lære av det som skjedde, – og gjøre det vi kan for å hindre at liknende ulykker skjer igjen. Vi vil fortsette å hedre de som gikk bort denne mørke natta, gjennom hvilke verdivalg og prioriteringer vi gjør.

Å redusere risikoen for ulykker og unngå tap av liv må alltid være prioritet nummer én i norsk arbeidsliv. Kielland-ulykken er til dags dato en påminnelse til oss alle om hvor galt det kan gå når sikkerhet og beredskap ikke er godt nok ivaretatt. Vår fremste plikt som samfunn og som ansvarlige myndigheter er å trekke lærdom ut av slike ulykker, og sørge for at vi gjør hva vi kan for aldri å oppleve noe slikt igjen.

Les også

Riksrevisor Per-Kristian Foss: «Gjorde myndighetene det de skulle?»

Et vendepunkt

27. mars 1980 står ikke bare ut som et dystert minne i historiebøkene, men også som et vendepunkt for utviklingen av HMS-regimet i olje- og energinæringen slik vi kjenner det i dag. Arven etter ulykken kan slik sett ikke overdrives. Det ligger en mulig trøst i å vite at det som gikk så skjebnesvangert galt, har ført til en svært viktig utvikling i sikkerhetsnivået i petroleumsnæringen.

Ulykken avdekket svakheter i ansvarsplassering, regulering og oppfølging fra myndighetene, og i årene som fulgte ble det gjort viktige og varige endringer i sikkerhetsregimet. Vi gikk fra et system preget av uhensiktsmessig detaljkontroll fra myndighetenes side, til et regime der aktørene selv har ansvar for å spesifisere og ivareta grunnleggende sikkerhetskrav.

Dette har vært en riktig og nødvendig dreining i en næring som preges av rask teknologisk utvikling og høy kompetanse.

Les også

Tommas Torgersen Skretting: «Den som setter seg inn i Kielland-saken vil se pengemotiv og hemmelighold på alle bauger og kanter»

Fra en korona-redusert minnemarkering ved Kielland-monumentet «Brutt lenke» på Smiodden i Kvernevik i Stavanger fredag 27. mars – på dagen 40 år etter ulykken. Foto: Jarle Aasland

Skal fortsette å ære ofrene

Kielland-ulykken ble et vendepunkt ikke bare for industrien, men også for hele Norge.

Det er derfor synd at vi nå ikke får mulighet til å samles og minnes ulykken slik vi hadde tenkt. På grunn av koronautbruddet er den planlagte minnemarkeringen avlyst.

Jeg vil sende mine varmeste tanker til de pårørende og overlevende. Vi kan ikke fjerne de store og uopprettelige tapene dere ble påført for 40 år siden, og som dere fremdeles bærer med dere. Men vi kan love at vi skal fortsette å ære de som gikk bort gjennom å jobbe resolutt videre for et tryggest mulig arbeidsliv i hele Norge.

Les også

Kian Reme i 2016: «Vi søker sannhet og forsoning, ikke rettsoppgjør»

Fortsette å lære

I disse dager ligger det en ekstra sterk symbolikk i Kielland-ulykken, når vi som samfunn står oppe i en ny, alvorlig krise. Det går en helt konkret og håndfast linje fra oljearbeidernes formidable innsats i Nordsjøen, til den innsatsen vi nå legger ned for å stå imot pandemiens prøvelser.

Takket være oljenæringens umåtelige suksess står vi bedre rustet til å takle de økonomiske utfordringene vi brått er kastet ut i. Samtidig som vi også denne gang må gjøre alt vi kan for å lære av – og bygge videre på de innsikter og fremskritt som kan avledes fra de aller største kriser vi blir påført.

Publisert:
  1. «Vår plikt å lære av Kielland-ulykken»

  2. Ti kvinner ble enker, femten barn mistet sine fedre – og Per prest skulle trøste alle

  3. «Den som setter seg inn i Kielland-saken vil se pengemotiv og hemmelighold på alle bauger og kanter»

  4. – Gjorde myndighetene det de skulle før og etter Kielland-ulykken?

  5. Arkivverket tilgjengeliggjør nye dokumenter etter Kielland-ulykken på nett

  6. Gunnar reddet seg med nød og neppe. Noen år senere sank reketråleren hans: - Da hadde jeg fått nok av sjølivet

  1. Kielland-ulykken
  2. Arbeidsliv
  3. HMS
  4. Sikkerhet
  5. Nordsjøen