Regjeringsskifte for samfunnets sårbare barn

DEBATT: Når nesten hver tredje medarbeider i barnevernet slutter årlig, er det så bekymringsfullt at man kanskje kan rettferdiggjøre å benytte et ord som krise for å beskrive situasjonen.

«Vi vet allerede hvor det svikter. Det er ikke flere utredninger vi trenger. Det er handlekraft», skriver Ine Haver om situasjonen i barnevernet.

Debattinnlegg

  • Ine Haver
    Ine Haver
    Klinisk sosionom, kommunestyremedlem i Stavanger (Ap)
Publisert: Publisert:

En undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå avdekket at drøyt 30 prosent av alle ansatte i den norske barneverntjenesten sluttet i løpet av ett år fra 2010 til 2011. I 2017 fant Bufdir ut at situasjonen fortsatt var like ille. Dersom det nå blir et regjeringsskifte, går det an å håpe at forholdene endelig skal bli bedre.

Å mene noe om norsk barnevern er nesten som å gå i krigen. Dette fordi det er menneskeliv som berøres og sterke følelser i sving. I mange tilfeller har voksne familiemedlemmer, barna og det offentlige ulike opplevelser av sakene.

Avdekke systemsvikt

I Norge blir gjort mye godt arbeid i barnevernet. Likevel hender det at det blir begått alvorlige feil. Dette er også dokumentert gjennom flere rapporter. En av dem er Svikt og svik (NOU 2017:12), en gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. I 2019 kom Statens helsetilsyn med en rapport der 106 barnevernssaker fra hele landet var gjennomgått.

Regjeringspartiene var ikke villige til å komme de barnevernsansattes ønsker i møte.

Målet med disse offentlige utredningene er å avdekke systemsvikt og undersøke kvaliteten på den barnevernfaglige praksisen i Norge. Et ideal må være at rettssikkerheten skal stå sterkt, og sikre et faglig forsvarlig barnevern som har bred tillit i befolkningen.

Les også

#heierna-aksjon tildelt Sosialarbeiderprisen 2019

Tid er vesentlig

Da vil selvsagt tid være vesentlig. De ansatte som jobber i systemet, må ha tid til se det enkelte barn og dets familie, og til å gjennomføre grundige undersøkelser. Deretter skal opplysningene og observasjonene dokumenteres, analyseres og sammenstilles. I et fagfelt i utvikling må også de ansatte få anledning til å innhente oppdatert kunnskap for å kunne være i stand til å ta gode faglige beslutninger til barnets beste.

I januar 2019 slo de ansatte i barneverntjenesten selv alarm gjennom grasrotaksjonen #heierna. Hovedbudskapet til regjeringen var at tjenesten trenger langt flere medarbeidere enn i dag. Mange blir utslitt av å stå i tidspresset alt for mange saker medfører, kravene de stiller til seg selv og ansvaret som følger med å jobbe med sårbare barn i mange saker med sterke følelser. Gjennom #heierna ba de ansatte om at staten gjennom overføringer sørget for å øremerke flere stillinger til barnevernet.

Regjeringspartiene var ikke villige til å komme de barnevernsansattes ønsker i møte. Bare noen måneder etter at de barnevernsansatte satte i gang sin grasrotaksjon, slo Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fast at barnevernet i Norge mangler 1250 ansatte for å innfri den foreslåtte normen om at hver saksbehandler ikke skal ha mer enn 15 saker. Heller ikke dette fikk regjeringen til å reagere.

Mye støtte

Tilbakemeldingene fra opposisjonspartiene var heldigvis annerledes. Derfra møtte vi som tok initiativ til #heierna, mye støtte. Dette kom til uttrykk både i form av skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, men etter hvert også i noen partiers program nå til valget.

De siste årene har Norge flere ganger blitt dømt i barnevernssaker som er brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Regjeringens løsning på problemene i barnevernet har vært å opprette et ekspertutvalg. Men vi vet allerede hvor det svikter. Det er ikke flere utredninger vi trenger. Det er handlekraft.

I det kommunale barnevernet utgjør de ansatte grunnmuren. Det er de som hver dag går på jobb og møter barn og familier i krise. Mennesker i en slik sårbar situasjon fortjener et barnevern som har tid til dem. For å sikre dette, kan vi ikke godta at enkeltansatte blir sittende med over 30 saker. Mange av sakene må de på grunn av bemanningssituasjonen gjerne håndtere alene. Det hjelper heller ikke at mange av problemstillingene de møter er svært komplekse.

Bekymringsfullt

Når nesten hver tredje medarbeider i en tjeneste som barnevernet slutter årlig, er det så bekymringsfullt at man kanskje kan rettferdiggjøre å benytte et ord som krise for å beskrive situasjonen. Dette handler både om politiske veivalg og om ledelse.

Vi snakker om samfunnets mest sårbare barn. Med et regjeringsskifte etter valget i september, tror jeg fremtiden vil kunne se lysere ut både for dem og de offentlig ansatte som ønsker å hjelpe dem til et bedre liv.

Les også

  1. #heierna-aksjon tildelt Sosialarbeiderprisen 2019

  2. Ine Haver blei funnen på gata i Sør-Korea. No lyttar Erna Solberg til henne.

  3. Høyre tenker feil om barnevern

Publisert:

Valg 2021 - diverse

  1. Hvem er fri i sine truser?

  2. – Mer skatter og avgifter med Solberg-regjeringen

  3. – Vil vi ha Forskjells-Norge?

  4. – Feil om unges representasjon og stemmegivning

  5. – Ønsker du endring, må du stemme på noe nytt

  6. – Satser på å utvikle gode lokalsamfunn over hele landet

  1. Valg 2021 - diverse
  2. Debatt
  3. Barnevern
  4. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
  5. Statens helsetilsyn