Norge bør bruke mer penger på landbruksbistand

DEBATT: Sentralt i arbeidet med avskaffelse av sult, bedre ernæring og bærekraftig matproduksjon står effektivisering av verdikjeden landbruket i Sør. Det vil både redusere sult og importavhengighet.

Når man skal nå de aller fattigste, som bor på landsbygda i lav- og mellominntektsland, er direkte satsing på landbrukssektoren og småbønder helt essensielt for å bekjempe sult.

Debattinnlegg

  • Christian Anton Smedshaug
    Statssekretær Klima- og miljødepartementet
  • Bjørg Sandkjær
    Statssekretær for utvikling i Utenriksdepartementet
Publisert: Publisert:

Russlands invasjon av Ukraina har økt de allerede høye matprisene globalt. Afrikanske land importerer mat for 50 milliarder USD i året. Antall fattige og antall som sulter har økt med flere hundre millioner mennesker som følge av covid-19-pandemien. Videre økning i matprisene skyver enda flere mennesker ut i sult og fattigdom.

Samtidig er det stort potensial for å produsere mer mat og øke matsikkerheten på det afrikanske kontinentet og andre områder i Sør. Lykkes vi ikke med det, vil stater blir svakere, det globale fellesskap svekket, og mennesker bli presset bort fra sine hjem og ut på flukt.

Vi kan bidra med såkorn og gjødsel

Sult er i stor grad et fattigdomsproblem og jordbruk er avgjørende for å hindre både sult og fattigdom. Flertallet av de som sulter er selvbergingsbønder og knapt nok det. Mange av dem er undersysselsatt. Bruk av jorda er det beste alternativet de har, men de sliter med å produsere nok mat til seg selv og familien. Dette systemet må forbedres slik at flere kan skape seg et levebrød der de bor, noe som igjen vil lette presset på allerede pressede byer. For å få dette til bør dagens selvbergingsbønder produsere mer og bedre med utgangspunkt i lokale ressurser og bedre agronomi. Mange steder vil også mineralgjødsel være nødvendig. Her kan Norge bidra blant annet med å støtte tilgang til såkorn og frø, gjødsel, bedre dyrkingsmetoder. Bedre lagerordninger og foredlingsindustri vil øke verdiskapingen og bidra til en nødvendig verdikjedetenkning og styrket matsikkerhet.

Landbrukssektoren spiller en nøkkelrolle for den økonomiske utviklingen i fattige land. Verdensbanken påpekte under forsyningskrisen 2008–2012 at bistand til jordbruket var det mest effektive for økonomisk utvikling. Samtidig er lav levestandard og matusikkerhet viktige årsaker til utvandring og konflikter. Da er det et paradoks at den norske landbruksbistanden ikke har vært høyere, men under denne regjeringen øker den. Norsk landbruksbistand var på sitt høyeste på 1970-tallet og utgjorde da omkring 30 % av bistandsbudsjettet. Siden da har den norske bistanden til landbruk gradvis blitt redusert til under 5 % av bistanden i 2020. Mange utviklingsland har til dels fulgt den samme trenden.

Afrikansk satsing på landbruk

Dette er nå i ferd med å snu og en del afrikanske land øker satsingen på jordbruk. Den Afrikanske unionen har satt i gang en storstilt satsing på klimasmart landbruk, og Den afrikanske utviklingsbanken øker støtten til matproduksjon. Dette kontinentet trenger en landbruksrevolusjon fra jord til bord. Et element er redusert matsvinn. Her hjemme skjer det meste av matsvinnet hos forbrukere som har kjøpt mer enn de spiser opp. I Sør skjer mesteparten av svinnet i starten av verdikjeden, det vil si hos bonden som mangler lager, transport, og utfører for lite konservering og bearbeiding. Mer effektiv utnyttelse av lokalt produsert mat, minsker dessuten avhengighet av importert mat i en urolig verden. Med økende klimaendringer og en mer sårbar matproduksjon vil det være helt nødvendig å styrke både produksjon og lagerhold globalt og ikke minst i Sør.

Et kinderegg i bistandsarbeidet

Sammenhengene mellom matproduksjon, ernæring, innsatsen for skogbevaring og arbeidet med helse og utdanning er klare. Når man skal nå de aller fattigste, som bor på landsbygda i lav- og mellominntektsland, er direkte satsing på landbrukssektoren og småbønder helt essensielt for å bekjempe sult. I tillegg vil økt produktivitet spare arealer og hindre avskoging. God landbruksbistand er et kinderegg i utviklingspolitikken.

Kvinner er særlig viktige fordi de produserer størstedelen av hva som spises lokalt. Bedre likestilling er ikke bare bra for både kvinner og samfunnet de er en del av, det vil også bedre matsikkerhet og gi barn bedre oppvekstvilkår.

I dag øker antallet mennesker som legger seg sultne, klimaet er i endring og matusikkerheten øker. Norge vil derfor styrke satsing på jordbruk, slik at flere ikke bare kan brødfø seg selv og familien, men også selve overskuddet. Slik vil flere få både mat i magen og penger i lomma.

Landbrukssektoren spiller en nøkkelrolle for den økonomiske utviklingen i fattige land.
Publisert:
  1. Landbruk
  2. Norsk
  3. Sult
  4. landbruk
  5. Jordbruk

Mest lest akkurat nå

  1. Rebwar reddet svigerinnen fra drukningsdøden

  2. – Jeg vet at det var kunder som ikke gikk til meg og handlet fordi jeg var homofil

  3. Alt du trenger å vite om Gladmatfestivalen

  4. Ungdommer hedret Marte (19) og Tor Martin (19) med bilkortesje: – De var så forelska

  5. Hvorfor rasere naturen når det har null effekt på verdens klima?

  6. Ny frist for SAS og pilotene – ingen streik onsdag