Rogaland kan – og må – hente mer støtte til forskning og utvikling

KRONIKK: Ønsker forsknings- og kunnskapsmiljøene i Rogaland å bidra til å fornye regionen?

Publisert: Publisert:

I 2017 lanserte gründerne Terje Tobiassen (t.v.) og Glenn Arild Haugland i Sandnes-selskapet ContinYou en helseklokke som tar begrepet trygghetsalarm et par steg videre – etter å ha fått 4 millioner kroner i EU-midler til utviklingen. Samme år fikk hele Rogaland bare snaut 45 millioner kr i EU-midler. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Turi Kvame Lorentzen
    Dr. scient.
  • Kjetil M. Stuland
    Dr. ing.

Rogaland har hatt noen krevende år med nedgang i olje- og gassnæringen og tre år med høyest arbeidsledighet i landet (2014-2016, SSB). Omstilling er nødvendig i både privat og offentlig sektor. Dette for å sikre verdiskapning og vekst. Forskning, innovasjon og utvikling har vist å være viktig for omstilling.

Best på skattefunn, svake ellers

Tall fra prosjektbanken til Forskningsrådet for 2018 om forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd, EU og godkjente skattefunn-prosjekter til bedrifter, viser at Rogaland er beste i landet på skattefunn, med hele 12,3 prosent av midlene tildelt prosjekter i bedrifter i Rogaland. Skattefunn er et næringsrettet virkemiddel som Forskningsrådet forvalter, og som har økt mest i antall kroner de siste årene. I 2018 var samlet støtte til skattefunn-prosjekter på landsbasis i 2018 rundt 5,6 milliarder kr, som er mer enn 80 prosent økning siden 2013. Skattefunn har vist å utløse betydelig aktivitet i forskning og utviklingsarbeid (FoU) og private investeringer i små og mellomstore bedrifter, samt å gi økt produktivitet og innovasjoner med nye produkter og tjenester.

Til forskjell fra skattefunn, som er den viktigste indikatoren for omstilling i næringslivet, fikk Rogaland i 2018 bare 3,1 prosent av den totale andelen tildelte midler fra Forskningsrådet til forskning og utvikling ved universiteter og høyskoler, forsknings- og utviklingsinstanser og næringsliv. Av totalt innvilgede prosjekter var 4,5 prosent av søkerne fra Rogaland.

Gode muligheter

Rogaland har en relativt liten universitets- og instituttsektor sammenlignet med universitetsfylker som Oslo, Hordaland, Trøndelag og Troms. Siden store deler av midlene fra Forskningsrådet går til disse sektorene, vil størrelsen på UoH-sektoren og FoU-instituttene ha betydning for bevilgninger. Tall for tildelinger for ulike programmer viser likevel at vi har mulighet til å få en betydelig større andel av midlene enn vi gjør i dag.

Eksempel: Ser vi på tildelte midler fra Forskningsrådet til infrastruktur og spesielle bevilgninger for enkeltinstitusjoner for 2018, var de samlet på 3,3 milliarder kr, men kun 59,7 millioner av dette gikk til Rogaland. Av de 3,3 milliardene utgjorde bevilgninger til forskningssentre for miljø og energi (FME), sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og sentre for fremragende forskning (SFF) totalt 820,6 millioner kr i 2018, – og av dette gikk kun 10 millioner kr til Rogaland, som er enda svakere enn for generelle prosjektbevilgninger.

Når det gjelder forskningsmidler fra EU for 2018, fikk Rogaland 3,9 prosent av midlene til 4,6 prosent av prosjektene som ble innvilget med søker/part fra Norge. Hordaland fikk til sammenligner nesten 84 millioner kr mer i støtte fra EU i 2018 enn Rogaland, omtrent tre ganger så mye som Rogaland.

Næringsliv og omstilling

Forskningsrådets næringsrettede støtte har økt betydelig de siste fem årene. Ifølge Forskningsrådet vil omtrent 50 prosent av deres investeringer støtte verdiskaping i næringslivet. Skal noe av dette også tilfalle forskningsmiljøene, blir det viktig at UoH-sektoren og FoU-instanser samarbeider aktivt med næringslivet for å utvikle gode og relevante prosjekter.

Samarbeid og overføring av kompetanse og teknologi mellom næringer er viktig for omstilling i regionen. De siste årene har samarbeidet på tvers av tradisjonelle fag- og sektorgrenser økt betydelig.

Et godt eksempel fra Rogaland er Pumps and Pipes, hvor Stavanger universitetsssjukehus (SUS), Norce (fusjonert selskap, hvor Iris inngår), Universitetet i Stavanger, Greater Stavanger og bransjeforeningen Norsk olje og gass deltar. Her blir teknologi fra olje og gass-næringen gjort tilgjengelig i helsesektoren.

Pumps and Pipes er et vellykket eksempel på gjensidig nytt av overføring av kompetanse og teknologi – mellom medisin og petroleumsnæringen. Her to eksempler på likheter mellom inngrep: Til venstre modeller av væskestrømmer i rør; øverst blod og blodlegemer i en delvis tett blodåre, nederst væske med partikler i et rør. Til høyre modeller av operasjoner i rør; øverst utvidelse av en delvis tett blodåre ved hjelp av en oppblåsbar ballong med kateter-teknologi, nederst undersøkelse av en borebrønn med en sanntids, nedihulls «flow-måler». Foto: NORCE

Et annet eksempel er utvikling av Sandnes Education And Research Center Høyland (SEARCH), hvor SUS og Veterinærinstituttet skal samarbeide om forskning innen human- og veterinærmedisin.

En ser også flere eksempler på at teknologi fra olje og gass-industrien blir brukt inn i næringer som akvakultur og utvikling av fornybar energi (Global Maritime, Roxel, Equinor, m.fl.).

Les også

«Naboens verktøykasse» tas i bruk innen både oljebransjen og medisin

Kraftig mobilisering må til

Rogaland har mange muligheter for å nå fram i en krevende konkurranse om offentlige bevilgninger til forskning og utvikling, og de som lykkes spesielt godt, er næringslivet. Tallene fra Forskningsrådet viser samtidig at vi ikke har fått tilfredsstillende uttelling fra Forskningsrådets mer enn 100 programmer, i senter-tildelinger eller EU midler. Her kreves det en kraftig mobilisering, ikke bare i de institusjonene som kan søke, men fra næringslivet og det offentlige. Uten vil disse institusjonene bidra mindre enn de hadde hatt mulighet til i omstilling og videreutvikling av Rogaland. Uansett må disse miljøene tydelig formidle at de ønsker å medvirke til å fornye regionen.

  • Turi Kvame Lorentzen er spesialrådgiver i næringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune. Kjetil M. Stuland har allsidig bakgrunn fra institutt-sektoren og som næringslivsleder. Her skriver de for egen regning. Red.mrk.
Publisert: