Et grønt økonomisk alternativ

DEBATT: Miljøpartiet de grønne (MDG) er det eneste politiske partiet i Norge med et program som slår fast at økonomien skal underordnes økologiske prinsipper.

Publisert: Publisert:

«’Tæring etter næring’ kan ikke bare gjelde pengebruken, det må også gjelde uttaket av naturressurser og klimautslipp», skriver Thomas Laudal. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Thomas Laudal
    6. kandidat til kommunevalgslisten i Stavanger, MDG

Hva innebærer dette? Dette betyr blant annet at MDG ikke ønsker at det bare er budsjettene som skal være ansvarlige og balanserte. Bruken av naturressurser må også være ansvarlig og balansert. «Tæring etter næring» kan ikke bare gjelde pengebruken, det må også gjelde uttaket av naturressurser og klimautslipp.

Et tegn på en endring av vår grunnleggende tenkning ville vært at vi innførte et klimaregnskap.

Endret oss lite

Er dette bare fine ord? Ja, fram til i dag har det mest vært det. «Grønn» og «bærekraftig» har vært et politisk krydder til bruk der det ikke koster noe, der vi må hindre farlig virksomhet, og der vi tar i bruk ny teknologi som gir miljøgevinster. I mange år nå har politikere fra de fleste partier slått seg på brystet og sagt «se som vi satser!» Det skjer i industrien, i store bygg og anleggsprosjekter og når vi investeringer i nye tunneler, motorveier og flyplasser. Men vår grunnleggende forståelse av forholdet mellom mennesker og miljø, og vår forståelse av hva vi mener med «kostnader» og «inntekter», har i veldig liten grad endret seg i disse årene.

Et tegn på en endring av vår grunnleggende tenkning ville vært at vi innførte et klimaregnskap. For å innføre dette trenger vi indikatorer som viser hvordan ulike typer investeringer og forbruk påvirker vårt sosiale miljø og vårt naturmiljø. Hva skal dette være godt for? - Framtidens skattesystem vil være avhengige av slike indikatorer! I dag er mye av skatten helt flat og har bare ett eneste formål; å gi staten inntekter. Et eksempel er merverdiavgiften: Avgiften tar inn en femtedel av statens inntekter (310 milliarder kroner). Prisene på tusenvis av produkter med veldig ulik miljøpåvirkning heves her med eksakt samme prosentsats. Men hvis økonomien skal underordnes økologiske prinsipper må vi bruke avgifter til å stimulere etterspørselen etter det som er miljøvennlig!

Nye typer miljøavgifter

Dette påvirker oss som forbrukere, trafikanter, boligeiere og investorer til å ta miljøvennlige valg. Nye typer miljøavgifter kan påvirke oss uten at noen sentralt bestemmer hvilke valg vi som enkeltpersoner skal ta. I tillegg til å beskytte den enkeltes handlingsfrihet vil dette også stimulere til innovasjon siden sterke miljøvirkemidler da ikke står i motsetning til en fortsatt markedsstyrt økonomi. Vi vil få nye produkter, nye teknologier, nye tjenester og starte nye virksomheter, ikke på tross av, men på grunn av strenge miljøreguleringer.

Her er det MDG står utenfor høyre–venstre-aksen i norsk politikk: Vi tror ikke at den viktigste politiske motsetningen er mellom markedsstyring og offentlig styring. Markedsstyring trengs fordi det åpner for innovasjoner og fornyelse, og offentlig styring trengs for å sikre at markedsaktørene holder seg innenfor lovens grenser og for å påvirke priser for å stimulere til miljøvennlige investeringer og forbruk.

Oppmuntre i større grad

Hvis vi tar på alvor at økonomien skal underordnes økologiske prinsipper, må vi bygge et samfunn som ikke bare regulerer og forbyr miljøskadelig virksomhet, men som i enda større grad oppmuntrer til miljøvennlige investeringer og forbruk. I praksis betyr dette at vi så raskt som mulig må omstille offshore olje og gass til nye energiløsninger, elektrifisere hele bilparken og satse på smarte kollektivtilbud og sykkelveier.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Gutt (16) omkom i ulykke hjemme

  2. FNB-leder Myrhol tjener mer enn statsministeren

  3. Stavanger må åpne seg

  4. – Jeg ble utnyttet av Eddi Eidsvåg

  5. – Han var dritings, sa politibetjenten i retten

  6. Lagt merke til gult støv i vannkanten i pinsen?

  1. Debatt
  2. Klimautslipp
  3. Klimapolitikk
  4. Miljøvern
  5. MDG