Verden trenger endring, ikke mer olje og gass

DEBATT: I Einar H. Årstads innlegg 10. juli gjentar han sitt forsvar for fortsatt produksjon av norsk olje og gass.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Når det gjelder dagens situasjon, er vi ganske enige: Verden er totalt hektet på energi, og per i dag er den i all hovedsak fossil. Det er heller ingenting som tyder på at verden er på vei til å innfri løftene i Parisavtalen, snarere tvert imot.

Også når det gjelder det såkalte grønne skiftet, har jeg problemer med å være uenig med Årstad: Per i dag famler verden med å gjøre de riktige valgene. Men hva er det som mangler i Årstad sin beskrivelse?

Noen som hører på IPCC?

I fjor slo del to-rapporten til IPCC, FNs klimapanel, ned i norske medier. Hva sier den? Den sier at vi absolutt må slutte med å slippe ut CO₂ fordi det på lengre sikt vil få fatale konsekvenser hvis vi ikke stopper.

Når Årstad skriver at vi ikke har alternativer, så er det igjen ikke helt uriktig, for utnyttelse av andre energikilder er umodent, sammenlignet med fossil energi, – men ifølge IPCC må vi likevel endre oss. Og her er vi ved sakens kjerne: Vi har ikke forstått alvoret. Vi er på overtid.

I 1072, samme år som Statoil ble opprettet, altså det som nå er Equinor, kom boken «Hvor går grensen?», på engelsk «Limits to growth». Den presenterte resultater fra datasimuleringer av forskjellige scenarioer for utviklingen i verden med hensyn på ressursbruk, befolkningsutvikling og forurensning frem mot år 2100. Hør Jørgen Randers snakke om dette i denne nylige podkasten fra NRK, Ekko på NRK Radio 1. juni. De fleste av scenarioene som ufortrødent fortsatte som før, viste ingen god utvikling, og det er urovekkende at nylige studier viser at vi er på den av utviklingsbanene som ligner på ett av scenarioene, det som ender med samfunnskollaps en gang mellom 2030 og 2050. Så når Årstad og andre hevder at endringer er meningsløse, kan jeg ikke si meg enig.

Kjøttvekta teller, men ...

Når Årstad trekker frem at vi er små i verdensmålestokk, kan jeg ikke si at han tar feil. Hvis bare Norge endrer seg, vil det ikke monne. Det er de store enhetene, som Kina, India, USA og EU. som teller. Men skal vi virkelig slå oss til ro med å bare gi opp?

Her har også Norge fremstilt oss selv som en ledestjerne innen bærekraft og miljøvern. Er det ett land som skulle ha råd til det, er det nettopp Norge, – så hvorfor ikke da virkelig gjøre en innsats? Og her har vi også et ris bak speilet som man burde være klar over.

Endringen vil komme

For meg som brenner for endring, går ting altfor sent. Men likevel, det er en helt annen oppmerksomhet om utfordringen nå enn for bare et par år siden. Nå er det fokus på det grønne skiftet overalt. Men Årstad har rett, per i dag er det fossilt brennstoff som holder alt sammen. Og akkurat nå overskygger krigen i Ukraina og en uavklart energisituasjon i Europa alt. Men endringen vil komme, det må den. For skal vi stole på IPCC, vil alt annet skade oss, – og verden har gradvis begynt å forstå dette.

Da vil det ha lønt seg å ha investert all den høyteknologiske kompetansen som dette landet faktisk besitter i fremtidens løsninger. Ikke låse oss fast i det som over tid vil ende opp som gårsdagens løsninger. Klart det vil koste, men vi har ikke noe alternativ, og vi har råd til det. Ellers vil det gå dårlig med Norges velstand, og miljøet i hele verden.

Tidligere innlegg i denne debatten:

• Einar H. Årstad: «Hvorfor rasere naturen når det har null effekt på verdens klima?»
• Daniel B. Sollien: «Ikke rasere natur, men olja må endre seg»
• Einar H. Årstad: «Verden trenger norsk olje og gass»