Hvordan kommunisere om farer vi ikke kan se

KRONIKK: Jo mindre vi vet om en sak, desto mer må vi stole på andre til å ta avgjørelser, og desto mer vil vårt syn på risiko bli et spørsmål om tillit.

Ved en risiko eller krise bør kommunen «oppnevne en kontaktperson som er flink til å kommunisere. Det er viktig å være ærlig, erkjenne usikkerhet, kommunisere tidlig og ofte, være empatisk og iverksette tiltak», skriver tre NORCE-forskere, og viser til Bård Espelid, varaordfører i Askøy, som et godt eksempel.

Debattinnlegg

  • Kåre Hansen
    Forskningsleder, NORCE
  • Ruth Østgaard Skotnes
    Prosjektleder, NORCE
  • Anne Vatland Krøvel
    Seniorforsker, NORCE
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

De ansvarlige i Askøy kommune fikk før sommeren oppleve hvor krevende det er å kommunisere om en fare som innbyggerne ikke kan se. For Askøy kommune handlet det om faren ved vann som ser rent og drikkbart ut, men som likevel gjorde folk syke.

Andre kommuner har gjort lignende erfaringer med usynlige farer som kan gjøre innbyggerne syke på kort eller lang sikt. Eksempler kan være funn av høye radonnivåer, muggsopp, asbest eller Legionella i barnehager, skoler eller svømmehaller, eller gasslekkasjer.

Prosjekt i fire kommuner

Hva er det som gjør at det er så vanskelig å kommunisere om farer vi ikke kan se, og hva bør kommunene gjøre når hendelser med slike farer inntreffer?

Dette er spørsmål vi forsker på sammen med prosjekteier Fjell kommune på Sotra og tre andre kommuner – Stavanger og hordalandskommunene Øygarden og Lindås. Prosjektet er finansiert av Regionalt forskningsfond Vestlandet. Vi har studert hendelser med usynlige farer i de fire kommunene, spurt de involverte om deres erfaringer, og hentet inn kunnskap fra internasjonal forskning om temaet.

Informasjon

Risikokommunikasjon handler om å gjøre oss innbyggere kjent med farene som finnes i samfunnet og hvordan vi bør forholde oss til dem. Et eksempel kan være en kommune som har et stort gassanlegg innen sine grenser. Her kan kommunen velge å informere innbyggerne om hvilke typer gasser som kan lekke ut fra anlegget, hva som er faren ved dem og hva de bør gjøre hvis en lekkasje skulle inntreffe.

Argumentet mot å gå ut med slik informasjon, er at det kan skape unødvendig frykt. Men usynlige farer preges ofte av usikkerhet, og usikkerhet kan også skape frykt. Gjennomtenkt og saklig informasjon kan øke bevisstheten om farer vi er utsatt for, og kan gi folk en følelse av kontroll fordi vi da vet hvordan vi skal opptre hvis en hendelse skjer.

Tillit til eksperter, og barna våre

Vår forskning viser at det ofte er mer utfordrende for kommuner å kommunisere om usynlige farer enn farer vi kan se. Det er flere årsaker til dette. Når risikoen er usynlig, må folk stole på målinger og ekspertuttalelser om risikoen. Men det kan være uenighet om bevis for at den usynlige faren faktisk er årsaken til symptomer og sykdom som oppstår, som for eksempel om radonstråling fører til kreft.

Det kan også være uenighet om hvilke tiltak som bør settes inn. Noen aksepterer at det finnes asbestplater i et bygg de oppholder seg i, så lenge de vet at det ikke blir utført arbeid som kan forårsake skadelig asbeststøv, mens andre mener at dette er uakseptabelt.

Hva som er akseptabel risiko er altså ikke lett å bestemme når det gjelder usynlige farer. I ett av eksemplene fra vårt prosjekt stolte ikke foreldrene på ekspertene kommunen hadde hyret inn for å gjøre målinger av muggsopp på en skole. Foreldrene tvilte på og stilte spørsmål ved faktaene som ble presentert av kommunen. De hyret inn egne eksperter for å gjøre nye målinger, og disse ekspertene kom frem til ulik konklusjon. Foreldrene ble da usikre på kommunen: Setter de inn tiltak, eller undervurderer de faren?

Menneskers risikooppfattelse påvirkes av mange faktorer, og vanligvis vil vi enten overestimere eller underestimere en risiko. Våre og andres funn viser at det skaper mest frykt når det er barn som blir utsatt for risiko. For eksempel blir vi ikke like skremt av funn av asbest eller radon på en arbeidsplass som tilsvarende funn på en skole eller i en barnehage. Når vi er ansvarlige for vår egen risiko, er det ofte heller enklere å ignorere den, spesielt om faren er usynlig. Det er for eksempel vanskelig å overtale folk til å måle radon i hjemmet sitt.

Les også

Statsadvokaten måtte evakuere etter asbestfunn

Ta på alvor, handle raskt

Når hendelser skjer bør kommunene prøve å involvere innbyggerne, skape møteplasser og lytte til bekymringer. Et godt råd er å ta bekymring og frykt på alvor, selv om en selv ikke vurderer en fare som en stor risiko. Reaksjoner på usynlige farer kan påvirkes av gjetning, spekulasjoner og ulike fortolkninger. Kommuner bør handle raskt så snart det kommer klager eller bekymringsmeldinger fra innbyggerne. Det er lettere å melde i ettertid at risikoen ikke var så stor som en trodde, enn om en i forkant bagatelliserer risikoen og så opplever en krise.

Kommunen bør oppnevne en kontaktperson som er flink til å kommunisere. Det er viktig å være ærlig, erkjenne usikkerhet, kommunisere tidlig og ofte, være empatisk og iverksette tiltak. Nettopp dette fikk varaordfører Bård Espelid i Askøy kommune skryt for. Som sjefredaktør Bjørn G. Sæbø i RA skrev i en kommentarartikkel: «Han lar seg intervjue, gir ærlige svar, beklager det inntrufne og innrømmer ydmykt at kommunen hans har mye å lære.»

I vårt prosjekt har vi utviklet RISIKOM, et opplæringsverktøy for kommunikasjon om usynlige farer som vil bli tilgjengelig for alle norske kommuner i løpet av høsten 2019. Hvordan kommunene kommuniserer om farer kan påvirke oss alle, og mest avgjørende for kommunene er det å forsøke å informere på en måte som skaper tillit. Jo mindre vi vet om en sak, desto mer må vi stole på andre til å ta avgjørelser, og desto mer vil vårt syn på risiko bli et spørsmål om tillit.

Les også

  1. Askøy-skandalen skaper ingen uro på Nord-Jæren

  2. For 114 år siden ble Norge selvstendig. Fortsatt drikker nordmenn vann i rør fra den gang kongen var svensk.

  3. Barnas badeender kan være bakteriebomber, ifølge fersk studie

  4. Møkkete dusjhode? Dette trikset funker.

Publisert:
  1. Kommunikasjon
  2. Askøy kommune
  3. Fjell kommune
  4. NORCE, Norwegian Research Center (inkl. tidl. IRIS)
  5. Legionella

Mest lest akkurat nå

  1. Hele livet lurte Tor på hva som skjedde da faren styrtet i døden med jager­fly. Så opprettet kona en hemmelig kon­takt

  2. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  3. Gikk fra Sandnes til Kristiansand av én spesiell grunn: – Det har vært litt av en tur

  4. Mia Gundersen og Espen Hana er aller best når de får skuldrene ned, puppene opp og herjer med seg selv

  5. Veton Berisha etter hat tricket: – Serie­gull med Viking ville vært det største

  6. – Problem­stillingen med parkerings­plasser ved Nye SUS er alvorlig