Utenforskap – en trussel mot samfunnssikkerheten

DEBATT: Stavanger kommune har per dags dato ikke et overordnet blikk på mottak og integrering av flyktninger, og viser i liten grad forståelse av at dette kan være et samfunnssikkerhetsanliggende.

Publisert: Publisert:

«Historier og statistikk fra Sverige, Frankrike og Tyskland har vist et bilde av hva som kan skje med et samfunn hvor integrasjonen går dårlig, hvor det har utviklet seg et betydelig antall ’utenforskapsområder’», skriver Andrea Zizanovic og Henrik Kvadsheim. Her etter en bilbrann i Gøteborg høsten 2018. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Andrea Zizanovic
    Master i samfunnssikkerhet, UiS
  • Henrik Kvadsheim
    Universitetslektor i samfunnssikkerhet, UiS
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Erfaringer fra flere vestlige land og byer viser at flyktninger som havner i «utenforskap» utgjør et tiltakende problem og trussel mot samfunnssikkerheten.

I en tid hvor demografiske endringer i Norge har skjedd raskere enn noen kunne tenke seg, er det også viktig å forstå potensielle konsekvenser for samfunnet som helhet, samt finne gode løsninger for å forhindre en uønsket utvikling. Et samfunn med en flerkulturell befolkning må kunne håndtere de ulike utfordringene som kan oppstå ved kulturelt, verdimessig og religiøst mangfold, samt økt tilflytning av personer med lav utdanning og få jobbkvalifikasjoner.

Det er viktig å stoppe at utviklingen går i negativ retning som følge av utenforskap hos flyktninger og deres familieinnvandrede.

Sosial ekskludering

Historier og statistikk fra Sverige, Frankrike og Tyskland har vist et bilde av hva som kan skje med et samfunn hvor integrasjonen går dårlig, hvor det har utviklet seg et betydelig antall «utenforskapsområder». Utenforskap er et upresist begrep, men er først og fremst ment til å fange opp ulike aspekt ved sosial ekskludering. I stor grad er utenforskap knyttet til områder særlig særs lave gjennomsnittsinntekter, lav arbeidsdeltakelse, høyt frafall i skolen, høy grad av sosialtrygding, lav valgdeltakelse, lav deltakelse i det sivile samfunn, trangbuddhet m.m.

Ifølge svenske politirapporter er det nå 200 slike utenforskapsområder i Sverige, hvorav mer enn 50 av disse er spesielt kriminelt belastet. Disse områdene har en stor andel av innvandrere og flyktninger og preges i større grad enn vanlige områder av sosial uro og ustabilitet (f. eks bilbranner, steinkasting og narkotika), økt kriminalitet og vold, arbeidsledighet, mistillit til viktige samfunnsinstitusjoner (f. eks politiet) og økte sosiale og økonomiske forskjeller i forhold til øvrig befolkning.

Trenger langsiktige løsninger

Som i Sverige finnes det heller ikke i Norge overordnede indikatorer som sier noe om hvem som er i utenforskap, og hva dette kan føre til på et overordnet samfunnsnivå, samt hva god integrering er på sentrale integreringsområder. Grovt sett kan man nevne fem integreringsområder, språk, bosetting, utdanning og arbeid, tilpasning til verdier og normer og deltakelse i samfunnet sammen med majoritetssamfunnet. Disse områdene blir ofte sett på som avgrensede områder, hvor ulike aktører har ansvar for enkelte områder. Både politiet, Stavanger kommune og Flyktningseksjonen har ansvar for mottak og integrering av flyktninger, samt forebygging av utenforskap. Samtaler som ble gjennomført med disse aktørene våren 2019 i regi av en masteroppgave i samfunnssikkerhet v/UiS tyder imidlertid på at disse verken jobber med langsiktige løsninger eller ivaretar et overordnet samfunns- og sikkerhetsmessig perspektiv på de ulike integreringsområdene. Dette vil imidlertid være nødvendig hvis man ønsker å forebygge langsiktig utenforskap og bedre integreringen på lang sikt.

Segregerte bydeler

Stavanger kommune har gått fra å være «best i landet på å spre bosetning av innvandrere», ifølge datidens direktør for IMDi, til å ha flere segregerte og innvandrertette bydeler i 2018, blant annet Storhaug og Våland. Disse områdene har også hatt økte levekårsutfordringer. I tillegg har barnefattigdommen økt i Stavanger med over 23 prosent fra 2013-2015, og har fortsatt å øke siden den gang. Derfor er det viktig å stoppe at utviklingen går i negativ retning som følge av utenforskap hos flyktninger og deres familieinnvandrede. En bør ikke vente til problemene er store nok, ettersom det da blir ekstremt vanskelig å reversere utviklingen, slik som vi blant annet har sett i Sverige.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  2. Her «snakker» Haaland seg til straffespark – sesongåpnet med to scoringer

  3. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  4. Knuste egen mesterskapsrekord – så løp han videre ut av stadion

  5. To smittet av koronavirus i Randaberg

  6. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  1. Debatt