Når summen av lovlige tiltak blir ulovlig

BARNEVERN: Utgangspunktet er at en person må tåle en viss, subjektiv belastning i en undersøkelse fra det offentlige. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har skildret at artikkel 3 krever at den smerte eller ydmykelse som de undersøkte blir påført ikke må overstige hva som «ligger innenfor en legitim handling eller straff»

Det kan stilles spørsmål ved om barnevernets maktutøvelse ligger innenfor en legitim handling, og er en belastning et individ må tåle, eller om det ubehag som påføres overstiger det legitime, skriver innsenderen.

Debattinnlegg

  • Anita Skippervik
    Bjørnafjorden
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Barnevernet har en utstrakt fullmakt til å gjøre inngrep i barns familieliv. Et inngrep overfor barnet starter ved undersøkelsessak, og ikke ved akuttvedtak, omsorgsovertakelse og adopsjon. En er dessverre tilbøyelig til å se bort fra dette fordi inngrepene begrunnes med at de er «iverksatt for å hjelpe» eller er «behandling» til «barnets beste».

Det kan stilles spørsmål ved flere sider av barnevernets maktutøvelse, om hvorvidt inngrep og tvangsutøvelse ligger innenfor en legitim handling og er en belastning et individ må tåle, eller om den smerten eller ydmykelsen som påføres overstiger det legitime.

Barn tåler mindre

I storkammerdommen Jalloh mot Tyskland pkt. 76 ble tvungen innsetting av en sprøyte med oppkastmiddel i halsen sett på som for mye maktbruk og EMK artikkel 3 overskredet, selv om medisinske tvangsinngrep ikke i seg selv er forbudt. Grunnen var at handlingen ikke var eneste måte å få beviset på da det ville komme naturlig ut av seg selv, og det var derfor ikke kvalitativt grunnlag for inngrepet. Hendelsen var egnet til å forårsake frykt og hjelpeløshet hos den som ble utsatt for dette.

Saken illustrerer hvordan et offentlig tiltak tar utgangspunkt i det lovlige, men likevel passerer grensen for det lovlige gjennom konkrete handlinger som isolert sett er av mindre betydning, men som i et opphopende perspektiv likevel fører til at maktbruken må bli vurdert som ulovlig.

Det er likevel avdekket mange lovbrudd og dårlig skjønn på generelt nivå og noen konkrete saker har blitt gransket, men uten henblikk på artikkel 3. Over en tidsperiode på 24 år(1996 -2020) har EMD i flere saker konkludert med at Norge har brutt loven i barnevernsaker. Det som er sikkert er at terskelen i forhold til EMK artikkel 3 er lavere for barn da de har en særskilt rett på vern etter barnekonvensjonen.

Les også

Det fins et annet barnevern enn det nyhetsmediene beskriver

Les også

– Jeg er glad for at Fylkesmannen skal finne ut hva som gikk galt

Skaper bevisst stress

Barnevernets undersøkelsesmetoder handler om bevisst å skape stress med formål å bringe foreldre ut av fatning, også ved å stresse barna. Dommen Nord-Irland mot Storbritannia datert fra 1978 omhandler avhørsmetoder og det å bevisst stresse personer som middel. I denne dommen ble det konstatert at metodene som de britiske politisoldatene hadde brukt under avhør av IRA-fanger krenket EMK artikkel 3 som nedverdigende behandling. EMD konkluderte slik fordi metodene var egnet til å skape angst, frykt og mindreverdighetsfølelse hos den avhørte. EMD slo fast at selv om avhørsmetodene ikke direkte førte til fysiske skader, førte de til en så alvorlig fysisk og psykisk belastning at den avhørte ble bragt i en akutt forvirringstilstand under avhør.

Det finnes ikke tilstrekkelig materiale som gjør undersøkelsessaker etterprøvbare for hva som skjer muntlig gjennom prosessen. I en undersøkelsessak er det ingen reelle klagemuligheter, da verken barn eller foreldre har status som parter.

I forskning utført av sosialantropolog Mark Flinn har det kommet frem dokumenterbare resultater om hvordan stress og det å bli isolert fra ens kjære påvirker kroppen i negativ retning.

Les også

Barnepsykolog om Alex-saken: – Avdekker svikt på svikt på svikt

Går dårlig med mange

Andre forskningsrapporter forutsetter omsorgssvikt og at barnevernet må gripe inn. Likevel kommer de til likt resultat; at flytting av barn til ukjente omgivelser resulterer i omfattende negativt stress for barna. Negativt tyngende stress over tid kan medføre post-traumatisk stressyndrom (PTSD). Svært mange barn og foreldre utvikler PTSD som en konsekvens av barnevernets saksbehandling og tiltak.

Slik forskningen til Kristofersen viser går det ikke så bra med barn under barnevernstiltak. Det er grunn til å stille spørsmål om hvorvidt barnas psykiske og fysiske helse har blitt skadet før, eller som en konsekvens av, saksbehandlingen og omsorgs-plasseringen.

Glassjentesaken viser klart at klageretten og prøvingen ikke er reell. Barn får ingen annen informasjon enn klagerett til Fylkesmannen. Barn har svært vanskelig for å få konstatert, avsluttet og reparert konvensjonsbrudd, eller få erstatning.

Les også

Hva skjedde med Alex?

Publisert:
  1. Barnevern
  2. Stress

Mest lest akkurat nå

  1. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  2. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  3. Kommuuuuuuuuuuuuunen!

  4. Avhørte vitner kan ha husket feil

  5. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter

  6. To Viking-talenter tatt ut på landslaget