Ta effektene av klimakrisen på alvor, – landbruket må legges om

LANDBRUK: Effektene av klimakrisen, med både mer og sterkere tørke og mer og villere regn, er et varsko om at dagens ensrettete landbruk må legges om.

Publisert: Publisert:

Jeanette Jacobsen vet at landbruket ikke kan legges opp slik hun har det i sin egen kjøkkenhage – men ideene bak hagen hennes bør inn i framtidens landbruk, mener hun. Foto: Carina Johansen

Debattinnlegg

  • Jeanette Jacobsen
    Hafrsfjord
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det begynner nå gradvis å gå opp for de aller fleste at klimaendringene som tidligere ble ansett som noe som kanskje ville ramme oss i framtiden, nå faktisk utspiller seg rett foran øynene våre. Vi står med andre ord med beina plantet midt i en kolossal endring av våre leveforhold som ingen mennesker før oss har opplevd, og den har med rette nå fått navnet «klimakrisen».

Store klimaendringer vil, som kjent, medføre mer ekstremvær, som langvarig tørke, gjerne etterfulgt av ekstrem nedbør, flom, jordavrenning, stormer og så videre. Til nå har vi via mediene fått rapporter om hvordan dette uforutsigbare været gjør bøndenes arbeid vanskelig, men så langt har det, igjen ifølge mediene, «bare medført økonomiske problemer for bøndene». Dette er et synspunkt som i beste fall er naivt – i verste fall kan det medføre sultkatastrofer dersom bøndenes utfordringer ikke blir tatt på alvor.

Sårbar ensretting

Allerede finnes det såpass mange eksempler på at dagens landbruksmodell ikke fungerer, at jeg mener det er på høy tid at vi vurderer å erstatte den med systemer som faktisk kan gjøre at vi kan fortsette å produsere nok mat også i årene som kommer, – når vi vet at det vi opplever nå bare er forsmaken på det klimaet vi kommer til å se i framtiden.

Dagens landbrukspolitikk har gjennomgående belønnet store bruk og bønder som driver med ensrettet produksjon, såkalte monokulturer. I fjor ble den langvarige tørken erstattet av et regnvær av bibelske proporsjoner, noe som gjorde at blant annet gulrøttene råtnet på jordene. I 2016 ble hele landet invadert av kålmøll, noe som medførte store skader på kålavlingene, spesielt ettersom det viste seg at møllen stort sett var resistent mot de mest brukte sprøytemidlene. Det er åpenbart at når man driver med produksjon av bare én vare, så er man svært sårbar for oppblomstring av skadedyr, eller andre klimatiske forhold som vanskeliggjør denne produksjonen.

Nye modeller

Selv har jeg, i all beskjedenhet, en liten kjøkkenhage som produserer et vell av grønnsaker, blomster, frukt og bær, samt egg, ettersom jeg også har noen høner i hagen, som i tillegg til egg også gir meg verdifull gjødsel. Jeg er naturligvis klar over at metodene jeg bruker i min vesle kjøkkenhage ikke nødvendigvis kan overføres til større bruk, men på den annen side: Er det helt sikkert at det ikke kan benyttes tilsvarende metoder også for kommersiell produksjon?

Svaret på dette spørsmålet er faktisk at det definitivt er mulig å produsere mat på en måte som er både økonomisk og miljømessig bærekraftig. I våre dager finnes det informasjon tilgjengelig på nettet for alle som er interessert i bærekraftig matproduksjon. Det arrangeres også kurs, seminarer og studier for bønder som ønsker å legge om driften til det som jeg mener må være framtidens jordbruksmodeller; permakultur eller gravefri dyrking.

Lokalt her i Rogaland representerer Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) på Bryne denne retningen, og jeg håper at så mange bønder som mulig ser seg tjent med å sette seg inn i denne måten å drive jordbruk på.

Les også

Dag Jørund Lønning: «Frå tradisjonelt liv og jordbruk til det kompostmoderne»

Stempelet på vår generasjon

Jeg er redd for at klimaendringene vil tvinge fram en omlegging av landbruket uansett, og at det derfor er de bøndene som frivillig setter seg inn i hvordan man kan spille på lag med naturen, som vil overleve i framtiden. De som insisterer på å fortsette å produsere på den måten vi har gjort de siste hundre årene, vil nødvendigvis måtte gi opp på grunn av sykdommer, skadedyr, flom, tørke, avrenning, forurensing og et vell av andre ulykker som vi til syvende og sist kan takke oss selv for.

Det er her fristende å sitere Øverland: «Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør.»

Tidligere generasjoner kan vi tilgi for deres uvitenhet, men jeg er redd kommende generasjoner ikke vil se med like blide øyne på oss når det går opp for dem at vi visste hva vi gjorde, men at vi gjorde det likevel. Jeg håper ikke at frasen «etter oss kommer syndfloden» er den min generasjon vil få som stempel i historiebøkene.

Publisert:

Les også

  1. Eirik Magnus Fuglestad: «Forvalting av dyr og jord går ikkje ihop med den industrielle logikken»

  2. Stavanger overtar som sauehovedstad

  3. Klimakampen bør starte i vår eigen hage

  4. Selv om det er et lurveleven uten like, har folk fortsatt krav på trygg mat.

  5. – Nyt sjømaten, utan skam! Gjerne scampi òg

Mest lest akkurat nå

  1. Søppelsyndere avsløres av kamera: 3514 har fått tilsnakk

  2. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  3. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  4. Mikrofonene kan skrus av i neste presidentdebatt

  5. – Her vil vi ikke være verneverdige

  6. «Varsellampene er fleire. Og me kan koma til å høyra meir om QAnon. Det er mørkt nedst i kaninholet»