Paradis, Venstre og Mímirs frodige språk

VALG: Under overskriften «Full krangel om Paradis» refererer Stavanger Aftenblad fredag 30 august fra et valgmøte på Storhaug skole om utbyggingen av området fra Paradis til Strømsbrua, men uten å fange det som var den viktigste skillelinjen mellom partiene: graden av fortetting og høyde på byggene.

Publisert: Publisert:

Folkemøtet om Paradis forrige uke virket oppklarende for Kåre Erlend Ødegård. Foto: Marie von Krogh

Debattinnlegg

  • Kåre Erlend Ødegård
    Stavanger

For meg var møtet oppklarende: Mens Frp, FNB, Høyre, Ap og KrF vil avvente den formelle behandlingen av utbyggers forslag til reguleringsplan, og deretter etterkomme utbyggernes ønske om maksimal fortetting med noen mindre justeringer, så gir Venstre, Sp, SV, MDG og Rødt allerede nå, før kommunevalget, klar beskjed om at de tegningene som foreligger ikke er akseptable og innebærer en for høy grad av fortetting.

Denne debatten dreier seg ikke bare om den aktuelle utbyggingen av området mellom Paradis og Strømsbrua, men om det er utbyggerne som skal få legge premissene for byutviklingen i Stavanger, eller om det er politikerne, basert på anbefalinger fra et sterkt fagmiljø av arkitekter og byplanleggere, som skal legge premissene som utbyggerne må forholde seg til.

Les også

Full krangel om Paradis-utbygging

Byantikvaren og detaljer

Selv bor jeg i et kommunalt vernet trehus i Paradis. Det innebærer at jeg må veien om Byantikvaren hvis jeg skal endre fasaden på huset. Og Byantikvarens ansatte har faglig begrunnede meninger om alle detaljer i fasaden, helt ned til pussen på grunnmuren. På motsatt side av Hillevågsvannet, derimot, får utbyggerne nærmest fritt spillerom: De får forhandle direkte med politikerne i kommunalstyret for byutvikling (KBU) både om arealutnyttelse og høyder på byggene, basert på utbyggernes forslag til reguleringsplan. Og mens utbyggerne stiller med egne kjøpte og betalte arkitekter, - og villedende illustrasjoner med sollys fra nord(!) -, så mangler politikerne i KBU, med enkelte hederlige unntak, faglig basis for å vurdere utbyggernes forslag.

Da vet vi hvordan det går: Utbygger starter med et forslag som går langt utover kommunens foreliggende planer om arealutnyttelse og høyder. Deretter får KBU redusert arealutnyttelsen og høydene noe, men sluttresultatet er likevel arealutnyttelse og høyder over det som var forutsatt i kommunens opprinnelige planer. I prosessen ofres fellesskapets utsyn, siktlinjer, solforhold, strandsone, grøntarealer og et trivelig bomiljø til fordel for utbyggernes ønske om maksimal profitt. Hvis du ikke tror meg, ta en tur til de nylig gjennomførte utbyggingene på østsiden av Storhaug, eller de byggene som er under oppføring sør for Strømsbrua, eller ta en titt på den veggen som har blitt tillatt reist over Gamle Stavanger.

Bør få byarkitekt

Venstre har foreslått at Stavanger får sin egen Byarkitekt. Jeg er forundret over at byen ikke har det allerede: Arkitekten Erik Hédens faglige tyngde var helt avgjørende for at den lange kampen for å bevare Gamle Stavanger lyktes til slutt.

I debatten på Storhaug skole var Mímir Kristjánsson (Rødt) den skarpeste kniven i politikerskuffen. Stavanger Aftenblad påpekte hans frodige språk, men viktigere var at han evnet å gå til kjernen i spørsmålene og avkle dårlige argumenter fra de som legger seg flate for utbyggerne. Hvis dagens flertall i KBU hadde fått styre i New York ville Ydstebø & Co blitt tilbudt å bygge ned både Central Park og Battery Park på spissen av Manhattan. Siden de bare styrer i Stavanger må de nøye seg med å bygge ned det som kunne blitt Stavangers Central Park. For å si det i Mímirs språkdrakt: Stavanger «føkkings» bystyre trenger nytt blod.

Med mitt borgerlige utgangspunkt er utvalget av partier med en fornuftig tilnærming til utbyggingen mellom Paradis og Strømsbrua begrenset. Derfor blir det Venstre for meg denne gang. Men Mímir skal få en personstemme.

Publisert: