Da dialogpresten trakk mobbekortet

DEBATT: Det krever mot å sette kjærligheten i sentrum. Noen mennesker klarer det. Og de kan vi lære av.

Debattinnlegg

Stavanger kommune innfører et beredskapsteam for mobbing for å bedre skolemiljø og løse mobbesaker (Aftenbladet 14. juni). Mobbing kan både ødelegge og ta liv, så dette er et svært viktig tiltak.

For kort tid siden uttalte jeg offentlig at prinsesse Märtha Louise ble utsatt for noe som «nærmest har lignet en kollektiv mobbekampanje». Å trekke mobbekortet kan bli forstått som et forsøk på å kneble debatten. Men det kan også være en måte å vise at man står opp for noen, og at man setter foten ned for uakseptabel oppførsel – enten det dreier seg om skolemiljø eller samtalekultur på nett.

For ikke å svekke mobbebegrepet ønsker jeg å redegjøre for hvorfor jeg som dialogprest sa dette, hvem jeg mener mobber henne, og hva jeg mener kan gjøres med en samtalekultur som muligens skaper grobunn for mobbing.

Vanner man ut mobbebegrepet ved å si at også ressurssterke mennesker kan bli mobbet? Flere har tatt til orde for at det er feil av meg å påstå at hun blir mobbet fordi hun har ressurser til å forsvare seg, men mobbing av maktpersoner eller såkalt sparking oppover er like ille som annen mobbing. Vi er alle mennesker med følelser. Mobbing har å gjøre med en ujevn maktbalanse, så hvem er det jeg mener at mobber henne?

Uttalte meg ikke om kritisk journalistikk

Noen har oppfattet min uttalelse som om det er pressens kritiske journalistikk jeg omtaler som mobbing, og at jeg vil unndra henne for kritikk. Det har jeg aldri sagt. Jeg sa: «Prinsesse Märtha Louise gjør mye godt for mennesker og for Kirken og fortjener ikke å bli behandlet med det som nærmest har lignet en kollektiv mobbekampanje. Hun har mot til å sette kjærligheten i sentrum. Og der har vi alle noe å lære av henne.»

Min uttalelse var rettet mot den flom av nedlatende og sjikanerende kommentarer man finner i avisers redaktørstyrte kommentarfelt på nettet – og på sosiale medier der vi kollektivt henger oss på de negative kommentarene og peker og ler og sjikanerer. Mobbingen og grovheten i personangrepene ble i avisenes nettkommentarer og på sosiale medier nærmest legitimert av det massive medietrykket med mer enn 1200 mediainnslag i løpet av et par uker. Slikt skaper en ujevn maktbalanse.

Jeg vil ikke på noen måte forsøke å unndra henne for kritisk journalistikk. Saklig kritikk er nødvendig og er et gode i vårt samfunn. Men saklig kritikk som i mengde blir svært massiv, kan gå fra å være saklig til å være trakassering. Det samme gjelder dersom en sak kun belyses fra én side.

Mobbing pga. tro og livssyn

Nedlatende slengbemerkninger og sjikanerende personkarakteristikker fortjener verken hun eller noen andre. Som dialogprest står jeg opp mot dette og støtter henne og alle andre som utsettes for netthets og mobbing på nettet – og særlig når dette knyttes opp mot tro og livssyn. Som prest vil jeg vise at Den norske kirke tar sterk avstand fra en slik samtalekultur.

Det er nødvendig med religionskritikk, men også pressen må tåle et kritisk blikk. Jeg stiller derfor spørsmål ved hvorfor avisene tillater åpne kommentarfelt. Vi har ytringsfrihet, og dette er en del av det. Men er det samfunnsnyttig å åpne opp for avisstyrte nettkommentarfelt av typen: «Prinsessen bør mentalundersøkes. Overspent kvinnfolk. Hun bør fratas barna pga hennes livssyn som vitner om ren galskap. Hun er besatt av djevelen.» Dette har ikke noe som helst å gjøre med saklig kritikk av hennes virksomhet og er mobbing (sitatene er ikke hentet fra Aftenbladet nettkommentarer, men en kristelig konservativ avis). Aftenbladet er ganske gode på å luke vekk de verste nettkommentarene, men jeg skulle likevel ønske at flere aviser kunne gjøre som Vårt Land, der de har tatt bort nettkommentarfelt og heller oppfordrer leserne til å skrive egne innlegg.

Mot til å sette kjærligheten i sentrum

Det trengs økt bevissthet omkring vår sosiokulturelle vilje til samtalekultur. Hva er det som driver oss når vi slenger ut en nedlatende og trakasserende kommentar? Bidrar en slik samtalekultur til mobbing blant barn og unge ved at nedlatende personkarakteristikker normaliseres?

Det som skrives i nettkommentarer, ville sjelden blitt sagt ansikt til ansikt. Jeg tror at det finnes bedre måter å snakke sammen på. Dialogfilosofen Martin Buber sier at: «Det er i det enkelte møtet verdiene vises, det er der du viser hvem du er.» Det er slike møter religionsdialog er.

Det krever mot å sette kjærligheten i sentrum. Noen mennesker klarer det. Og de kan vi lære av.

• Fra arkivet:

Prest falt for prinsesse-smykker

• 2013: Silje Trym Mathiassen er åpen for at krystallene i Märtha Louises smykker kan ha en spesiell energi. – Jeg elsker smykkene! Jeg er prest, og når smykkene heter «Goddess», må jeg jo ha dem, sier Trym Mathiassen med et smil. Hun jobber som dialogprest ved Kirkelig dialogsenter i Stavanger.